Låvesvale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Låvesvale
Låvesvale
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hirundo rustica
L., 1758
Norsk(e) navn: låvesvale
Hører til: svalefamilien,
spurvefugler,
fugler
Habitat: varierende
Utbredelse: Europa, Amerika, Asia og Afrika
Hirundo rustica

Låvesvale (vitenskapelig navn Hirundo rustica) er en fugl i svalefamilien.

Låvesvalen er en elegant flyger. Den er 16-22 cm og skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin røde panne og strupe og sitt sorte brystbånd. Låvesvalehannen har den lengste halen av de tre svaleartene i landet. Den utvokste låvesvalen er svart med blå metallglans på ryggen og på vingeoversiden, men ungfuglene mangler denne metallglansen. Låvesvalens bryst er fløtefarvet, ofte med et brunlig skjær. Nebbet og de korte bena og føttene er sorte. Der er ikke stor forskjell mellom hannen og hunnen, men hannen har den lengste og dypest kløftete halen.

Låvesvalen er som alle svaler en hurtig flyger. Til gjengjeld er den klønete på landjorden. De korte bena gir den en trippende gange, og fuglen må av og til ta til vingene for å holde balansen.

Låvesvalen er en meget alminnelig hekkefugl, selv om bestanden de senere år er gått kraftig tilbake – muligvis som følge av bedre renhold i staller og fjøs, låvesvalens foretrukne hekkeplasser. Låvesvalene er meget selskapelige og ankommer omkring 1. mai i flokk, de sitter da ofte tett sammen på strømledningene. Om høsten reiser svalene til deres vinterkvarterer i det sydlige Afrika. De forlater landet omkring sist i september. Innen svalene forlater landet for vinteren søker de i store flokker mot takrørsbevoksninger for å overnatte før den lange flyveturen til Afrika. I gamle dager trodde man svalene overvintret på sjøbunnen, da hele flokken en morgen plutselig var vekk fra takrørsbevoksningen.

Låvesvalens rede bygges typisk innendørs i bygninger, hvor de voksne fuglene har direkte adgang til det fri, dvs. i stall, uthus, garager eller sjøboder, der hvor det finnes åpne vinduer eller dører. Redene bygges opp på fremspring, f.eks. loftsbjelker. Redematerialet er mudder og strå, det kiles og klistres sammen til en stivnet masse som blir skålformet. Redet er foret med fjær og hår. Låvesvalen rekker å få to kull unger i løpet av en sommer. 1. kull egg, er hvite med brune pletter, de legges i begynnelsen av juni, mens 2. kull legges sist i juli. Eggene ruges i ca. 14 dager og ungene sitter ca. 3 uker i redet før de er flyvedyktige.

Låvesvaler jager flyvende insekter – f.eks. mygg, døgnfluer, små guldøyer, sommerfugler og flyvende maur – i luften. Svalens fødesøkning gir det gamle værvarsel en vis riktighet: Når svalene flyver lavt kommer det regn. Svalene følger bytte og når luftfuktigheten stiger søker de flyvende insekter nedad – og svalene følger efter. Svalene er så dyktige flyvere at de kan drikke av en vannoverflate mens de passerer lavt over i glideflukt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Hirundo rustica – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Hirundo rustica – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.