Carl Emil Christian Bonnevie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Bonnevie
Carl Bonnevie
Født 28. april 1881
Trondheim
Død 26. september 1972 (91 år)
Yrke Jurist, embetsmann, politiker
Parti AP
Nasjonalitet Norsk

Carl Emil Christian Bonnevie (født 28. april 1881 i Trondheim, død 26. september 1972)[1] var en norsk embedsmann og politiker (Arbeiderpartiet), sønn av Jacob Aall Bonnevie.

Han var utdannet cand.jur. i 1904, hvorpå han jobbet som sakførerfullmektig i Moss (1905), fullmektig i Vinger og Odalen (1906). Han var overrettssakfører i Kristiania (1907–10), og engasjert i Salten som politimann og sorenskriver (1910–15), samt på Stortinget i perioden 1913-15 for Bodø og Narvik. Han foretok studiereiser til Tyskland og Sveits og skrev bok derfra (1915).

Etter flytting sørover var han statsadvokat i Smaalenene og Hedmark, samt i Oslo (1915–18), før han var stasjonert ved legasjonen i Berlin og Wien (1919–23). Senere var han byrettsdommer i Oslo (1923), sorenskriver i Lofoten (1929) og egnens stortingsrepresentant i perioden 1934-36. Etter nok en flytting sørover var han lagmann i Agder (1936) og i Eidsivating (1945–51). Han ble førstelagmann for Borgarting (1950).[2]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kommunal-Socialisme og Kooperation (1915)
  • Fredens Oppgaver (for Bodø Arbeiderparti, 1915).

Referanser[rediger | rediger kilde]