Jens Andreas Krogh
| Jens Andreas Krogh | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Jens Andreas Krogh fra sakristiet i Nesna kirke | |||
| Født | 10. jan. 1788 | ||
| Død | 30. juni 1859 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Far | Mathias Bonsach Krogh | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jens Andreas Krogh (født 10. januar 1788 i Lenvik, død 30. juni 1859 i Melhus[1]) var en norsk prest. Han var sokneprest i Kvæfjord, Nesna og Melhus.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jens Andreas krogh var sønn av Nord-Norges første biskop Mathias Bonsach Krogh og Nicoline Antonette Møldrup. Året etter at han ble født flyttet familien til Vågan i Lofoten da faren ble sokneprest og prost der. Fra 1798 var faren sokneprest på Ørlandet, før han flyttet til Belsvåg på Helgeland i 1804 etter å ha blitt oppnevnt til biskop i Hålogaland og sokneprest til Alstahaug.[2]
Jens Andreas Krogh tok studenteksamen i Trondhjem og ble cand.theol. 19. april 1809.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble sokneprest i Kvæfjord 23. oktober 1815, Nesna 23. august 1821 og endelig Melhus 15. mars 1841.[2]
Han var prest på Nesna i 20 år. I løpet av hans tid som sokneprest ble lokalt demokrati og lokalt selvstyre i form av formannskapslovene og -distrikt innført. Krogh gjorde en stor innsats for skolearbeid i Nesna, og var blant annet pådriver for at den første fastskolen ble bygd i 1823. Han var også den som fikk ansatt den senere stortingsmann Johan Augustinussen først som omgangsskolelærer og siden som kirkesanger og lærer.[3] Biskop Anton Christian Bang skrev om Krogh at allmuen på Nesna satte ham «meget høit, fordi han ikke brukte Papir på Prædikestolen men talte frit, "a Høve", ud av Hovedet».[4]
Ifølge Nesna bygdebok har det blitt hevdet at Krogh kunne være den som brakte det eneste kjente maleriet av Petter Dass fra Nesna til Melhus. Det henger i dag i Melhus kirke.[3]
Krogh var gift to ganger.
Han ble gift med Eilerine Christiane Brodtkorp (10. januar 1797–4. mars 1829) den 27. august 1816 i Vadsø. Bergwitz' slektstavle nevner syv barn ved navn, fire sønner og tre døtre.[2] I 1964 ble gravsteinen hennes funnet forbindelse med vegbygging på Nesna. Siste del av innskriften lyder «6 Børn efterlever hende. 3 sønner, 3 døtre. 3 børn ere døde før henne.»[3]
Kroghs andre ekteskap var med den 18 år yngre Dorothe Autonette v. Hadeln Christensen (10, januar 1806 – 23. april 1888), datter av handelsmann Anders Christensen i Husby på Tomma. De ble gift 5. januar 1830, og fikk ingen barn.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Melhus kirkebok 1852–1861, s. 384
- ^ a b c d Bergwitz (1902) ss.58–59
- ^ a b c Jenssen (1998) ss.84–85
- ^ Bang (1909) s.26
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bang, Anton Chr. (1909). Erindringer. Kristiania: Gyldendalske Boghandel.
- Bergwitz, Joh. K. (1902). En slægttavle med biografiske oplysninger om Trulseslægten Krog, den største af de mange norske uadelige familier Krog. Kristiania.
- Jenssen, Øyvind (1998). Nesna bygdebok bind 2, 1800-1920. Nesna: Nesna kommune. ISBN 8299403812.