Jørgen Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For stortingsmannen med samme navn, se Jørgen Jørgensen (1767–1838)
Jørgen Jørgensen malt av C.W.Eckersberg

Jørgen Jørgensen (født 29. mars 1780 i København, død 20. januar 1841 i Hobart i Australia) var en dansk eventyrer. Navneformen varierer og noen ganger angis han som Jørgen Jürgensen eller Jürgen Jürgensen.

Jørgen Jørgensen var sønn av kongelig urmaker Jørgen Jørgensen og Anna Lethe Brüün og vokste opp i familiens hus i Østergade 77 i København. Han var bror til urmakeren Urbain Jürgensen.[1] Starten på hans eventyrlige liv kom da han som fjortenåring i 1794 fikk hyre som læregutt på det engelsk kullskipet Jane som gikk i fart på Nordsjøen. Drevet av en personlighet preget av virketrang, oppdagerlyst, spille- og stormannsgalskap skulle Jørgensen få et liv utspilt verden over og et virke med et omfang som antydes av tittelen på et delvis selvbiografisk verk utgitt av James Francis Hogan i 1835: Kongen af Island eller Beretningen om Jørgen Jürgensen. Søkaptein, revolutionær, hemmelig agent, konge af Island, forfatter, dramatiker, præst, statsfange, spiller, hospitals-assistent, opdagelsesrejsende, redaktør, udgiver, landsforvist og politibetjent (etter dansk utgave ved Vintens Forlag, København, 1973).

Sjømann, sjørøver og sydhavsseiler[rediger | rediger kilde]

Som sjømann seilte Jørgensen på verdenshavene. I 1798 tok han i England hyre på hvalfangeren Fanny som brakte han til Kappstaden der han forlot skipet. Ønsket om å være med på oppdagelsesreiser til sydhavet brakte i stedet Jørgensen ombord på skuter som drev lyssky virksomhet, mest sannsynlig sjørøveri, langs vestkysten av Sør-Amerika. Etter halvannet år i denne virksomheten kom Jørgensen tilbake til Kappstaden der han i november 1800 ble med et britisk skip som skulle til New South Wales for å utforske kystene av Australia. Jørgensen ble værende på Lady Nelson i flere år og steg i gradene. I august 1804 ble han kaptein på selskuten Contest som skulle til New Zealand, deretter var han styrmann på hvalfangeren Alexander og kom til Tahiti. Opplevelsen av de kristne misjonærene medførte religiøs krise og tvil for Jørgensen, en krise som flere år senere skulle resultere i religiøs vekkelse og virke som predikant og forfatter av religiøse skrifter.

Kaperkaptein[rediger | rediger kilde]

I 1806 var Jørgensen tilbake i England. Året etter besøkte han familien i København, der krigen mellom Frankrike og Storbritannia i september 1807 skulle få dramatiske konsekvenser bade for Danmark og for Jørgensen. Etter flåteranet i 1807 ble Jørgensen, til tross for sin vennlige innstilling til England og skepsis til Danmarks nye allianse med Frankrike, kaptein på kaperen Admiral Juul i desember 1807. I februar 1808 seilte Admiral Juul mot kysten av Yorkshire og ble der tatt av HMS Sappho 2. mars. Skipet ble brakt til England og mannskapet tatt som krigsfanger. Jørgensen satt først som krigsfange i Yarmouth, men ble brakt til London for avhør og deretter sluppet fri på vilkår av at han ikke forlot landet.

Jørgensen kom da i kontakt med forretningsmannen Samuel Phelps, som produserte såpe. Phelps var i behov av talg til såpeproduksjonen og planla en ekspedisjon til Island for å sikre forsyninger. Jørgensens danske bakgrunn gjorde at han ble med som partner i ekspedisjonen, med utsikt til andel i fortjenesten.

Konge av Island[rediger | rediger kilde]

Jørgensen la 29. desember 1808 ut fra Liverpool ombord Clarence. Skuten hadde en last av matvarer som korn, poteter, kjøtt, kaffe, sukker, tobakk og rom, og det var meningen å selge dette i Reykjavík, så kjøpe talg før retur til England. Island var, som en del av Danmark, underlagt blokade mot handel med fiendtlige makter, noe som utelukket handel med britene. Etter å ha ankommet i januar ble Clarence liggende i Reykjavík havn uten å få solgt lasten. I en situasjon der handelsekspedisjonen så ut til å mislykkes tydde de britiske handelsmennene til ytterligheter. Islands stiftamtmann, grev Trampe, ble 25. juni 1809 tatt til fange av den britiske kapteinen og handelsagenten, støttet av en tropp mannskaper med gevær og sverd. Dagen etter erklærte Jørgensen først all dansk myndighet på Island for opphevet, før han utpå kvelden fulgte opp med å erklære Island for fritt og selvstendig. Han samlet en livvaktstyrke på åtte mann og opprettet et hovedkvarter for sin revolusjonære myndighet. Jørgensen ga også Island et eget flagg, blått med tre hvite torsk. I en proklamasjon av 11. juli utnevnte han seg selv til Islands protektor, dog ikke uttrykkelig til konge slik ettertiden gjerne vil ha det til. Jørgensen ble avsatt 22. august 1809 etter at HMS Talbot kom innom Island og fikk kjennskap til hva som hadde skjedd. Jørgensen ble arrestert brakt til England i en dramatisk seilas der det ene av to skip tok fyr. Jørgensen var mannen som reddet mannskapet.

Krigsfange, spiller, landsforvist[rediger | rediger kilde]

Kart over Van Diemens Land, 1852

Jørgensens liv etter dagene som «konge» av Island skulle ikke bli mindre dramatiske. I England ble Jørgensen dømt for å ha brutt vilkårene som krigsfange. Han ble holdt på Bahama, et av de beryktede fangeskipene som huset krigsfanger, der han brukte tiden på å forfatte skrifter om sine opplevelser og religiøse refleksjoner. I 1811 ble han frigitt. Spillegjeld og drukkenskap medførte nye problemer og han havnet allerede i desember 1811 i gjeldsfengsel for en måneds tid før han i 1812 ble sendt til kontinentet som etterretningsagent. Det er her Jørgensen tapes av syne for ettertiden noen års tid.

I mai 1820 ble han tiltalt for tyveri og igjen kastet i fengsel, denne gang i Newgate der flere nye skrifter ble forfattet. Etter fire år og tre måneders fengsel ble straffen omgjort til transportasjon til Van Diemens Land. Straffen skulle bringe Jørgensen til kolonien han selv hadde vært med på å etablere som sjømann på Lady Nelson i 1803.

Sammen med 149 andre fanger ankom Jørgensen etter fem måneders seilas Tasmania 29. april 1826. Jørgensen tilbrakte de siste femten år av sitt liv, som fange og fra 1827 fri mann, i Tasmania, i et liv som den første utforsker av Tasmanias ville indre, som politiagent og involvert i kampen mellom kolonistene og Tasmanias urbefolkning, og som drukkenbolt.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Jørgen Jørgensens dramatiske og eventyrlige liv har fascinert både samtiden og ettertiden på flere av de steder han virket. Allerede i 1811 kom de første trykte beretninger om hans forehavender på Island, som en del av den berømte botanikeren William Jackson Hooker bok om feltturen han gjennomførte på Island samtidig med at Jørgensen erklærte seg til konge over øyen (Journal of a Tour in Iceland in the Summer of 1809, trykket privat i 1811). På Island huskes Jørgensen for ettertiden som Jörundur hundadagakonungur. En viktig kilde til hans liv er hans egne skrifter, en omfattende og variert produksjon på innpå tjue titler, og da særlig det selvbiografiske stykket som Jørgensen fikk trykket i Tasmania i 1835. Senere biografier har kommet på flere språk, det mest grundige og omfattende på engelsk av Sarah Bakewell i 2005, The English Dane. Jørgensens liv er ennå ikke filmatisert.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Jørgen Jørgensen var en flittig forfatter som fikk utgitt en rekke trykte verker i løpet av sitt liv, det meste forfattet på engelsk og utgitt i England og Tasmania. Tematisk spenner hans skrifter fra religiøse temaer, over reisebeskrivelser til økonomiske og politiske emner.

Skrifter utgitt i Jørgensens levetid[rediger | rediger kilde]

  • «Efterretning om Engelændernes og Nordamerikanernes Fart og Handel paa Sydhavet», 1807, oversatt til engelsk som «Observations on Pacific Trade and Sealing and Whaling in Australian and New Zealand Waters before 1805», Wellington, 1996
  • «State of Christianity in the Island of Otaheite, and a defence of the pure precepts of the Gospel, against modern Antichrists, with reasons for the ill success which attends Christian missionaries in their attempts to convert the heathens. By a foreign traveller», London, 1811
  • «The Copenhagen Expedition traced other causes than the Treaty of Tilsit; with observations on the history and present state of Denmark. By a Dane», London, 1811
  • «Travels through France and Germany in the Years 1815, 1816 and 1817, comprising a view of the moral, political, and social state of those countries. Interspersed with numerous historical and political anecdotes, derived from authentic sources», London, 1817
  • «The Religion of Christ is the Religion of Nature», London, 1827
  • «History of the Origin, Rise, and Progress of the Van Diemen’s Land Company», utgitt i 1828 som serie i «Colonial Advocate og Tasmanian Monthly Review and Register», og samlet i 1829 i London (gjenutgitt i Hobart, 1979)
  • "Report of Mr Jorgenson of a journey undertaken for discovery of a practicable route from Hobart Town to Circular Head, dated 8th November, 1862", i «Report made to the third Yearly General Meeting», Van Diemen’s Land Company, London, 1828
  • «Observations on the Funded System: a summary view of the present political state of Great Britain and the relative situation in which the colony of Van Diemen’s Land stands towards the mother country», utgitt som serie i «Colonial Times» og samlet i Hobart i 1831.
  • «An Address to the Free Colonists of Van Diemen’s Land, on trial by jury, and our other constitutional rights. By Publicola», Hobart, 1834
  • «A Shred of Autobiography», del I utgitt i «Ross’ Hobart Town Almanack, and Van Diemen’s Land Annual for 1835» og del II I same publikasjon for 1838, samlet utgitt ved James Dally som «A Shred of Autobiography», Adelaide, 1981, oversatt til dansk og utgitt som «Brudstykker af en selvbiografi. En eventyrers og straffefanges erindringer fra København, London, Island og Tasmanien med refleksioner over ret, straf, fængsler, deportation og kolonisering», København, 2006.
  • "Aboriginal Languages in Tasmania", i «Tasmanian Journal of Natural Science», bd. 1, nr. 4, 1842, s. 308-18

Manuskripter med utgivelser etter Jørgensens død[rediger | rediger kilde]

  • «A Narrative of the Habits, Manners, and Customs of the Aborigines of Van Diemen’s Land», manuskript i British Library, redigert utgave ved N.J.B. Plomley som «Jorgen Jorgensen and the Aborigines of Van Diemen’s Land», Hobart, 1991
  • «Historical Account of the Revolution on the Island of Iceland in the Year of 1809», manuskript, i to versjoner, i British Library, redigert utgave ved Dan Sprod utgitt under tittelen «The Usurper», Hobart, 2001
  • «Description on the Kingdom of Shandaria and Adventures of King Detrimedes», manuskript i British Library
  • «Robertus Montanus, or the Oxford Scholar», manuskript i British Library
  • «The Adventures of Thomas Walter», manuskript i British Library

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sarah Bakewell: The English Dane. A story of empire and adventure from Iceland to Tasmania, Chatto & Windus, London, 2005
  • Preben Dich: Hundedagekongen. Beretningen om Jørgen Jürgensen, en dansk eventyrer og oprører, som skabte historie i to verdensdele, Chr. Erichsens Forlag, 1985
  • James Francis Hogan: Kongen af Island eller Beretningen om Jørgen Jürgensen. Søkaptein, revolutionær, hemmelig agent, konge af Island, forfatter, dramatiker, præst, statsfange, spiller, hospitals-assistent, opdagelsesrejsende, redaktør, udgiver, landsforvist og politibetjent, fortalt af ham selv, illustreret med gengivelser af Jørgen Jürgensens originaltegninger, Vintens Forlag, København, 1973
  • William Jackson Hooker: Journal of A Tour in Iceland, in the Summer of 1809, "privately printed, not published", 1811