Hirundo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hirundo
Låvesvale (H. rustica)
Nomenklatur
Hirundo
Linnaeus, 1758
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassefugler
Ordenspurvefugler
Familiesvalefamilien
UnderfamilieHirundininae
Økologi
Antall arter: 15
Habitat: terrestrisk, variert
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt i Antarktika
Inndelt i

Hirundo er en slekt med spurvefugler i svalefamilien og inngår i underfamilien Hirundininae. Slekten teller 15 arter med typiske svaler og er den mest tallrike gruppen i svalefamilien. Gruppen er terrestrisk og én av artene har kosmopolitisk utbredelse, med unntak for i Antarktika. Det største biologiske mangfoldet finner man imidlertid i Afrika. Arten med den største utbredelsen er låvesvale (H. rustica), som hekker interkontinentalt, inkludert over det meste av Norge og resten av Fennoskandia.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Svalene i denne gruppen er spesielt utrustet for flukt, har eksepsjonelt godt syn og er svært hurtige og manøvreringsdyktige. Kroppen er strømlinjeformet og vingene lange, smale og spisse. Alle har kløftet stjert, men i varierende grad. Hannene har noe dypere kløft enn hunnene. Hos enkelte arter kan imidlertid kløftestjerten være vanskelig å oppdage, men hos flertallet er den enten uttalt eller også svært uttalt. Alle artene har også ei fjærdrakt med ei nesten svart overside som skinner i metalliske blåtoner. En annen fellesnevner er de korte underutviklede nedre ekstremitetene, som er lite egnet til å bevege seg på bakken med. Artene er imidlertid godt utrustet for å kunne vagle seg på det meste.[1]

Artene i denne gruppen er insektetere og usedvanlig dyktige flygere, som fanger flygende insekter i flukt. Noen av artene er trekkfugler, men flertallet er standfugler. Tilgangen på flygende insekter begrenser således også artenes naturlige utbredelse. Arter som hekker på høye breddegrader trekker mot lave når hekkesesongen er over og tilgangen på insekter reduseres av kortere dager og fallende temperaturer.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IOC World Bird List i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2022).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og Artsdatabanken i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[3][4][5]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Swallows (Hirundinidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hirund2.01
  2. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2022. IOC World Bird List (v12.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.12.1.
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]