Jacobo Árbenz Guzmán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacobo Árbenz Guzmán
Født 14. september 1913
Quetzaltenango, Guatemala
Død 27. januar 1971 (57 år)
Mexico
Yrke Offiser
Parti PAR
Guatemalas president
19511954
Forgjenger Juan José Arévalo
Etterfølger Carlos Enrique Díaz de León

Jacobo Árbenz Guzmán (født 14. september 1913 i Quetzaltenango i Guatemala, død 27. januar 1971 i Mexico) var en guatemalansk sosialistisk politiker (PAR). Han var president i Guatemala fra 1951 til 1954, og ble avsatt i et kupp organisert av CIA. Kuppet hadde kodenavnet Operation PBSUCCESS. Arbenz ble erstattet av en militærjunta ledet av oberst Carlos Castillo Armas. Kuppet kastet landet ut i kaos og politisk uro i nærmere 36 år. Ved normaliseringen av landet i 1996 viste det seg at urolighetene hadde resultert i over én million flyktninger, 200 000 døde, et ukjent antall foreldreløse barn og enker, samt et betydelig antall ødelagte landsbyer.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Árbenz ble født i Quetzaltenango i Guatemala som sønn av en sveitsisk farmasøyt som hadde emigrert til Guatemala. Faren begikk selvmord mens Árbenz ennå var i barneårene. Árbenz gikk inn i hæren, studerte ved Guatemalas militærakademi og ble under-løytnant i 1935. Han vendte tilbake til militærakademiet i 1937 og tjenestegjorde som lærer i realfag og historie. I 1939 møtte han sin framtidige kone, Maria Cristina Vilanova, som var sosialist og som også påvirket Árbenz sterkt i denne retning. Maria var datter av en rik jordeier fra El Salvador og hadde svært stor innflytelse på Árbenz gjennom hele livet. Mye taler for at det var Maria som overbeviste han om å slutte seg til en gruppe venstreorienterte offiserer og fjerne diktator Jorge Ubico (1878–1946) i 1944. Etter kuppet mot Ubico tjenestegjorde Árbenz som Guatemalas forsvarsminister i Juan José Arévalos nye regjering.

Presidentskap[rediger | rediger kilde]

Árbenz kom til makten i mars 1951 etter et ordinært valg som også var det første fredelige valget i Guatemalas historie noensinne. I valgkampen framstod han som en reformator og fikk 60 % av stemmene etter å ha lovt å gjøre Guatemala til et økonomisk uavhengig, kapitalistisk land. Det han kalte «Guatemalas tradisjonelle koloniale underleggelse under USA», skulle reduseres kraftig. Árbenz' forgjenger, Juan José Arévalo, hadde begynt reformprosessen med flere reformer som åpnet for politisk deltakelse for alle i Guatemala. Arévalos innførte allmenn stemmerett og arbeiderrettigheter som truet makten til den tradisjonelle eliten, og som førte til mer enn tjue mislykkete kuppforsøk i hans regjeringstid.

Árbenz fortsatte Arevalos reformprosess og i juni 1952 iverksatte hans regjering en jordreform som var blitt formet etter USAs «Homestead Act» fra 1862. Den nye loven ga regjeringen rett til å ekspropriere ikke-oppdyrkete areal hos store plantasjeeiere. Jorden ble deretter utdelt til jordløse familier i et forsøk på å skape et land av selvstendige bønder, på samme måte som USA hadde gjort på 1800-tallet. Plantasjeeierne fikk kompensert etter den verdi som arealene hadde hatt ved skattefastsettelsen i 1952, og fikk betalt i statsobligasjoner med 3 % rente. Árbenz selv ga selv 680 hektar til jordreformen av egen eiendom.

United Fruit Company[rediger | rediger kilde]

Mens Árbenz' politikk ble hilst velkommen av jordløse og av størstedelen av Guatemalas befolkning, provoserte det de største jordeierne, mektige USA-selskap og fraksjoner innen militæret. For å svekke Arbenz hevdet deler av militæret at Árbenz var under innflytelse av kommunister. Dette medførte en del uro rundt om i landet. Oberst Carlos Castillo Armas iverksatte et kupp, men ble såret under forsøket og tilbrakte en tid i fengsel før han lyktes å unnslippe til Honduras der han ble tatt godt i mot av CIA.

Protestene mot Árbenz fra USA-selskapet United Fruit Company og det faktum at Árbenz ikke tok eksplisitt avstand til kommunismen, fikk CIA i 1951 til å utforme en plan under navnet PBFORTUNE. The United Fruit Company var Guatemalas største landeier og siden 85 % av deres areal stod udyrket, følte de seg særlig truet av Árbenz' jordreform. Ved skattefastsettelsen i 1952 hadde United Fruit bevisst underrapportert og underestimert verdien på sine arealer for å unngå skatt. I 1952 hevdet de at deres landområder kun var verdt $3 pr. acre. Da Árbenz – i tråd med United Fruit verdianslag – tilbød selskapet en kompensasjon på 3 dollar per acre, slo United Fruits kontra og hevdet at den reelle verdien lå på 75 dollar per acre, men blånektet samtidig på at de hadde fusket med den tidligere verdifastsettelsen.

United Fruit hadde også flere andre kort i ermet. Utenriksminister John Foster Dulles og hans bror, CIA-direktør Allen Welsh Dulles, hadde sterke band til United Fruit via sitt advokatselskap. President Dwight David Eisenhowers viseutenriksminister, Walter Bedell Smith hadde også nære bånd til United Fruit og hadde tidligere hatt en lederstilling i selskapet. Alle tre var også store aksjeeiere i United Fruit.

CIA griper inn[rediger | rediger kilde]

I 1952 ble Guatemalas Arbeiderparti legalisert og kommunister fikk etter hvert innflytelse i fagforeninger og bondeorganisasjoner, men ikke over Árbenz og landets politikk. I parlamentet hadde de kun 4 av i alt 58 representanter. I 1954 gledet Eisenhower-administrasjonen seg over å ha undergravd Mohammed Mossadegh-regjeringen i Iran gjennom en hemmelig operasjon. Kermit Roosevelt som var CIAs arkitekt bak kuppet i Iran, beskrev briefingen med utenriksminister Dulles på følgende måte: «Han virket nesten fra seg av glede. Øynene glitret, han malte som en stor katt. Det er helt klart at han ikke bare gledet seg over det han hadde hørt. Mine instinkter fortalte også at han planla noe.» (Kinzer, 2003)

I februar 1954 begynte CIA planleggingen av Operasjon WASHTUB. Den gikk ut på å plante sovjetiske våpen i Nicaragua i samarbeid med diktatoren og USAs nære medspiller, president Anastasio Somoza. Hensikten skulle være å «bevise» at Guatemala hadde bånd til Sovjetunionen. Etter denne løgnaksjonen fortsetter USA i mars 1954 med å manipulere organisasjonen OAS (Organisation of American States) til å fordømme kommunismen i Guatemala. The Council on Hemispheric Affairs

I mai 1954 ankommer tsjekkiske våpen til Guatemala med det svenske skipet «Alfhem». Det gir USA ytterligere vann på mølla. Eisenhower-administrasjonen rykker ut og påstår at våpenforsendelsen er det endelige bevis på at Árbenz har knyttet seg til Sovjetunionen. Dette ble kraftig imøtegått av Árbenz-regjeringen som hevdet at ingen andre enn Tsjekkoslovakia (trolig etter press fra USA) hadde vært villig til å selge våpen til Guatemala.

På dette tidspunktet blir Árbenz-regjeringen overbevist om at et USA-initiert kupp er under planlegging, og omtrent samtidig gir Eisenhower-administrasjonen klarsignal til CIA om å iverksette kuppet. Kodenavnet for operasjonen er PBSUCCESS og tar sikte på å styrte Árbenz. Etter spredte kamphandlinger der den unge og ennå ukjente Che Guevara deltar på Árbenz' side, valgte Árbenz-regjeringen å trekke seg etter at CIA-kontrollerte fly hadde bombet festningen Matamoros og flere av Árbenz' troppetransporter. Árbenz gikk av 27. juni 1954 og ble tvunget på flukt etter først å ha søkt tilflukt i den meksikanske ambassaden.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Etter et opphold i Mexico flyttet han og familien til Sveits. Den sveitsiske regjeringen ga han asyl forutsatt at han oppga sitt statsborgerskap i Guatemala. Árbenz nektet og flyttet til Paris og deretter til Praha. I Tsjekkoslovakia var myndighetene skeptisk til Árbenz. De fryktet at han ville kreve dem for penger som følge av dårlig kvalitet på våpnene de hadde solgt han i 1954. Etter kun tre måneder var derfor Árbenz på flyttefot igjen og denne gangen gikk turen til Moskva. Han prøvde en rekke ganger å vende tilbake til Latin-Amerika og fikk til slutt tillatelse til å bosette seg i Uruguay i 1957.

Etter den cubanske revolusjonen i 1960 ble han invitert av Fidel Castro til å flytte til Cuba. Árbenz takket ja til tilbudet, men ble raskt skeptisk til de cubanske myndighetenes politikk. I 1965 tok Arabella, Árbenz eldste datter og yndlingsdatter, livet av seg i Bogota i Colombia. Árbenz tok selvmordet hennes særdeles tungt. Han dro til Mexico for å gravlegge sin datter og valgte deretter å bosette seg i Mexico.

Árbenz døde 27. januar 1971 i sitt badeværelse. Dødsårsaken var enten drukning eller skolling av varmt vann med påfølgende sjokk og drukning. Omstendighetene rundt Árbenz' død er ennå uavklart. Mye tyder på at han ble myrdet, men hvem som stod bak ligger ennå i det skjulte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zinn, Howard A. (2005): «People's History of the United States: 1492 to Present», Harper Perennial Modern Classics. ISBN 0-06-083865-5.
  • Kinzer, Stephen (2003): «All the Shah's Men: An American Coup and the Roots of Middle East Terror», John Wiley & Sons. ISBN 0-471-67878-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Juan José Arévalo 
Guatemalas president
Etterfølger:
 Carlos Enrique Díaz de León