Jamestown
- Se også Jamestown (St. Helena)
Jamestown var en landsby ved James-elven i Virginia, rundt 70 kilometer sørøst for Richmond. Både elven og bosetningen i 1607 ble oppkalt etter kong Jakob I som nylig hadde overtatt den engelske tronen. Bosetningen i Jamestown ble den første permanente engelske kolonien i den nye verden som overlevde.
1607: Første bosetning[rediger | rediger kilde]
Jamestown ble grunnlagt i 1607 av London Virginia Company. Tre skip, Susan Constant, Godspeed og Discovery ankom Jamestown 14. mai med 104 menn og gutter som begynte den første permanente engelske bosetning i Nord-Amerika. Nybyggerne bestod hovedsakelig av engelske bønder og polske skogsarbeidere som var blitt hyret i Preussen. Da de ankom, åpnet de hemmelige ordrer fra Virginia Company som nominerte John Smith som en av rådsherrene. Smith var blitt arrestert på reisen over av admiral Christopher Newport for mytteri og skulle henges, men ble satt fri etter at ordrene ble åpnet.
Til tross for at Jamestown Island er et myrområde, valgte mennene fra Virginia Company å bosette seg der. De mente at de da var langt nok inne i landet til å unngå kontakt og konflikt med den spanske flåte og samtidig at elven var dyp nok til at de kunne ankre sine skip og ha en enkel og rask utseiling dersom det ble nødvendig.
De hadde bare vært i Jamestown i mindre enn to uker da de ble angrepet av Paspahegh-indianere den 26. mai. En av nybyggerne ble drept i angrepet, og elleve andre ble såret. Innen 15. juni fullførte nybyggerne et trekantet fort i Jamestown og én uke senere seilte Newport tilbake til London med Susan Constant, lastet med svovelkis og jord.
Edward Maria Wingfield ble utnevnt til den første president for kolonien, og forble i den stillingen til september. Da ble han kjent skyldig i å ha bakvasket andre, og ble avsatt. John Ratcliffe ble valgt til å overta. Ett år senere ble John Smith valgt som Ratcliffes etterfølger. Han var så president inntil han ble skadet i 1609. Da ble Ratcliffe president igjen. Men kort etter ble han tatt til fange av høvding Powhatan og torturert i hjel av kvinner fra Powhatan-stammen. Vinteren 1609-10 var en sultetid i Jamestown.
Nybyggerne som kom over på de tre første skipene, var ikke så godt rustet for de livsvilkår som de fant i Jamestown og mange led av saltvannsforgiftning. De fikk infeksjoner, feber og dysenteri. Smith ble skadet da hans kruttpose eksploderte og ble sendt tilbake til England. Der forfattet han A True Relation om sine opplevelser i Jamestown og The Proceedings of the English Colony of Virginia. Offentliggjørelsen av denne boken førte til en fornyet interesse for kolonien. Da nybyggerne var nær ved å gi opp og begynte å legge planer om å oppgi Jamestown i 1610, ankom det en ny guvernør, Lord de la Warr. Han tvang de gjenlevende 90 bosetterne til å bli.
Mens han var president for kolonien, ledet Smith en matsankingsekspedisjon opp til Chickahominy-elven. Hans menn ble overfalt av indianere, og flere ble drept. Da bandt Smith sin indianske veiviser foran seg for å bruke ham som skjold. Smith ble likevel fanget av Opchanacanough, halvbror til høvding Powhatan. Han gav høvdingen et nytt kompass og det gjorde at indianerne bestemte seg for å la Smith leve. Men da han ble ført foran høvding Powhatan, bestemte høvdingen seg likevel for å henrette ham. Henrettelsen ble forhindret av Powhatans unge datter, Pocahontas, som opprinnelig het Matoaka. Hennes kallenavn betyr «den lekne».
Selv om Pocahontas' liv fra nå av ble knyttet til engelskmennene etter dette første møtet, hadde hun ikke noe forhold til Smith. I løpet av vinteren 1608, etter at Jamestown hadde brent ned, brakte Pocahontas mat og klær til kolonistene. Hun forhandlet senere med Smith om løslatelse av indianere som var blitt fanget av nybyggerne under et raid for å få tak i engelske våpen. Pocahontas konverterte til kristendommen og tok navnet Rebekka i 1613. Hun hadde fått sin trosveiledning av pastor Alexander Whitaker, som hadde ankommet Jamestown i 1611 for å grunnlegge den presbyterianske kirke i Virginia. Hun giftet seg med nybyggeren John Rolfe den 24. april 1614. Innen to år dro de til London hvor Pocahontas døde i Gravesend 17. mars 1617.
Rolfe var kommet til Jamestown i 1609 etter at skipet Sea Venture hadde grunnstøtt ved Bermuda. Denne grunnstøtingen kan ha inspirert William Shakespeares «Stormen» gjennom en loggbok av kaptein Samuel Jordan. De satt fast på et rev utenfor Bermuda, og de 150 ombord bygde to båter av vrakrestene. Så seilte de med båtene, Deliverance og Patience, opp til Jamestown. Der fant de kolonien i ruiner og praktisk talt forlatt frem til de la Warr ankom.
Oppgangstider[rediger | rediger kilde]
Rolfe var den første som lyktes i å dyrke tobakk i Jamestown. Tobakk som ble dyrket i Virginia før dette, Nicotiana Rustica, var ikke populær i Europa. Men Rolfe hadde tatt med seg noen frø av Nicotiana Tabacum fra Bermuda. Kort tid etter at han ankom, døde hans første kone etter å ha født en datter i Bermuda som ikke levde lenge nok til å se Virginia. Selv om de fleste ikke ville arbeide på tobakksmarkene, klarte Rolfe å skape seg en formue ved tobakksdyrking. Da han dro til England med Pocahontas, var han en rik mann. Paret hadde fått en sønn, Thomas. Da Rolfe kom tilbake til Jamestown etter Pocahontas' død, forble Thomas i England.
Rolfe giftet seg med Jane Pierce da han kom tilbake til Jamestown og fortsatte å foredle tobakken. Resultatet var at da han døde i 1622 var Jamestown en blomstrende produsent av tobakk. Befolkningen hadde allerede overskredet 4000. Tobakksdyrkingen førte til at de første av koloniens første svarte kontraktstjenere ble bragt dit. Det kom samtidig kvinner fra England i 1619.
Samme år møttes Burgesses-forsamlingen, den første lovgivende forsamlingen av valgte representanter i Amerika, i kirken i Jamestown. Deres første lov var å fastsette minimumspris for salget av tobakk. I 1622 drepte opprørere ledet av Opechancanough nesten 400 nybyggere. Jamestown ble spart fra ødeleggelsene fordi en indianergutt ved navn Chanco hadde rukket å advare Richard Pace, en nybygger som var ankommet omkring 1613. Etter å ha sikret seg selv og sine naboer på sørsiden av James-elven, tok Pace en kano over elven for å advare Jamestown som så vidt unngikk ødeleggelse. Ett år senere arbeidet William Tucker og dr John Potts frem en fredsavtale med Powhatan-indianerne. For å besegle den foreslo de en skål. Men de hadde forgiftet spriten. 200 indianere ble drept av giften og 50 flere ble slaktet av kolonistene.
I 1624 mistet Virginia Company sin kontrakt og Virginia ble en kronkoloni.
Koloniperioden[rediger | rediger kilde]
I 1670-årene var guvernøren i Virginia sir William Berkeley som tjente i sin andre periode i embetet. Berkeley hadde tidligere vært guvernør i 1640-årene og var en akademiker og forfatter av skuespill, i tillegg til å være veteran fra den engelske borgerkrigen. Han var over sytti år gammel. I midten av 1670-årene ankom en ung inngiftet fetter av ham, Nathaniel Bacon jr, i Virginia, sendt av faren i håp om at han ville modnes. Selv om han var lat, var Bacon intelligent, og Berkeley gav ham et landområde og en plass i kolonirådet i Virginia.
Doeg-indianerne raidet plantasjen til Thomas Mathews i juli 1675 for å få betaling for flere saker som Mathews hadde skaffet seg fra stammen. Flere indianere ble drept i raidet og kolonistene raidet så susquehanaugene som hevn. Dette førte til indianer-raid i stor skala. Berkeley forsøkte å roe situasjonen, men mange av kolonistene nektet å høre på ham og Bacon så bort fra en direkte ordre og fanget noen appomattox-indianere.
Etter etableringen av den lange forsamling i 1676 ble krig erklært mot alle fiendtlige indianere, og handel med indianerstammer ble regulert, noe som ofte ble sett på av kolonistene som favorisering av Berkeleys venner. Bacon og hans tropper satte seg fast ved Henrico til Berkeley ankom og Bacon og hans menn flyktet. Berkeley erklærte dem da for opprørere og tilbød benådning til dem som returnerte til Jamestown fredelig.
Bacon ledet utallige raid på indianere som var vennlige ovenfor kolonistene i et forsøk på å ta Berkeley. Guvernøren tilbød ham amnesti, men Burgesse-huset nektet og insisterte på at Bacon måtte anerkjenne sine feilgrep. Omtrent samtidig ble Bacon faktisk valgt til Burgesse-huset og møtte i sammenkomsten i juni 1676 hvor han ble tatt til fange, unnskyldt og benådet av Berkeley.
Bacon forlangte en kommisjon, men Berkeley nektet. Bacon og hans støttespillere omringet statshuset og truet med å begynne å skyte Burgessene dersom Berkeley ikke fikk kommisjonen som general over alle styrkene mot indianerne. Berkeley gikk til slutt av og forlot Jamestown. Han forsøkte et kupp en måned senere, men lyktes ikke. Berkeley lyktes derimot i september, og Bacon befestet området for en beleiring som resulterte i at han brente ned Jamestown 19. september 1676. Bacon døde 26. oktober og liket antas å ha blitt brent. Berkeley hengte hovedlederne av opprøret og ble avløst som guvernør og returnerte til London hvor han døde i juli 1677.
Den første fasen av historien til Jamestown i 1699 da det ble vedtatt å ikke gjenoppbygge statshuset som brant ned i 1698, men i stedet akseptere et forslag fra studenter ved College of William and Mary om å flytte hovedstaden i Virginia til et høyereliggende område rundt 20 km unna hvor deres skole lå, Middle Plantation, som snart ble omdøpt til Williamsburg.
1700-tallet[rediger | rediger kilde]
På grunn av flyttingen av hovedstaden til Williamsburg, begynte Jamestown å sakte forsvinne. Innen 1750-årene var området eid og kultivert hovedsakelig av familiene Travis og Ambler.
1800-tallet[rediger | rediger kilde]
Under den amerikanske borgerkrigen okkuperte konføderasjonens William Allen, som eide Jamestown-øya, i 1861 Jamestown med tropper han opprettet på egen bekostning med formålet å blokkere James-elven og dermed beskytte Richmond mot unionens marine. Han fikk snart selskap av løytnant Catesby ap Roger Jones som hadde tilsyn med byggingen av batterier og utførte utrustningen og våpentester for det første konføderate «ironclad», CSS Virginia (tidligere kjent som Merrimac) på stedet. Innen slutten av 1861 hadde Jamestown en styrke på 1200 menn som ble supplert tidlig i 1862 av en artilleri-bataljon. Halvøya ble forlatt av Konføderasjonen etter at unionens styrker landet ved Yorktown under general George B. McClellan i april.
Etter at stedet havnet i føderale hender ble Jamestown et møtested for rømte slaver som brant ned Ambler-huset, en plantasje fra det 18. århundre som sammen med den gamle kirken var de få gjenværende tegnene på Jamestown. Da Allen sendte menn for å vurdere skadene sent i 1862, ble de drept av tidligere slaver. Hovedsakelig hadde ikke Jamestown en aktiv rolle i borgerkrigen, selv om begge sider brukte den til avledningsmanøvrer.
1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Utstillingen i Jamestown i 1907[rediger | rediger kilde]
Utstillingen i Jamestown i 1907 var en av de mange verdensutstillingene som var populære i USA tidlig i det 20. århundre. Tidlig i århundret, ettersom 300-års jubileet for grunnleggelsen av Jamestown i 1607 nærmet seg, begynte ledere i Norfolk, Virginia, en kampanje for å ha en feiring der.
Ingen trodde at det faktiske isolerte og lenge forlatte opprinnelige stedet ville være egnet siden Jamestown-øya ikke hadde noen fasiliteter for store folkemengder, og festningen som huset bosetningen i Jamestown var antatt å ha blitt slukt av James-elven for lenge siden.
Det ble bestemt at den internasjonale utstillingen skulle plasseres på det 1,6 km lange området foran Sewell's Point nær munningen av Hampton Roads. Utstillingen i Jamestown ble holdt der fra 26. april til 1. desember 1907.
Kolonihistorisk nasjonalpark[rediger | rediger kilde]
Det finnes nå en kolonihistorisk nasjonalpark i Jamestown på et 91 100 m² stort område på den vestlige delen av Jamestown-øya. Området ble i 1893 gitt til Association for the Preservation of Virginia Antiquities («Foreningen for bevaring av fortidsminner i Virginia», fra 2003 kalt Preservation Virginia). Før dette hadde det sett en bosetning, et opprør (i 1676) og et slag under borgerkrigen. I 1934 fikk parken de resterende 6,1 km² av øya og innledet et samarbeid med foreningen for å ta vare på og presentere området til besøkende gjennom undervisning.
2000-tallet[rediger | rediger kilde]
I 2006 kom det ut en film om koloniseringen av landsbyen, The New World, skrevet og regissert av Terrence Malick. Den skildrer forholdet mellom kaptein John Smith (spilt av Colin Farrell) og Pocahontas.
I 2007 var det 400-årsjubileum for grunnleggelsen av bosetningen i Jamestown.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- William M. Kelso, Jamestown Rediscovery II (APVA, 1996)
- William M. Kelso, Nicholas M. Luccketti, Beverly A. Straube, Jamestown Rediscovery III (APVA, 1997)
- William M. Kelso, Nicholas M. Luccketti, Beverly A. Straube, Jamestown Rediscovery IV (APVA, 1998)
- William M. Kelso, Nicholas M. Luccketti, Beverly A. Straube, Jamestown Rediscovery V (APVA, 1999)
- William Kelso, Beverly Straube, Jamestown Rediscovery VI (APVA, 2000)
- David A. Price, Love and Hate in Jamestown (Alfred A. Knopf, 2003)