Johann Wilhelm Meigen
| Johann Wilhelm Meigen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1764 Solingen, Tyskland | ||
| Død | 11. juli 1845 (81 år) Stolberg nær Aachen | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Ektefelle | Anna Mänsse | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Berg Kongeriket Preussen | ||
Johann Wilhelm Meigen (født 3. mai 1764, død 11. juli 1845) var en tysk entomolog, kjent for sitt pionerarbeid på tovinger. Meigen har beskrevet en lang rekke arter. En av hans viktigste oppdagelser var at tovinger bare kunne klassifiseres ved karakterkombinasjoner, hva vi i dag kaller et eklektisk system.
Unge år[rediger | rediger kilde]
Johann Wilhelm Meigen ble født i Solingen i Nordrhein-Westfalen, i dagens Tyskland, som det femte av åtte barn; foreldrene var Johann Clemens Meigen og Sibylla Margaretha Bick. Familien tilhørte middelklassen og faren eide en mindre forretning, mens farfaren var landeier og velstående. Da Johann Wilhelm Meigen var 10 år døde farfaren og familien flyttet til hans eiendom. Den var tungt gjeldsbelagt grunnet syvårskrigen og etter dårlige avlinger ble familien tvunget til å selge og flytte tilbake til Solingen.
Unge Meigen fulgte skolen i byen en kort tid, men hadde allerede lært seg å lese og skrive i tiden på farfarens eiendom. I tillegg leste han mye hjemme, og hadde også en stor interesse for naturhistorie. En leieboer i husstanden, en statlig landmåler ved navn Stamm gav unge Meigen undervisning i matematikk. En annen familievenn, en organist og lærer ved navnet Berger gav han fra 10-årsalderen leksjoner i piano, ortografi, og kalligrafi, etterhvert også fransk.
Johann Wilhelm Meigen ble Bergers assistent og fulgte ham til Mülheim, der fikk han for første gang se en systematisk samling med sommerfugler og lærte å samle og preparere insekter. Høsten 1779 returnerte han til Solingen for å hjelpe sine foreldre, først ved å gi privatleksjoner i fransk, men året etter startet han en franskskole som var virksom til 1784. I den lille fritiden han hadde studerte han historie ved Charles Rollins 15 binds verk Roman History og samme forfatters Ancient History, begge på fransk. Det eneste entomologiske verk han hadde på denne tiden var Moders (or Kleemanns) Caterpillar Calendar.
På høsten 1784 ble han anbefalt for Pelzer, en handelsmann i Aachen, som huslærer og når han tok posten ble han behandlet som et familiemedlem. Pelzer hadde en fetter i Aachen, Mathias Baumhauer, som var en svært habil entomolog og han hadde en samling på rundt 1 200 sommerfugler, såvel som et antall insekter tilhørende andre ordner.
Tidlig entomologi[rediger | rediger kilde]
Meigens første forsøk på å identifisere sin samling, hovedsakelig med tovinger, var ved hjelp av et to-binds verk av Philipp Ludwig Statius Muller, en oversettelse av Carl von Linnés Systema naturae. Han oppdaget at Linnés kjønnskategori var for omfattende og at en bedre klassifisering kunne oppnås ved å bruke vingemønstre. Dette hadde også blitt oppdaget av Moses Harris i England og Louis Jurine i Genève men Meigen var ikke klar over det. Han oppfattet at han hadde gjort en viktig oppdagelse og sikret seg bøkene til Johann Christian Fabricius og fortsatte med å konsentrere seg om tovinger.
Han fant snart ut at vingemønstre ikke var nok for å kategorisere tovinger og begynte å lage tegninger av insektenes antenner under et mikroskop han hadde kjøpt på en markedsdag i Aachen. Ved hjelp av mikroskopet og hans gode visuelle minne nådde han sin neste viktige oppdagelse, at tovinger bare kunne klassifiseres ved karakterkombinasjoner, hva vi i dag kaller et eklektisk system.
Retur til Solingen[rediger | rediger kilde]
I 1786 døde organisten i Solingen og han ble tilbudt stillingen, til den hørte franskundervisning. I Solingen ble han godt kjent med en mann ved navn Weniger, som delte hans interesse for botanikk og emtomologi. Hans interesse for området ble videre og han bestemte seg for å utvide sine studier til flere arter. Weniger hadde samme innstilling og de kontaktet bankmannen og samleren Johann Christian Gerning i Frankfurt am Main. Gerning skrev til sin sønn i Nederland som tok med insektseksemplarer til han. En sveitser, gren von Meuron, som var i nederlandsk tjeneste og hvis bror var guvernør i Trincomalee på Ceylon fikk høre om deres ønsker og gav de et tilbud om å bli med på et skip dit, som skipskirurger, dette ble imidlertid oppgitt etter motstand fra Meigens mor.
Til Burtscheid[rediger | rediger kilde]
I 1792 tok Meigen leksjoner i tegning, han ble derpå tilbudt en lærerjobb i Burtscheid ved Aachen. Han kunne imidlertid ikke forlate Solingen da byen var okkupert av franske styrker, kun etter de franske styrkene led nederlag i slaget ved Neerwinden i 1793 og trakk seg tilbake kunne Meigen reise til Burtscheid. I tillegg til å undervise fortsatte han ivrig med å samle insekter. I 1796 fikk Meigen en undervisningsstilling i Stolberg, og ble der resten av livet. I Stolberg underviste han i tegning, geografi, historie og piano. Han ble kjent med en messingarbeider ved navn J. A. Peltzer, han var matematiker og hadde et teleskop, ikke lenge etter underviste Meigen også i astronomi.
I 1801 møtte Meigen den franske naturforskeren grev Bernard Germain de Lacépède som kom til Stolberg for å besøke messingfabrikken. De diskuterte naturhistorie og Meigen viste han sine tegninger av tovinger. Dagen etter ble Meigen bedt om å avlegge en visitt hos grev Lacépède som ba han om å slutte seg til kaptein Baudins jordomseiling som botaniker, noe Meigen imidlertid avslo.
I 1802 Johann Karl Wilhelm Illiger som må ha hørt om Meigen fra grev Lacépède og var ved badene i Aachen med Johann Centurius Hoffmannsegg inviterte han til å følge de. Meigen tok med sine tegninger og gjorde avtale med Illiger og Hoffmannsegg for et samarbeid. Illiger hadde fanget en ny og ukjent tovinge og viste en pennetegning av den til Meigen, han ble også spurt om hvordan den burde klassifiseres. Meigen beskrev den senere som Loxocera hoffmannseggi. Illiger påtok seg også å korrekturlese Meigens første bok om tovinger, som deretter ble publisert i 1804 av Reichard i Braunschweig.
Kontrovers[rediger | rediger kilde]
I 1804 var den eneste klassifiseringen av tovinger den Fabricius hadde gjort, Meigens klassifisering beskrevet i Die Fliegen ble først kjølig mottatt av de fleste entomologer, som valgte å holde seg til Fabricius, det avskrekket imidlertid ikke Meigen.
Samme året besøkte Fabricius Paris og så Meigens arbeid. Etter reisen skrev han til Meigen og ordnet med et møte med han i Aachen. Noen dager etter var Fabricius i Stolberg, hvor han ble vist Meigens samling for eventuell bruk i sin nye utgave av Systema Antliatorum. Fabricius kritiserte Meigen for hans elektiske system og fremhevet at klassifisering burde baseres på en kroppsdel (i det vesentlige munnpartiet), ikke på flere ulike kroppsdeler. Meigen pekte på at Fabricius selv ikke strengt holdt seg til klassifisering fra en kroppsdel, men Fabricius fastholdt allikevel sin motstand mot Meigens metode.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
I 1801 giftet Meigen seg med Anna, datter av pastor Mänsse, fra Hückelhoven nær Linnich. Anna var svært hengiven, hvilket var bra da ekteparet møtte store utfordringer. Frem mot 1808 sank antallet studenter som tok fransk kraftig, noe som resulterte i en betydelig nedgang i Meigens inntekter. I denne kritiske situasjonen sørget en handelsmann i Stolberg, Adolf Pelzer, for at Meigen fikk en stilling som sekretær for Stolbergs handelskammer, hvilket inkluderte referat fra møter og korrespondanse på tysk og fransk. Uheldigvis for Meigen så mistet han denne stillingen etter noe tid.
Tegninger av fossiler[rediger | rediger kilde]
I 1812 gav den franske regjeringen Meigen en stilling med å tegne fossiler i kull. På denne tiden begynte hans arbeidsdag vanligvis klokken 4 om morgenen og varte inntil sent på kvelden. Det meste av hans fritid ble brukt på studier av entomologi, for det meste tovinger, men også andre arter. Meigen tegnet og fargela mange flere arter for sitt verk Die Fliegen.
Tilbud fra Wiedemann[rediger | rediger kilde]
I 1815 fikk Meigen et brev fra justisråd Christian Rudolph Wilhelm Wiedemann, med forespørsel om han kunne fortsette sitt arbeide fra 1804. Wiedemann tilbød tilgang til Fabricius' samling ved universitetet i Kiel. Sommeren 1816 kom Wiedemann til Stolberg og ble 8 dager for å fremlegge et ambisiøst prosjekt som Meigen aksepterte. Han mottok materiale fra Naturhistorisches Museum i Wien, fra Johann Centurius Hoffmannseggs samling i Berlin og fra Peter Simon Pallas' samling i Russland. Meigen arbeidet kontinuerlig på materialet han mottok og allerede i 1818 kom den første utvidede utgaven av Die Fliegen ut, frem til 1838 ble det totalt 7 bind.
I 1818 døde Meigens venn, samleren Baumhauer og enken tok hans samling til Meigen for å få han til å artsbestemme den. Det var over 50 000 eksemplarer, samlet i Frankrike, Tyskland, Spania og Italia og arbeidet tok over et år. Samlingen ble deretter solgt for 1100 nederlandske Guilden, deler av den gikk til Leiden og en annen del til Liège.
Året 1816, året uten sommer og påfølgende år var svært vanskelig for Meigen, på grunn av svært dårlige avlinger steg matvareprisene sterkt. Husholdet hadde syv barn og hans inntekt var svært lav, blant annet var det ingen interesse for fransk etter Napoleons nederlag. Han fikk imidlertid oppdrag med å tegne kart for det lokale vannverket og han tegnet også astronomiske kart.
I 1821 ble Meigen kjent med professor Heinrich Moritz Gaede i Liège og hedret han ved å gi navnet Trypeta gaedii til en båndflue, senere har denne fluen endret navn til Anomoia purmunda[1], fordi den noen år tidligere, i 1780, ble beskrevet med dette navnet av Moses Harris i England.
[rediger | rediger kilde]
I 1822 avla Wiedemann nok et besøk hos Meigen og foreslo at han skulle komme til Kiel og gjennomgå Fabricius' samling, han tilbød også å dekke kostnadene. Meigen gikk med på forslaget og reiste den 23. juni 1823. Han ble møtt i Hamburg av entomologen Wilhelm von Winthem som inviterte han til å bo hos seg. Han studerte Winthems omfattende samling, som inneholdt så mange eksemplarer at Meigen måtte avvente inntil returreisen for å komme over det hele.
Meigen reiste så videre til Kiel for å møte Wiedemann, der traff han også zoologen Heinrich Boie. Meigen og Wiedemann reiste så videre til København for å treffe Bernt Wilhelm Westermann og arbeidet på hans samling, arbeidet med Fabricius' samling ble utsatt. Den 19. juli reiste de videre til Lund i Sverige hvor både professor Carl Fredrik Fallén og Johan Wilhelm Zetterstedt møtte dem, Meigen undersøkte begges samlinger nøye.
Den 23. juli returnerte de to til København og etter noen dagers opphold var de tilbake i Kiel den 30. juli. Meigen hadde fått låne med samlingene til Fabricius og Westermann, de ble sammenlignet og ukjente eksemplarer ble tegnet og beskrevet. Etter avsluttede undersøkelser i Kiel reiste de to videre til Hamburg. Meigen fortsatte der med å undersøke Winthems samlinger, men de var så omfattende at han fikk dem sendt til Stolberg hvor han kunne arbeide videre med dem. I Hamburg traff Meigen også entomologen Sommer fra Altona og botanikeren Johann Georg Christian Lehmann.
Reisen til Danmark og Sverige varte totalt i tolv uker og resulterte i fargetegninger av over 400 insekter, sammen med beskrivelse og en mengde rettelser og notater. Meigens studier av Fabricius' samling førte videre til en omfattende revisjon av hans verk om tovinger.
Siste år[rediger | rediger kilde]
I 1825 oversatte Meigen den franske forfatteren François Fénelons bok Telemachus fra fransk og fikk anledning til å delta i en samling for naturforskere i Berlin. Hans utgifter ble dekket av den tyske botanikeren Christian Gottfried Daniel Nees von Esenbeck. Han fikk igjen møte Wiedemann og fikk anledning til å undersøke samlingene ved Berlins naturhistoriske museum og samlingene til Ruthé og Bouché.
Von Winthem besøkte Meigen i Stolberg i 1826, samme år gjorde Meigen også en reise til Crefeld og Düsseldorf. Året etter gav han ut en Håndbok for samlere av sommerfugler og han startet også et større arbeide om sommerfugler, men klarte ikke å få det fullført grunnet dårlig økonomi. Meigen fikk med årene sendt mange tovinger for klassifisering, blant de fremste bidragene var de fra Joseph Waltl og Heinrich Georg Bronn. Samtidig med dette arbeidet Meigen hardt på et botanisk verk om Tyskland, hvor han blant annet gjorde en rekke tegninger, det siste bindet i verket kom ut i 1842 og var hans siste bokverk.
I 1839 fikk Meigen besøk av den franske entomologen Jean Macquart, som på vegne av Jardin des Plantes og for en pris av 1800 franc kjøpte 300 fargelagte tegninger av ulike eksemplarer han hadde beskrevet. Macquart kjøpte også Meigens samling av tovinger for 1200 franc. Meigen solgte så resten av sitt bibliotek og sin samling, bøker og plantesamling ble kjøpt av Verein für narturliche Wissenschaften und Gewerbe i Aachen, mens samleren Arnold Foerster kjøpte resten av hans insektssamling.
I 1839 gav Preussens kronprins Meigen en årlig pensjon på 200 thaler. Den 3. mai 1845 mottok Meigen et diplom som doktor fra universitetet i Bonn, kort etter, den 11. juli 1845 døde han i Stolberg.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Diptera
- Meigen, J. W., 1804., Klassifikazion und Beschreibung der europäischen zweiflügeligen Insekten Part 1 , in English, Systematic description of the known European two-winged insects. Reichard, Braunschweig [= Brunswick] (5 November)
- Meigen, J. W., 1820, Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligenInsektenPart 2 F.W. Forstmann, Aachen.(before December).
Lepidoptera
- Systematische Beschreibung der Europäischen Schmetterlinge Aachen ; Leipzig, [1827]-1829-32.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ITIS taxonomy (besøkt: 29. januar 2010)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J.A. Förster. 1974. On the life and influence of J.W. Meigen Mosquito Systematics 6, nr. (2): 79–88.
- Morge, G. 1975. Dipteren Farbtafeln nach den bisher nicht veroofentlichen Original Handzeichnungen Meigens. Tafel 1-80. Beitrage zur Entomologie 25: 383-500.
- Morge, G. 1976 Dipteren Farbtafeln nach den bisher nicht veroofentlichen Original Handzeichnungen Meigens. Tafel 81-160. Beitrage zur Entomologie 26: 441.
- Morge, G. 1976b. Dipteren Farbtafeln nach den bisher nicht veroofentlichen Original Handzeichnungen Meigens. Tafel 161-305. Beitrage zur Entomologie 26: 543.