Ingvald Undset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ingvald Undset (1882)

Ingvald Martin Undset, født 9. november 1853 i Trondheim, død 3. desember 1893 i Kristiania, var en norsk arkeolog. Undset var sønn av fanejunker Halvor Halvorsen Undseth og Øllegaard Christine Dahl. Han var gift med Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, og var far til forfatteren Sigrid Undset, og morfar til arkeologen Charlotte Blindheim.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Undset vokste opp i Trondheim, og gikk på latinskolen der. Han tok examen artium som preseterist i 1871, og året etter dro han til Kristiania og begynte å studere arkeologi og klassiske fag under Oluf Rygh og Sophus Bugge. Han rakk aldri å ta noen avsluttende eksamen, men skaffet seg en imponerende spisskompetanse innenfor feltet. I 1875 ble han ansatt som assistent ved Universitetets Oldsaksamling, en stilling han hadde til sin død. Da hadde han allerede vært på sin første utenlandsreise. Senere fikk han anledning til å ta flere europareiser, og han fikk etter hvert en egen status som internasjonalisten i norsk arkeologi.

Dette gjenspeiler seg i doktorgraden, Jernalderens begyndelse i Nord-Europa, der han sammenfatter datidens samlede kunnskap på dette feltet. Avhandlingen ble utgitt på tysk i 1881, og den gjorde ham berømt i fagmiljøet i hele Europa, og han ble medlem av flere nasjonale vitenskapelige selskaper. Undset fikk nå statsstøtte til flere studiereiser fram til 1884. Han bodde da en periode i Roma, der han drev studier i romersk arkeologi, og gikk inn i det skandinaviske miljøet her. Her skal ekteparet Undset ha truffet berømtheter som Henrik Ibsen og Franz Liszt. Etter Roma bodde de en periode i Kalundborg i Danmark før han og familien kom tilbake til Kristiania i 1884.

Deretter var han meget aktiv som foreleser og vitenskapelig forfatter, og han fikk en egen årlig bevilgning av Stortinget i tillegg til sin lønn fra Oldsaksamlingen. Publikasjonslisten hans omfatter hele 154 titler, og omfatter både nordisk og europeisk forhistorie. Hans siste verk ble monografien Fra Akershus til Akropolis, som kan sies å oppsummere hans korte, men intense forskerkarriere.

Undset hadde under Romaoppholdet pådratt seg en alvorlig kronisk sykdom. Hvilken er uklart, malaria og tyfoidfeber har vært foreslått. Resultatet var imidlertid en stadig skrantende helse. Familien måtte stadig flytte nærmere Universitetet for at han skulle orke å holde kontakt med arbeidsplassen. Samtidig fikk de stadig dårligere råd, noe som avspeilte seg i bostandarden. Dette er levende skildret av datteren Sigrid i boken Elleve aar. Her er også hennes gripende skildring av farens død.


Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jernalderens Begyndelse i Nordeuropa, dr.avh., 1881
  • Das erste Auftreten des Eisens in Nord-Europa, Hamburg 1882
  • Norske Oldsager i fremmede Museer, 1878
  • «Runlejonet i Venedig», i Kgl. Antikvitets-Akademiens månadsblad, Stockholm 1884, s. 19–23
  • Fra Akershus til Akropolis. Erindringer fra arkæologiske studiereiser, 1892 (forkortet utg. 1925)


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]