Saab 39 Gripen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
JAS 39 Gripen
JAS 39 Gripen
Informasjon
Rolle Multirolle jagerfly
Produsent Saab AB og BAE
Første flyvning 9. desember 1988
Introdusert 9. juni 1996
Status Aktiv tjeneste og i produksjon
Brukes av Svenska flygvapnet
Sør-Afrika
Thailand
Tsjekkia
Ungarn
Enhetspris US$ 25 millioner (1998)
US$ 45–50 millioner (2006)

Saab JAS 39 Gripen er et svensk multirollejagerfly som er produsert av det svenske teknologiselskapet Saab. Flyet er i tjeneste hos det svenske flyvåpenet, Tsjekkia, Ungarn, Sør-Afrika og Thailand, og er også bestilt av Sveits og Brasil.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Gripen fra Tsjekkia.

Gripen har blitt konstruert med hovedfokus på jageroppdrag som stiller høye krav til ytelse, fleksibilitet, effektivitet og gode overlevelsesevner i luftkamp. JAS står for Jakt (jager), Attack (angrep) og Spaning (rekognosering), noe som gir en god indikasjon på hvilke roller Gripen er ment å fylle. Ordet gripen er for øvrig bestemt form av fabeldyret griff. Kombinasjonen av deltavinge og canardvinge gir Gripen gode ytelser ved avgang og landing. I tillegg er flyet naturlig ustabilt, noe som gir svært gode manøvreringsegenskaper, men dette medfører samtidig at flyet er avhengig av at canardvingen styres av datamaskin.

Gripen er langt mer fleksibel enn tidligere generasjoner svenske kampfly, og driftskostnadene er kun rundt 2/3 av det som gjaldt Saab 37 Viggen. Flyet er også billigere å produsere, og ny teknologi gir det langt bedre ytelse enn eldre fly.

Gripen har innebygget elektronikk for elektronisk krigføring, noe som gjør det mulig å øke lasten uten å miste disse egenskapene til selvforsvar.

Muligheten for å kunne benytte små flyplasser er viktig for det svenske flyvåpenet, som har brukt mange riksveistrekninger som beredskapsflyplasser med bemanning fra lokalområdet. Kravene til Gripen var at flyet skulle klare å ta av fra, og lande på 800 meter lange rullebaner. Tidlig under utviklingen ble alle flygninger fra Saabs flyplass i Linköping utført innenfor et 9 × 800 meter startområde som var malt på rullebanen. Bremseavstanden blir kraftig redusert som følge av at canardvingene kan vippes framover og nedover, noe som fungerer som luftbremser og skaper turbulens som reduserer hovedvingenes løft, og dermed øker bremseeffekten for hjulene.

Under designstudiene ble flere skrogtyper studert. Saab bestemte seg til slutt for et naturlig ustabilt design med canardvinger, for best mulig ytelse. Ustabiliteten ivaretas av datamaskiner som hele tiden justerer canardvingeflatene slik at flyet holder seg i ønsket stilling. Et problem med denne konfigurasjonen er at flyet ikke kan fly uten hjelp av datamaskiner. Flyet er derfor utstyrt med en rekke reservesystemer, som kan ta over hvis hovedsystemet skulle svikte. Canardvingene gir mulighet for krappere svinger. I tillegg reduserer de luftmotstanden, noe som gjør flyet raskere, gir det lenger rekkevidde og gjør det mulig å ta større last. Canardvingene beholder egenskapene i overlydshastighet bedre enn tradisjonelle ror.

Gripen er allerede i operativ drift i det svenske flyvåpenet, som har bestilt 204 fly (inkludert 28 tosetere). Tsjekkias og Ungarns flyvåpen har bestilt 14 fly hver. Disse to landene er de første innenfor NATO til å benytte Gripen. Sør-Afrika har bestilt 28 fly. I tillegg er Gripen et av mange fly som blir brukt av Empire Test Pilots' School, som en avansert jetplattform til bruk av testpiloter over hele verden.

BAE Systems[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble Saab Military Aircraft og British Aerospace (nåværende BAE Systems), enige om et samarbeid. De startet et joint ventureselskap som ble kalt Saab-BAe Gripen AB, som hadde som formål å tilpasse, produsere, markedsføre og støtte Gripen på det internasjonale markedet. Samarbeidet skulle dra fordel av BAes globale markedserfaring. BAe konstruerte også en forbedret vinge som de selv produserte, og de har også produsert rundt 45 prosent av eksport-flyskrogene. BAe så også Gripen som et produkt som passet godt inn i porteføljen deres, som inkluderer BAe Hawk, Panavia Tornado og Eurofighter Typhoon. Dette samarbeidet ble utvidet i 2001, da de stiftet det nye selskapet Gripen International for samme formål.

I desember 2004 ble SAAB og BAE enige om at SAAB skulle ta over hele ansvaret for markedsføringen av Gripen fra januar 2005, grunnet SAABs økte muligheter til markedsføring til eksportmarkedet.

Brukere[rediger | rediger kilde]

  • Thailand – Seks fly er bekreftet bestilt, to JAS39C og fire JAS39D. De første vil bli levert fra januar 2011
  • Ungarn – I alt 14 fly bestående av 12 JAS39C og to JAS39D. De siste ble offisielt mottatt 28. januar 2008.
  • Sør-Afrika – I alt 26 fly bestående av 17 JAS39C og 9 JAS39D. Leveransestart 2008.
  • Tsjekkia – Leier i alt 14 fly bestående av 12 JAS39C og to JAS39D.
  • Brasil – Kjøper i alt 36 fly bestående av 36 JAS39.

Spesifikasjoner (JAS 39 Gripen)[rediger | rediger kilde]

En svensk Gripen tar av.
Tekniske data
Mannskap 1–2
Lengde 14,1 m
Vingespenn 8,4 m
Høyde 4,5 m
Vingeareal 25,54 m²
Vekt (uten last) 6 620 kg
Vekt (med last) 14 000 kg
Motor 1 × Volvo Aero RM12 (GE F404) turbofanmotor med etterbrenner – 54 kN/80 kN (uten/med etterbrenner)
Ytelser
Maksimal hastighet Mach 2 (2 500 km/t)
Rekkevidde (kampradius) 1 200+ km
Marsjhøyde 15 000 m
Vingelast 341 kg/m²
Bevæpning
Kanon 1 × Mauser BK-27 27 mm kanon
Missiler Luft-til-luft: 6 × AIM-9 Sidewinder (svensk navn Rb-74) eller 6 × IRIS-T (svensk navn Rb-98) eller 4 × AIM-120 AMRAAM eller 4 × AIM-7 Sparrow (svensk navn Rb-71 Skyflash) eller 4 × MBDA MICA eller 4 × MBDA Meteor
Luft-til-bakke: AGM-65 Maverick (svensk navn Rb-75) eller KEPD 150
Anti-skip: RBS-15 Mark 2
Bomber Bombkapsel 90 og andre typer bomber med og uten laserstyring

Ulykker[rediger | rediger kilde]

I alle ulykkene har pilotene overlevd ved å skyte seg ut. Noen av de tidlige ulykkene fikk mye oppmerksomhet siden de ble tatt opp av fjernsynskameraer.

  • Den 2. februar 1989 havarerte et testfly i forbindelse med landing på Saabs flyplass i Linköping. Årsaken var at piloten og det datastyrte styresystemet kom i utakt med hverandre (såkalt pilot induced oscillation (PIO)), noe som resulterte i så kraftige rorutslag at flyet rollet til venstre og slo i bakken.
  • Den 8. august 1993 havarerte et fly under en flyoppvisning under Vattenfestivalen i Stockholm. Også her var problemer i samspillet mellom pilot og styresystem årsaken.
  • Den 20. september 1999 havarerte et fly i Vänern. Denne ulykken skyldtes trolig at flyet kom inn i turbulensen etter et annet fly.
  • Den 1. juni 2005 havarerte et fly i havet utenfor Blekinge. Årsaken var at flyet havnet i en situasjon man tidligere bare hadde trodd var teoretisk mulig, hvor luftstrømmen rundt vingene ikke ble påvirket av rorutslagene.
  • Den 19. april 2007 styrtet et fly ved Vidsel flyplass utenfor Älvsbyn i Norrbotten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]