Hjalmar Pettersen
| Hjalmar Pettersen | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 13. jan. 1856 | ||
| Død | 18. jan. 1928 (72 år) Bygdøy | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar | ||
| Far | Gunerius Pettersen | ||
| Søsken | Harald Pettersen Gunerius Pettersen Axel Pettersen Carl Pettersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
_p%C3%A5_sitt_kontor.jpg)
Hjalmar Marius Pettersen (født 13. januar 1856 i Christiania, død 18. januar 1928) var en norsk bibliograf og bibliotekar. han er mest kjent for det store bibliografiske verket Bibliotheca Norvegica i fire store bind, som utkom 1898–1924.
Oppvekst og studier[rediger | rediger kilde]
Hjalmar Pettersen var eldste sønn av storkjøpmannen Gunnerius Pettersen, og vokste opp i Storgaten i Christiania. I oppveksten var han særlig glad i å lese, og han begynte tidlig å vise interesse for samling av for eksempel folketradisjoner. Han ble student i 1874, leste norsk, tysk, engelsk og fransk, og tok filologisk embetseksamen i 1882. I 1875 foretok han en reise til Paris, som la grunnlaget for hans forkjærlighet for Frankrike. I 1877 ble han ansatt ved universitetsbiblioteket, og i 1887 fikk han fast ansettelse som amanuensis.
Virke som bibliotekar[rediger | rediger kilde]
I sin første tid ved universitetsbiblioteket ble Pettersen satt til å hjelpe Jens Braage Halvorsen i bibliotekets norske avdeling. Halvorsen hadde ingen formell utdannelse som bibliotekar, og var dessuten opptatt med det store verket Norsk forfatterleksikon 1814–1880. Det var derfor Petterson som kom til å utføre det daglige arbeidet i avdelingen. Dermed fikk han anledning til selvstendig arbeid i å samle bibliografisk informasjon om norsk litteratur. I 1890 utga han Anonymer og pseudonymer i den norske litteratur, og i 1897 Udlændingers reiser i Norge. Til den siste boken hadde han også funnet informasjon i utenlandske biblioteker.
I 1898 fikk Jens Braage Halvorsen en statsbeviligning og kunne gå av som bibliotekar. Stillingen som sjef for den norske avdelingen ble da overtatt av Pettersen, som ble sittende i den samme stillingen helt til han gikk av i 1926. I 1898 begynte han dessuten å utgi det store verket Bibliotheca Norvegica, en stor norsk bibliografi. Han rakk å utgi fire store bind med til sammen over 3300 sider. Forbildet var Chr. V. Bruuns Bibliotheca Danica, men mens dette verket var preget av streng systematikk, er Pettersens verk en løsere opplisting av titler. Dette skyldtes delvis at han arbeidet alene, og derfor ikke hadde tid til å vente med utgivelsen av bøkene før alt stoffet var samlet. Det store arbeidet var meget tidkrevende, og han måtte også klare seg uten større økonomiske bidrag.
Mot slutten av sitt liv utga Pettersen en ny utgave av sin første bok, Norsk anonym- og pseudonym-lexikon (1924), og arbeidet på en bibliografi om Henrik Ibsen: Henrik Ibsen bedømt av samtid og eftertid. Den ble fullført av biblioteksassistent A. Holtsmark etter hans død, og utkom til Ibsens 100-årsdag i 1928.
Privatliv[rediger | rediger kilde]
I 1895 ble Pettersen gift med Hildur Børs, som var fra Bergen. De bodde i en villa ved Langvikbukta på Bygdøy. Ellers likte han å reise, særlig til Paris. Han reiste også til Karthagos ruiner og Italia, hvor han besøkte vennene Christian Meyer Ross i Roma og Willard Fiske i Firenze. I Norge var han et ivrig medlem av Bibliofilklubben, hvor han var formann da han døde.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1903 ble Pettersen valgt inn i Videnskapsakademiet, senere ble han ridder av St. Olavs Orden, og ved avskjeden i 1926 mottok han kommandørkorset. På 70-årsdagen samme år ble han overragt et festskrift.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Anonymer og pseudonymer i den norske litteratur (1890)
- Udlændingers reiser i Norge (1897)
- Bibliotheca Norvegica (1899–1924, ny utg. 1972–74)
- Norsk boglexikon 1643–1813 (1899–1908)
- Norge og nordmænd i udlandets literatur (1908–1917)
- Norske forfattere før 1814 (1911–1918)
- Norske forfattere efter 1814. Beskrivende katalog over deres i udlandet trykte værker (1913–1924)
- Henrik Ibsen bedømt av samtid og eftertid (1928)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nekrolog av Wilhelm Munthe i Nordisk tidskrift fört bok- och biblioteksväsen, årgang XV 1928, s. 125–129.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bull, Francis og Sommerfeldt, W. P.: Festskrift til Hjalmar Pettersen 13de januar 1926. Oslo: Steenske forlag, 1926.
- Munthe, Wilhelm: Førstebibliotekar Hjalmar Pettersen. Uppsala: Almqvist & Wiksell, 1928.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]