Folkerettslig sedvane

Folkerettslig sedvane er statspraksis som ikke er traktatfestet. Dette var hovedgrunnlaget for mellomstatlig samkvem frem til 1960-tallet.

Ved FN-pakten ble forbudet mot krig konvensjonsfestet og det ble for første gang opprettet en internasjonal organisasjon som hadde suverenitet til å gripe inn ved konflikter og intern uro som truer verdensfreden. Ved Wien-konvensjonen om traktatretten ble statspraksis når det gjelder tolking av avtaler kodifisert og utestående spørsmål løst ved konsensus. Konvensjoner om Menneskerettigheter regulerer forholdet mellom en stat og borgere av andre stater, og begrepet folkerettslig sedvane har i dag mistet mye av sin betydning.