Wilhelm Munthe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Wilhelm Munthe.
Overbibliotekar Wilhelm Munthe på sitt kontor, mars 1937

Abraham Wilhelm Støren Munthe (født 20. oktober 1883 i Kristiania, død 18. desember 1965) var en norsk bibliotekar og boksamler. Han var overbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo 1922–1953. Munthe var sønn av forretningsfører Olaf Andreas Jens Wilhelm Munthe (1851–1914) og Helene Andrea Støren. Han var nevø av biskop Johan Nicolai Støren, grandnevø av historiker og kartograf Gerhard Munthe, nevø av historiker og oberst Hartvig Andreas Munthe, maler Gerhard Munthe, forfatter Margrethe Munthe og generalmajor Carl Oscar Munthe, fetter til genealog Christopher Morgenstierne Munthe og bror til maleren Lagertha Munthe.

Munthe tok klassisk examen artium i 1902 og språklig-historisk embetseksamen med historie som hovedfag i 1911. Etter eksamen fikk han statsstipend til å studere middelalderlig paleografi gjennom to år ved universitetet i Berlin. Samtidig gjorde han seg kjent med tysk biblioteksteknikk. 1915–16 studerte han nordiske håndskrifter og biblioteker i København, Stockholm og Uppsala. I årene 1918–1921 var han bibliotekssakyndig i en rekke saker, som ved utformingen av det nye Deichmanske bibliotek. Han holdt også forelesninger om biblioteksvesenet ved universitetet, og tok initiativet til opprettelsen av Norske statsbibliotekarers forening. I 1921 foretok han en studiereise til Europa for å studere moderne biblioteksadministrasjon ved nasjonal- og universitetsbibliotekene i England, Frankrike, Belgia og Tyskland.

Alt i 1903 fikk han sin første stilling ved universitetsbiblioteket. I 1910 ble han amanuensis, og i 1920 overtok han ledelsen av bibliotekets håndskriftavdeling. I 1922 ble han utnevnt til ny universitetsbibliotekar etter Axel Drolsums avgang. Han beholdt stillingen til 1953.

Munthe var medlem av Bibliofilklubben og en tid klubbens formann. Et av hans foredrag ble dessuten trykt i Biliofilklubbens skriftserie «Småskrifter for bokvenner».

Han skrev flere bøker om bøker og bibliotekvirksomhet, samt en bok om professor Ludvig Daae.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • «Statsborgeren» og Peder Soelvold: et bidrag til den norske presses historie (1907)
  • Et gammel herregårdsbibliotek: Jacob Aall og hans boksamling på Nes jernverk (1941)
  • Litterære falsknerier (1942)
  • Boknåm: essays for bokvenner (1943)
  • Den nordiske bokhandels kulturopgave (1943)
  • Professor Ludvig Daae: en minnebok (1944)
  • Et verdensforlag bygges opp: Ejnar Munksgaard og hans livsverk (1948)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Biografiske opplysninger i Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen, årgang IX (1922), s. 199–200.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]