Jacopo Peri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Jacopo Peri | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 20. august 1561 Roma |
||
| Død | 12. august 1633 (71 år) Firenze |
||
| Yrke | komponist | ||
| Nasjonalitet | italiensk | ||
| Også kjent som | Il Zazzerino (den langhårige) | ||
| Sjanger | renessansemusikk, barokkmusikk | ||
| Instrument | vokal | ||
| Aktive år | 1587 - 1633 | ||
Jacopo Peri (født 20. august 1561 i Roma, død 12. august 1633 i Firenze var en italiensk sanger og komponist i overgangen mellom renessanse og barokk. Han skrev det første verket av det man i dag kaller opera, Dafne (rundt 1597), og den første operaen som er bevart, Euridice (1600).
Innhold |
[rediger] Biografi
Peri var sannsynligvis født i Roma, men studerte i Firenze hos Cristofano Malvezzi. Der arbeidet han i en rekke kirker, både som sanger og organist. I 1587 ble han ansatt hos fyrstefamilien Medici som tenorsanger og utøver på klaviaturinstrumenter. Han ble utnevnt til kapellmester i 1591.
[rediger] Monodi og generalbass
Peri levde i en tid hvor monodien og generalbassen var på mote. Denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et taste- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt som gjorde at ordene og deres mening ble forståelige. Den nye musikken ble særlig pleiet og videreutviklet i hjemmet til greve Giovanni de Bardi som var spesielt opptatt av antikkens tragedier. Peri var en del av denne såkalte bardiske krets, en utvalgt krets adelig, diktere og musikere som kalte seg Florentiner Camerata. Som vanlig i lærde selskap på den tiden ble det holdt kunstfilosofiske samtaler, og i dette tilfellet munnet de ut i forsøk på blåse liv i de greske tragedier og antikkens musikk igjen.
[rediger] Operaen oppstår
Camerata Fiorentina visste at antikkens musikk måtte være monodisk, så hva lå nærmere enn å kombiner antikke temaer med monodisk musikk? Ut av eksperimentet - som sikkert ikke lignet antikkens musikk - oppsto operaen som kunstform.
Tidlig på våren 1598 ble det i huset til Jacopo Corsi oppført et musikkstykke som i dag regnes som den første operaen i musikkhistorien, La Dafne favola drammatica, dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Teksten var skrevet av dikteren Ottavio Rinuccini som også komponerte musikken til noen av sangene for å klargjøre sine intensjoner, men han overlot til Peri å fullføre. Musikken er gått tapt, men to tekstfragmenter fra et avskrift er bevart.
Den andre operaen kom til verden i forbindelse med Henrik IV av Frankrike og prinsesse Maria de' Medicis storslåtte bryllupsfest i Palazzo Pitti i Firenze: L'Euridice favola drammatica, dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Teksten var også denne gangen skrevet av Rinucci, og musikken av Peri. I forordet skriver Peri at deler av musikken er skrevet av Giulio Caccini. Her ble det brukt resitativer mellom ariaer og kor for å drive handlingen framover.
Den tredje operaen av Peri er La Flora o vero Il Natal de' Fiori, oppført 11. oktober 1628, også den i Palazzo Pitti i anledning Hertug Odoardo Farnese av Parma og Prinsesse Margherita av Toscanas bryllupsfest.
[rediger] Resitativet
Det grunnleggende nye er resitativet, hvor harmoniene begrenser seg til få grunnakkorder og med en bass som knapt beveger seg. Sangstemmene synger praktisk talt uten pause, dvs uten å bli avbrutt av instrumentalmusikk, og de få akkompagnerende instrumentene begrenser seg til cembalo og lutt.
En samling strofiske dikt er bevart etter Peri, Le Varie Musiche (1609), komponert i den nye monodiske stil på formene resitativ og solo-madrigaler.
Claudio Monteverdi overtok, utvidet og fullendte det komponistene i Camerata Fiorentina hadde påbegynt, og deretter bredte operaformen seg utover Italia fra Firenze og videre ut i Europa, hvor den siden har beholdt sin betydning.
[rediger] Verk
- "La Dafne favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener
- "L'Euridice favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener
- "La Flora o vero Il Natale de' Fiori"
- "Le Varie Musiche" a 1,2 e 3 voci con alcuni spirituali (1609)
