Jacob Aall Bonnevie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jacob Aall Bonnevie

Jacob Aall Bonnevie (født 21. desember 1838 i Kristiania, død 13. august 1904 i Linköping, Sverige) var norsk skoledirektør og politiker (Høyre).

Bonnevie giftet seg i 1863 med Anne Johanne Daae (født 18. desember 1839, død 3. desember 1876), og sammen fikk de barna Sofie Honoria (gift med professor Vilhelm Bjerknes), Hanna, Sofie Augusta (gift med pat.ing. Alfred J. Bryn), Nils Cornelius (1870– emigrerte), Christine Elisabeth Heuch (professor Kristine Bonnevie), Jacob Aall og Christian (1876–1899). Etter hennes død ble han gift med Susanne Bryn, og de fikk barna Thomas Bonnevie (høyesterettsdommer) og Carl Emil Christian Bonnevie (politiker).

Han var utdannet cand.real.. Som skoledirektør i Nidaros stift fra 1872 etablerte han realgymnaset i lovs form (1869) og var visstnok pådriver for at kalkulus med differensial- og integralretning skulle være med i pensum. I denne perioden ga han også ut boken Kortfattet Lærebog i Arithmetik og Algebra med Exempelsamling (1871), som en tid etter kom under kritikk av Sophus Lie, som mente at også bevisteknikker var sentrale i pensum.

I perioden 1880–1897 satt han på Stortinget, og var Kirke- og undervisningsminister fra juli 1889 til mars 1891. Mot århundreskiftet var han involvert i forhandlingene rundt det som etterhvert resulterte i unionsoppløsningen.

En biografi om ham er skrevet av Åsmund Lønning StrømnesJacob Aall Bonnevie: Sentral norsk skulemann og politikar sist i det 19. hundreåret.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]