Jan Baalsrud
| Jan Baalsrud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. desember 1917 Oslo |
||
| Død | 30. desember 1988 Kongsvinger |
||
| Troskap | Norge |
||
| Tjenestetid | 1940–1944 | ||
| Rang | Fenrik | ||
| Enhet | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Order of the British Empire |
||
Jan Baalsrud (født 13. desember 1917 i Oslo, død 30. desember 1988) var under andre verdenskrig fenrik i Kompani Linge.
Innhold |
Biografi[rediger]
Baalsrud tok svennebrev som geodetisk instrumentmaker i 1939. Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok han som sersjant i kampene i Østfold. Han var med de norske styrkene som trakk seg tilbake over grensen til Sverige, og ble internert i Filipstad.
Baalsrud ble i Sverige som norsk flyktning etter at de internerte nordmennene fikk vende tilbake til det okkuperte Norge sommeren 1940. Han ble kurer mellom Norge og Sverige for den britiske legasjonen i Stockholm. Høsten 1940 ble han arrestert av svensk politi og dømt til fengsel for spionasje. I 1941 ble han utvist fra Sverige, og tok seg via Sovjetunionen, Afrika og USA til England, der han ble medlem av kompani Linge.
Baalsrud er mest kjent for sin dramatiske flukt fra Rebbenesøya i Karlsøy kommune til Sverige våren 1943, etter et mislykket landingsforsøk med fiskeskøyta MK «Brattholm» som hadde kommet fra Shetland (Operasjon MartinRed). Rebbenesøya ligger ved Ringvassøy nord for Tromsø. Oppdraget var å organisere sabotasjegrupper langs kysten. I tillegg hadde de med sabotasjeutstyr som skulle brukes til å ødelegge tyskernes forlegning på Bardufoss. Mens båten 29. mars 1943 lå i Toftefjord på nordøstsiden av Rebbenesøya ble gruppen ombord angitt av en handelsmann og deretter overrasket av en tysk patruljebåt som ble sendt til stedet. Linge-karene gikk i lettbåten og sprengte Brattholm. Under sprengningen sank lettbåten, og de som var ombord måtte svømme til lands. En mann ble skutt på stedet og en ble såret og døde på vei til Tromsø. En annen døde senere på St. Elisabeth hospital i Tromsø etter skader han var blitt påført ved tortur. De åtte andre ble tatt med til Tromsø der de ble forhørt og torturert av tyskerne før de ble skutt på Grønnåsen skytebane 2. april 1943. Baalsrud var den eneste som unnslapp, barbent og såret.
Baalsrud overlevde takket være utallige hjelpere underveis som pleiet ham og fraktet ham videre stykke for stykke mot friheten. Han pådro seg alvorlige frostskader i føttene underveis, og måtte blant annet dras i pulk gjennom bratt fjellterreng i Manndalen i Kåfjord. Etter over to måneder på flukt og i skjul for okkupasjonsmakten kom han seg inn i Sverige 1. juni 1943. På grunn av skadene han pådro seg, ble han delvis invalidisert og kom aldri igjen i aktiv tjeneste. Flukten er skildret i boken Ni liv av David Armine Howarth og i en filmatisering av Arne Skouen.
Etter krigen arbeidet Baalsrud som instrumentmaker. Han ble formann i Krigsinvalideforbundet, og ble for sin innsats utnevnt til æresmedlem av forbundet i 1964. Han døde 30. desember 1988 på Bæreia Krigsinvalidehjem, Kongsvinger. Han er gravlagt i Manndalen.
Utmerkelser[rediger]
- St. Olavsmedaljen med ekegren
- Medlem av Order of the British Empire (MBE)
- Æresmedlem i Krigsinvalideforbundet
Ettermæle[rediger]
- Baalsrudmarsjen følger hvert år i løpet av en uke Jan Baalsruds 200 kilometer lange fluktrute.
- Jan Baalsruds plass ble åpnet i Kolbotn sentrum i 2008.
Teater[rediger]
30. mars 2008 satte Ferske Scener opp premiereforestillingen av Over grensen, myten om Jan Baalsruds flukt, av dramatikeren Bjarne Hobberstad Johnsen på Rådstua Teaterhus i Tromsø.
Litteratur[rediger]
- David Howarth: We Die Alone, 1955
- Tore Haug og Astrid Karlsen Scott: Jan Baalsrud og de som reddet ham, Gyldendal, 2001
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, bind II, Gyldendal, 1948
Se også[rediger]
- Ni liv, bok og film om Jan Baalsruds flukt
- Over grensen, skuespill om Jan Baalsruds flukt
