Charles A. Beard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aasen, Ivar Andreas, Nordisk familjebok.pngNynorsk: Denne artikkelen er helt eller delvis på nynorsk. Dersom artikkelen ikke finnes på nynorsk Wikipedia, f.eks. på nn:Charles A. Beard, bør den kopieres dit før oversettelse.
Charles A. Beard

Charles Austin Beard (født 27. november 1874, død 1. september 1948) var en US-amerikansk historiker. Han skrev flere hundre monografier og lærebøker i både historie og politisk vitenskap. Bl.a. sto han for en radikal nyvurdering av de US-amerikanske grunnlovsfedrene. Han hevdet at disse var opptatte av økonomiske interesser mer enn filosofiske prinsipp. Beard var født i Knightstown i midtveststaten Indiana og døde i New Haven i delstaten Connecticut.

Progressiv historiografi[rediger | rediger kilde]

Som en ledende representant for den progressive skolen innen historiefaget, introduserte Beard tema som økonomisk egeninteresse og økonomisk konflikt i sine analyser av vedtaket av den amerikanske grunnloven, konstitusjonen; og i de tilfellene som utløste den USA-amerikanske borgerkrigen.

Grunnlovsfedrane[rediger | rediger kilde]

Historikere med bånd til den progressive bevegelsen avdekte at den statsstyringen som ble skapt gjennom forfatninga ikke hadde tatt hensyn til folkeviljen, og langt ifra tilstrekkelig til et demokrati. Flere kritiske studier om grunnlova ble utarbeidet. Beard sjelv kom i 1913 med boka An Economic Interpretation of the Constitution. I boka ble det gjort greie for eiendom og formue til hver og en av de 55 utsendingene, de såkalte "founding fathers". Spesiel oppmerksomhet la han på mengden av statsobligasjoner. Til en viss grad lot Beard materialet tale for seg selv, og avsto fra å komme med generelle klager mot grunnlovsfedrene. Likevel framsto det tydelig at de rike gjennom forfatningskonventet hadde omformet statsstyringa på et vis som la til rette for å verne og fremme dera egne økonomiske interesser. Verket ble kritisert for feilaktig bruk av det historiske materialet, men på tross i dette kom boka snart til å stå som et av de aller viktigste skriftene om USA sin historie.

To år seinare kom Economic Origins of Jeffersonian Democracy. Beard nytta same metodane med mål om å påvise at det etter grunnlovskonventet si tid hadde pågått ein økonomisk klassekamp mellom dei rike plantasjeeigarane og dei rike kapitalistane, ein kamp som seinare vart den viktigaste stridsplassen for motsetninga mellom Jeffersons parti og det føderalistiske partiet. Merrill Jensen har lagt fram eitt omfattande materiale som stør denne tesen. Samstundes har Beards tese vorte utsett for skarpe angrep. Klarast og med størst verknad av Robert E. Brown i arbeidet Charles Beard and the Constitution (1956).

Borgarkrigen[rediger | rediger kilde]

Mellom historikerne fantes to retninger som vende seg mot oppfatningn om at den US-amerikanske borgarkrigen var framkalt av det moralske spørsmålet om slaveriet. Frederick Jackson Turner med si tese om the frontier, grensebygda var den eine. Den andre retninga la vekt på økonomiske konfliktar, og vart leia av Charles Beard og kona hans, Mary Ritter Beard. Desse to stod bak det verknadsfulle arbeidet The Rise of American Civilization. Begge retningane oppfatta krigen som eit utslag av mangel på jamvekt i nasjonen. For Beard handla det om ein strid mellom "sosiale grupperingar med livsvilkår betinga av ulikt klima, jordsmonn, industriar og organisering av arbeid." År 1860 kom i ei tid då forretningsmennene i nordstatane snøgt utvida sitt herrevelde over landets økonomiske liv, medan plantasjeeigarane heldt på å feste sitt politiske maktgrep. Krigen var ein "andre amerikanske revolusjon", der dei økonomisk dominerande gruppene av forretningsmenn overtok den politiske makta i landet.

Utdanningsverksemd[rediger | rediger kilde]

Beard engasjerte seg i opplysingsarbeid og vidareutdanning allereie i yngre år. I 1899 samarbeidde han med Walter Vrooman i å få grunnlagt Ruskin Hall, ein skule der også arbeidarar og andre hadde tilgang. Elevane/studentane kunne delta i drifta av skulen og dei næringsaktivitetane denne dreiv, og slik få sterk reduksjon i skulepengane.

Etter å ha gått av frå Columbia University i protest i 1917, var Beard delaktig i grunnlegginga av New School for Social Research i New York. Han var elles rådgjevar for Tokyo då byen skulle byggast opp att etter jordskjelvet i 1923.

Non-intervensjonist[rediger | rediger kilde]

Beard starta som ein leiande tilhengar av New Deal-politikken, men vende seg seinare mot Franklin D. Roosevelt og utanrikspolitikken hans. Mot Roosevelt sin aktive, tidvis aggressive utanrikspolitikk tala Beard for American Continentalism. Han hevda USA ikkje hadde vitale interesser i Europa, og åtvara mot at krigar utanlands kunne leie til diktatur i USA. Beard vart slik ein leiande talsmann for non-intervensjonisme i USA.

Etter verdskrigen kom Beards siste verk (President Roosevelt and the Coming of the War, 1948). I dette arbeidet skulda han Roosevelt for gjennom lygner å ha lurt USA inn i verdskrigen. Verket fekk mykje motbør, også frå mange liberal-progressive historikarar.