Jørgen Alexander Knudtzon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også navnebroren Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), kjøpmannssønn og mesén

Jørgen Alexander Knudtzon (født i Trondheim 9. september 1854, død i Oslo 7. januar 1917) var en norsk teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat.

Han var født i et borgerhjem, tok artium i 1872, ble cand.theol. 1880, dr.philos. 1889, hadde statsstipend fra 1894 og ble fra 1907 ekstraordinær professor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo.

I perioden fra 1880 til 1894 hadde han ulike lærerstillinger, også som hjelpelærer ved universitetet og reisestipendier. I 1885 fikk han stipend for å studere gammeltestamentlig teologi og assyriologi i Tyskland. Etter doktorgraden i 1889 om Om det saakaldte perfektum og imperfektum i hebraisk hadde han flere studieopphold ved europeiske universiteter for å fordype seg i assyriologi.

Hans viktigste faglige innsats er utgivelsen av to bind med Die El-Amarna-Tafeln : mit Einleitung und Erlæuterungen (1915, ny utgave 1964); tekster fra den diplomatiske korrespondansen til farao Amenhotep IV (1351 – 1334 f.Kr.). Under arbeidet med disse kileskrifttavlene fra Tell el-Amarna og Gizeh kom han over to dokumenter i et annet ikke-semittisk språk. I boken Die zwei Arzawa-Briefe : die æltesten Urkunden in indogermanischer Sprache som han skrev sammen med Alf Torp og Sophus Bugge, lanserte han en nå etablert teori om tolkning av hettittisk språk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harris Birkeland. «Jørgen Alexander Knudtzon» I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg.