Israels bombing av Irans ambassade i Damaskus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Israels bombing av Irans ambassade i Damaskus
Dato1. april 2024
StedMezzeh
33°30'14,0"N 36°15'37,6"Ø

Den 1. april 2024, utførte Israels luftforsvar et luftangrep mot Irans ambassade i Damaskus, Syria, som traff en konsulatbygning ved siden av ambassadebygningen. Angrepet la konsulatbygningen i ruiner og tok livet av 16 mennesker, inkludert Mohammad Reza Zahedi, et brigadegeneral i Irans revolusjonsgarde og syv andre offiserer i revolusjonsgarden. To sivile ble også drept i angrepet.[1]

En rekke land fordømte angrepet og den 13. april gjengjeldte Iran angrepet med å sende missiler og droner mot Israel.

Angrepet[rediger | rediger kilde]

1. april 2024 ble det iranske konsulatets anneksbygning i den iranske ambassaden i Damaskus ødelagt av et israelsk luftangrep. Den iranske ambassadøren Hossein Akbari påsto at konsulatbygningen «var målrettet med seks missiler fra israelske F-35 kampfly».[2] The Guardian skrev at israelske kampfly var ansvarlige for angrepet.[3] New York Times uttalte at fire israelske tjenestemenn anonymt bekreftet det israelske ansvaret for angrepet.[4] Ulike andre medier tilskrev ikke angrepet definitivt Israel, og den israelske regjeringen nektet å kommentere saken.[5][6][7][8]

Det mistenkte primære målet for angrepet var brigadegeneral Mohammad Reza Zahedi, som ble drept i angrepet. Ifølge The Guardian var Zahedi en kritisk skikkelse i forholdet mellom Iran og Hizbollah.[9] The New York Times rapporterte at en anonym kilde fra revolusjonsgarden sa at angrepet var rettet mot et møte mellom iranske etterretningstjenestemenn og palestinske militante, inkludert ledere av palestinsk islamsk jihad, som diskuterte krigen i Gaza.[10]

Opptak og bilder fra konsulatområdet etter angrepet viste omfattende skader, brann og røyk.[2] Iranske medier meldte at bygningen var fullstendig ødelagt og at ambassadøren og hans familie, som bodde i ambassaden ved siden av, var uskadd.[11]

Den tomme kanadiske ambassadebygningen på den andre siden av den konsulære bygningen ble også skadet i angrepet, med noen av vinduene ødelagt. Den har vært stengt siden 2012 på grunn av den syriske borgerkrigen, men den eies fortsatt av den kanadiske regjeringen.[12]

Analyse[rediger | rediger kilde]

Denne hendelsen var den første i sitt slag siden USAs bombing av den kinesiske ambassaden i Beograd i 1999.[13]

The Guardians journalister, Peter Beaumont og Emma Graham-Harrison skrev at det israelske angrepet var en feilberegning som hadde «rasert en hver rød linje for å angripe et sted som Teheran hevder var ensbetydende med å angripe iransk jord.» [14]

Sanam Vakil, direktøren for Midtøsten- og Nord-Afrika avdelingen ved Chatham House tenketanken uttalte at Damaskus-angrepet og «bruddet» på Wien-konvensjonen var «dråpen som får begeret til å flyte over».[15]

Lovlighet[rediger | rediger kilde]

Diplomatiske lokaler, som hjem og skoler, regnes som «sivile objekter» under internasjonal lov. Iran har imidlertid i mange år visket ut grensene mellom sine diplomatiske oppdrag og sine militære operasjoner, og ifølge Yuval Shany vil dette derfor bety at ambassaden sannsynligvis var et legitimt mål.[16]

Diplomatiske bygninger har rett til ytterligere beskyttelse mot angrep eller annen innblanding fra vertslandet i henhold til internasjonal sedvanerett, kodifisert i Wien-konvensjonen av 1961 om diplomatiske forbindelser og 1963-konvensjonen om konsulære forbindelser.[17] Ansvaret under konvensjonen gjelder imidlertid bare vertslandet, i dette tilfellet Syria, og konvensjonen sier ingenting om angrep fra tredjestater i fremmede land.[18]

Et FN-panel av eksperter på folkerett bestående av Ben Saul, Morris Tidball-Binz, Javaid Rehman, Livingstone Sewanyana og Cecilia M. Bailliet skrev at Israel ikke hadde gitt noen juridisk begrunnelse for angrepet, og hadde unnlatt å rapportere angrepet til FNs sikkerhetsråd. Derfor, etter deres syn, krenket artikkel 2 nr. 4 som forbyr bruk av makt mot en annen stat. De utstedte også en advarsel om at de israelske tjenestemennene som var involvert i angrepet kan ha begått forbrytelser.[19] Den påfølgende iranske gjengjeldelsen var også etter deres syn forbudt i henhold til internasjonal lov, siden selvforsvar kun er berettiget for å avskrekke fortsatt væpnede angrep, og angrepet på den iranske ambassaden var avsluttet 12 dager tidligere.[20]

Andre hevder at disse reglene ikke gjelder for Israel. I følge Aurel Sari, professor i internasjonal rett ved Exeter University, «med mindre Israel var i stand til å rettferdiggjøre luftangrepet som en handling av selvforsvar» ville det være i strid med artikkel 2(4) i FNs pakt. Hvorvidt selvforsvar tillater et angrep på et tredjelands territorium er en pågående juridisk debatt. Han argumenterte for at Israel som en tredje stat «ikke er bundet av loven om diplomatiske forbindelser med hensyn til Irans ambassade i Syria».[16]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Angrepet ble fordømt av FNs generalsekretær António Guterres[21] samt en rekke land, hovedsaklig i Asia, Nord-Afrika og Latin-Amerika. I tillegg møtte handlingen fordømmelse fra internasjonale organisasjoner som blant annet EU,[22] Den arabiske liga,[23] Shanghaigruppen,[24] Golfrådet[25] og Organisasjonen for islamsk samarbeid.[26] Få land i den vestlige delen av verden fordømte angrepet, noe som blant annet skapte reaksjoner hos Tyrkias president Erdogan.[27]

To uker senere gjennomførte Iran et luftangrep mot Israel, som de uttalte var et gjengjeldelsesangrep for Israels bombing av ambassaden i Damaskus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lode, Sindre Camilo (3. april 2024). «SOHR: 16 ble drept i angrepet mot Irans konsulat». TV 2 (norsk). Besøkt 17. april 2024. 
  2. ^ a b Goodwin, Hande Atay Alam, Adam Pourahmadi, Tara John, Lauren Kent, Allegra (1. april 2024). «Iran accuses Israel of killing Iranian military commanders and others in airstrike on consulate in Syria». CNN (engelsk). Besøkt 18. april 2024. 
  3. ^ Wintour, Patrick; editor, Patrick Wintour Diplomatic (1. april 2024). «Iran vows revenge after two generals killed in Israeli strike on Syria consulate». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. april 2024. 
  4. ^ Farnaz Fassihi; Ronen Bergman; Aaron Boxerman; Hiba Yazbek; Michael Levenson (1. april 2024). «3 Top Iranian Commanders Are Reported Killed in Israeli Strike in Syria». The New York Times. Wikidata Q125472080. 
  5. ^ Qiblawi, Helen Regan, Hamdi Alkhshali, Tamara (2. april 2024). «Iran vows revenge as it accuses Israel of deadly airstrike on Syria consulate in deepening Middle East crisis». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 17. april 2024. 
  6. ^ «Iran accuses Israel of killing generals in Syria strike» (engelsk). 1. april 2024. 
  7. ^ Hidler, James; Arraf, Jane (1. april 2024). «Iranian officials accuse Israel of a deadly attack on Iran's consulate in Syria». NPR. 
  8. ^ «Iranian embassy attack has Israel, Middle East on edge – DW – 04/12/2024». dw.com (engelsk). Arkivert fra originalen . 
  9. ^ Wintour, Patrick. «Iran vows revenge after two generals killed in Israeli strike on Syria consulate». The Guardian. 
  10. ^ Taub, Amanda. «Israel bombed an Iranian Embassy complex. Is that allowed?». The New York Times. Partially reported by Farnaz Fassihi. ISSN 0362-4331. 
  11. ^ «6 killed as Israel strikes Iran embassy annex in Damascus: monitor». France 24 (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 5. april 2024. 
  12. ^ Dyer, Evan. «Canadian embassy in Syria damaged in Israeli strike on Iranian embassy next door». CBC News. 
  13. ^ Neuber, Harald. «Iran vs. Israel: Was die Eskalation in Nahost über die neue Weltordnung verrät». Telepolis (tysk). Arkivert fra originalen . 
  14. ^ Peter Beaumont, Emma Graham-Harrison, 'Why Israel’s attack on Iranian consulate in Syria was a gamechanger,' Arkivert 2024-04-15 hos Wayback Machine The Guardian 14. april 2024.
  15. ^ Peter Beaumont, Emma Graham-Harrison, 'Why Israel’s attack on Iranian consulate in Syria was a gamechanger,' Arkivert 15 april 2024 hos Wayback Machine The Guardian 14 April 2024 .
  16. ^ a b Taub, Amanda (2. april 2024). «Israel bombed an Iranian Embassy complex. Is that allowed?». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. april 2024. 
  17. ^ Article 22 of the Convention on Diplomatic Relations states:'“The premises of the mission shall be inviolable. The agents of the receiving State may not enter them, except with the consent of the head of the mission. The receiving State is under a special duty to take all appropriate steps to protect the premises of the mission against any intrusion or damage and to prevent any disturbance of the peace of the mission or impairment of its dignity.”Those protections remain in force even if the embassy is used for criminal or military purposes. The receiving state can break off diplomatic relations, or revoke the diplomatic immunity of specific individuals and eject them from the country, but it must still “respect and protect” the embassy buildings and their contents even after the mission has closed. Israel bombed an Iranian Embassy complex. Is that allowed? Arkivert 2 april 2024 hos Wayback Machine New York Times2 April 2024
  18. ^ «Why are embassies supposed to be inviolable?». The Economist. 
  19. ^ 'The experts warned that Israeli military personnel and civilian officials responsible for the attack may also have committed crimes under an international counter-terrorism treaty of 1971, the Convention on the Prevention and Punishment of Crimes against Internationally Protected Persons. “It is an offence to violently attack the official premises or private accommodation of a diplomat where it is likely to endanger them. Iran, Israel and Syria are all parties to the treaty and all have criminal jurisdiction over such offences,” they recalled.'
  20. ^ Israel and Iran must de-escalate conflict to protect human rights, warn UN experts Arkivert 16 april 2024 hos Wayback Machine United Nations 16 April 2024
  21. ^ NRK (2. april 2024). «Guterres fordømmer angrep mot ambassade». NRK. Besøkt 17. april 2024. 
  22. ^ «EU condemns attack on Iran's embassy in Damascus, urges restraint». Yahoo News (engelsk). 3. april 2024. Besøkt 17. april 2024. 
  23. ^ «KUNA : Arab League condemns Israeli aggression on Iranian consultate building - Politics - 02/04/2024». www.kuna.net.kw. Besøkt 17. april 2024. 
  24. ^ «Statement by the SCO Secretary-General in connection with the airstrike against the Iranian Consulate in Damascus». The Shanghai cooperation organisation (engelsk). 5. april 2024. Besøkt 17. april 2024. 
  25. ^ «Saudi Arabia condemns targeting of Iranian consulate in Syria». Arab News (engelsk). 2. april 2024. Besøkt 17. april 2024. 
  26. ^ «NewsDetail». new.oic-oci.org. Besøkt 17. april 2024. 
  27. ^ «Erdogan: Israel forsøker å framprovosere regional konflikt». Dagsavisen (norsk). 16. april 2024. Besøkt 17. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israels_bombing_av_Irans_ambassade_i_Damaskus&oldid=24405578»