Jacopo Peri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacopo Peri
Jacopo Peri
Jacopo Peri framstiller den mytiske musikeren Arion; fra «femte intermedio» i La pellegrina, 1589[1]
Født 20. august 1561
Roma
Død 12. august 1633 (71 år)
Firenze
Yrke komponist
Nasjonalitet italiensk
Kallenavn Il Zazzerino (den langhårede)
Sjanger renessansemusikk, barokkmusikk
Instrument vokal
Aktive år 15871633

Jacopo Peri (født 20. august 1561 i Roma, død 12. august 1633 i Firenze) var en italiensk sanger og komponist i overgangen mellom renessanse- og barokkmusikk.

Peris dramatiske verk Dafne (rundt 1597) er det første eksempelet på det man i dag kaller opera. Han skrev også Euridice (1600), den første operaen som er bevart for ettertiden. Etter disse første famlende forsøkene skrev og oppførte Claudio Monteverdi den første operaen som utnyttet genrens fulle potensial, L'Orfeo (1607).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Peri var sannsynligvis født i Roma, men studerte hos Cristofano Malvezzi i Firenze. Der arbeidet han i en rekke kirker, både som sanger og organist. I 1587 ble han ansatt som tenorsanger og utøver på klaviaturinstrumenter ved fyrstefamilien Medicis hoff, og i 1591 ble han utnevnt til kapellmester. De tidligste verkene hans var leilighetsmusikk for teateret, intermedio og madrigaler.

Monodi og generalbass[rediger | rediger kilde]

Mellom 1577 og 1582 holdt en utvalgt krets adelige, diktere og musikere ukentlige møter med kunstfilosofiske samtaler i hjemmet til grev Giovanni de' Bardi. En av medlemmene i Camerata Fiorentina, som de kalte seg, Girolamo Mei, studerte antikkens musikk, og mente at antikkens dramaer ble sunget og ikke talt. Teorien er sannsynligvis feil, men forsøket på å gjenskape den «snakkesang» de trodde hellenerne brukte, ble impulsen som satte i gang utviklingen av resitativet.

I 1590-årene ble Peri kjent med Jacopo Corsi, tidens ledende musikkmesénen i Firenze. De var begge av den oppfatning at samtidens kunst var underlegen antikkens, og ville forsøkte å gjenskape de greske tragedier og antikkens musikk. Deres arbeid bygde på Camerata Fiorentinas første forsøk på å utvikle monodisk musikk og generalbass, og denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt som gjorde ordene og meningen forståelige.

Operaen oppstår[rediger | rediger kilde]

Tidlig på våren 1598 ble det i huset til Jacopo Corsi oppført et musikkstykke som i dag regnes som den første operaen i musikkhistorien, La Dafne favola drammatica, dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Teksten var skrevet av dikteren Ottavio Rinuccini, som for å klargjøre sine intensjoner komponerte musikken til noen av sangene, men han overlot til Peri å fullføre verket. To tekstfragmenter fra et avskrift er bevart, resten er gått tapt.

Den andre operaen ble til i forbindelse med Henrik IV av Frankrike og prinsesse Maria de' Medicis storslåtte bryllupsfest i Palazzo Pitti i Firenze: L'Euridice favola drammatica, dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Også denne gangen var teksten skrevet av Rinucci, musikken sto Peri for, men han skriver i forordet at deler av musikken er skrevet av Giulio Caccini. Resitativene ble plassert mellom ariene og korene, og ble brukt for å drive handlingen framover.

Den tredje operaen av Peri, La Flora o vero Il Natal de' Fiori, ble oppført 11. oktober 1628 i anledning hertug Odoardo Farnese av Parma og prinsesse Margherita av Toscanas bryllupsfest, også den i Palazzo Pitti.

Resitativet[rediger | rediger kilde]

Det grunnleggende nye er resitativet; akkompagnementet består bare av noen få grunnakkorder og bassen beveger seg knapt. Sangstemmene synger praktisk talt uten pause, dvs uten å bli avbrutt av instrumentalmusikk, og de få akkompagnerende instrumentene begrenser seg til cembalo og lutt.

En samling strofiske dikt er bevart etter Peri, Le Varie Musiche (1609), komponert i den nye monodiske stil på formene resitativ og solo-madrigaler.

Claudio Monteverdi overtok, utvidet og fullendte det komponistene i Camerata Fiorentina hadde påbegynt, og deretter bredte operaformen seg utover Italia fra Firenze og videre ut i Europa, hvor den siden har beholdt sin betydning.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • "La Dafne favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener
  • "L'Euridice favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener
  • "La Flora o vero Il Natale de' Fiori"
  • "Le Varie Musiche" a 1,2 e 3 voci con alcuni spirituali (1609)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Walter Hill, artikkelen «Florence, Musical Spectacle and Drama, 1570–1650» i Curtis Price, The Early Baroque Era..., s.134

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Guido Adler (red.), Handbuch der Musikgeschichte. Dtv, München 1975 (3 Bde.)
  • Wulf Konold, Claudio Monteverdi. Mit Selbstzeugnissen und Bilddokumenten ("Rowohlts Monographien; 50348). Rowohlt, Reinbek 2006, ISBN 3-499-50348-4.
  • Gerhard Nestler, Geschichte der Musik. Die großen Zeiträume der Musik von den Anfängen bis zur elektronischen Komposition. Schott, Mainz 2005, ISBN 3-254-08204-4.
  • Curtis Price (red.), The Early Baroque Era. From the late 16th century to the 1660s, The Macmillan Press Limited, London, 1993, ISBN 0-13-223793-8 (paperback)
  • Hugo Riemann, Carl Dahlhaus: Riemanns-Musik-Lexikon. Schott, Mainz 1972/75

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]