Humlefluer
| Humlefluer | |
|---|---|
stor humleflue den lange sugesnabelen er lett å se. Likheten med en humle er også tilstede, men humler har lengre antenner og fire brunlige vinger. |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Bombyliidae |
| Norsk(e) navn: | humlefluer |
| Hører til: | lavere fluer, tovinger, vingede insekter, insekter |
| Antall arter: | mer enn 12 i Norge ca. 5 000 i verden |
| Habitat: | På land. Særlig soleksponerte, tørre varme steder med blomster. |
| Utbredelse: | Alle verdensdeler |
| Delgrupper: | |
Humlefluer (Bombyliidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 3 mm. til ca. 16 mm. Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling. Det er 12 arter i Norge. I verden er det ca. 4 000 arter.
Innhold |
Liv og utvikling [rediger]
Humlefluer finnes på varme solrike lokaliteter, gjerne med blomster. De er i larvestadiet, parasitter på andre insekter, solitære bier, gresshopper, sommerfugllarver. Som voksne lever de av nektar. De sitter med vingene ut, og ikke foldet bakover kroppen, gjerne på bakken eller i en blomst, blir de forstyrret flyr de sjeldent langt.
Humlefluer omfatter noen arter i slekten Bombylius som i ligner på humler, de er hårete (pelskledde), men kan skilles lett fra en humle fordi den bare har to vinger (ikke fire) og antennene er korte og rette (i forhold til en humle som har lengre og knekte antenner)
Stor humleflue, Bombylius major Linneaus, 1758 er vår vanligste art, den er den største av humlefluene, mellom 9 og 16 mm. Den finnes på Østlandet, rundt kysten, nordover på Vestlandet til Trøndelag. Bombylius-artene har en lang fremoverrett sugesnabel (munn), de flyr til og med omtrent som en humle, i litt store sirkler, fra blomst til blomst, for å suge nektar. Den står ofte stille i luften som en kolibri og suger nektar. Stor humleflue flyr tidlig om våren, når de første hestehovene blomstrer. Den er parasitt på en solitær bie i slekten Andrena (Apiodea, Hymenoptera). Den leter opp biens larvekammer der den skal legge sine egg. Humlefluen legger egget ved siden av. Til å begynne med lever humlefluelarven av det forråd av pollen som bien har lagret som larvemat. Etterhvert spiser den bielarven. Den overvintrer i larvekammeret som puppe og klekkes straks de første solstrålene varmer om våren.
Andre humlefluer ser mer ut som en vanlig flue, bortsett fa at de ofte har flekker på vingene. Artene i slekten Anthrax er slike hårløse humlefluer, de har også kortere snabel en stor humleflue. Kroppen er svart og flattrykt. Noen har lyse flekker på bakkroppen. Vingene kan være nesten fargeløse, men ofte har de et markerte mørke parti på vingene. Hemipenthes maurus Linnaeus, 1758 er vår vanligste art.
Systematisk inndeling / noen norske arter [rediger]
Humlefluer tilhører overfamilien Bombylioidea. Den andre familien i denne gruppen er Kulefluer (Acroceridae).
Det er noen flere enn 12 norske arter humlefluer. Her er utbredelse til 12 av artene (unntatt slekten: Villa)
- Orden Tovinger (Diptera)
- Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
- Gruppe Heterodactyla
- Overfamilien Bombylioidea
- familien Humlefluer (Bombyliidae)
- underfamilie Phthiriinae Becker
- stamme Phthiriini Becker
- slekt Phthiria Meigen, 1803
- grå dvergdyneflue (Phthiria pulicaria (Mikan, 1796)) – finnes langs kysten i sør-østlige norge.
- slekt Phthiria Meigen, 1803
- stamme Phthiriini Becker
- underfamilie Bombyliinae Latreille
- stamme Bombyliini Latreille
- slekt Bombylius Linnaeus, 1758
- stor humleflue (Bombylius major Linnaeus, 1758) – finnes nord til Nord Trøndelag.
- prikkvinget humleflue (Bombylius medius Linnaeus, 1758) – noen få funn fra Oslo til Grimstad.
- liten humleflue (Bombylius minor Linnaeus, 1758) – finnes på Østlandet.
- slekt Systoechus Loew, 1855
- slekt Bombylius Linnaeus, 1758
- stamme Bombyliini Latreille
- underfamilie Anthracinae Latreille
- stamme Anthracini Latreille
- slekt Anthrax Scopoli, 1763
- mørkvinget sorgflue (Anthrax anthrax (Schrank, 1781)) – finnes nord til Nord Trøndelag.
- sølvflekket sorgflue (Anthrax trifasciatus leucogaster Wiedemann in Meigen, 1804) – Ett norsk funn, fra Hisøy, ved Arendal.
- prikksorgflue (Anthrax varius Fabricius, 1794) – noen funn fra Østlandet.
- slekt Anthrax Scopoli, 1763
- stamme Exoprosopini Becker
- stamme Villini Hull
- slekt Hemipenthes Löw, 1869
- svarthvit humleflue (Hemipenthes maurus (Linnaeus, 1758)) – Den vanligste av humlefluene i Norge. Finnes på østlandet og vest til Rogaland.
- Hemipenthes morio (Linnaeus, 1758) – Ingen funn i Norge.
- slekt Thyridanthrax Osten Sacken, 1886
- broket humleflue (Thyridanthrax fenestratus (Fallén, 1814)) – finnes på østlandet.
- slekt Villa Lioy, 1864
- lys humleflue (Villa cingulata (Meigen, 1804))
- mørkkantet humleflue (Villa fasciata (Meigen, 1804))
- dunkel humleflue (Villa halteralis (Kowarz, 1883))
- hottentotthumleflue (Villa hottentotta (Linnaeus, 1758))
- kysthumleflue (Villa longicornis Lyneborg, 1965)
- sandhumleflue (Villa modesta (Meigen, 1820))
- myrhumleflue (Villa occulta (Wiedemann, 1820))
- kontrasthumleflue (Villa panisca) (Rossi, 1790)
- slekt Hemipenthes Löw, 1869
- gruppen maurfluer (Mythicomyiidae)
- slekt Glabellula
- arktisk maurflue (Glabellula artica (Zetterstedt, 1838))- finnes spredt i hele Norge.
- slekt Glabellula
- stamme Anthracini Latreille
- underfamilie Phthiriinae Becker
- familien Humlefluer (Bombyliidae)
- Overfamilien Bombylioidea
- Gruppe Heterodactyla
- Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
Kilder [rediger]
- Falck, Morten 2009. The Norwegian species of Villa Lioy, 1864 (Diptera, Bombyliidae). Norwegian Journal of Entomology 56: 120-130.
- Falck, Morten & Greve, Lita 1999 The distribution of bee flies (Diptera, Bombyliidae), except the genus Villa, in Norway, Norwegian Journal of Entomology, 46: 89-109
Eksterne lenker [rediger]
- Tree of Life - Humlefluer, (Diptera) (engelskspråklig)
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.