Humle (plante)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet «humle» har også andre betydninger: Humle (insekt)
Humle
Nomenklatur
Humulus lupulus
L., 1753
Populærnavn
humle
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieHampfamilien
SlektHumulus
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Humle er en flerårig, urteaktig staude som tilhører hampfamilien. Humle kan bli 6-7 meter høy, og visner ned til rota hver vinter. Planten vokser i likhet med mange andre klatreplanter svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet.

Hunnkonglen av humleplanten bærer blomstene og de uutviklede fruktene. Humle har vært kjent i Danmark i hvert fall siden år 1000, og har vært dyrket i Norge i over tusen år. Frostatingsloven fra 940 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom.

Humleplanten er hardfør og vokser vilt over store deler av Norge. Hunnkonglene er grønngule, hannblomstene har fem små kronblad og henger i løse klaser.

Dyrking og formering[rediger | rediger kilde]

Humleplanten må ha støtte og bør stå ved et gjerde, en mur eller en spalier. Plant den solrikt i gjødslet jord som er i god hevd. Så frøene ute sent på våren og tynn plantene med 10-30 cm avstand. Humle kan plantes slik at den vokser rundt en stolpe eller over en gammel trestamme. Den danner en meget pen skjerm. Vann humlen godt i tørt vær og gi den gjødsel om våren. Hunnkongler til tørking samles tidlig om høsten, og planten klippes tilbake sent på høsten. Humle kan rotdeles om våren.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Humle er mest kjent fordi den siden middelalderen i Europa er blitt brukt til ølbrygging, hvor den bidrar med bitterhet og aroma til ølet. Stoffer i humlen kan også gjøre ølet mer holdbart. Kombinasjonen av alkohol og humle skaper et sterkt antibakterielt miljø. Øltypen «India pale ale» ble opprinnelig brygget i England og fraktet med båt til India. Øltypen ble derfor utvilket for å tåle å krysse ekvator to ganger før det ankom India i fullt drikkelig tilstand.[trenger referanse] Dette var før man kunne pasteurisere øl, og i stedet tilsatte man humle i slike mengder at det ferske ølet smakte overveldende bittert. Det ble luftet før avreise for å unngå eksplosjoner under frakt. Den lange sjøreisen fra England, hvor det ble brygget, til India tok ofte over et år, og underveis mildnet smaken til noe som av flere beskrives som «hvitvin». Humle er den dyreste ingrediensen i de fleste øltyper.[1]

Til naturmedisinsk bruk hevdes det at avtrekk av tørkede kongler kan drikkes varmt mot søvnløshet. Alternativt kan humle tas som kosttilskudd, og finnes i sammensatte produkter kombinert med andre naturlige søvnfremkallende urter. Humle kan, ifølge enkelte kommersielle aktører, virke avslappende på nervene, og kan bidra til å bedre søvnkvaliteten ved å forebygge og redusere nervøsitet, rastløshet, urolig søvn og andre søvnforstyrrelser.[2] Personer som lider av depresjon, gravide og kvinner som ammer bør ikke bruke naturmedisinske preparater av humle.[3]

Som krydder kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre grønnsaker. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet smør og sitron.

Humle kan føre til akutt hypertermi (forhøyet kroppstemperatur) [4] hos tamhunder og tamkatter.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fins det noen som spiser veps? (s. 199-201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2
  2. ^ «Humle - Faktaside - Vitamail». Arkivert fra originalen 28. mai 2015. Besøkt 28.05.2015. 
  3. ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 90. «[Humulus lupulus] should not be given to pasients suffering from depression or to women during pregnancy and lactation.» 
  4. ^ «Humle - Veterinærkatalogen». www.felleskatalogen.no. Besøkt 9. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]