Hiiumaa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
kart over Hiumaa og andre øyer i Estland

Hiiumaa (dansk og norsk: Dagø, svensk og tysk: Dagö) er Estlands nest største øy. Øya ligger i Østersjøen, nord for øya Saaremaa. Hiiumaa har et areal på 989 km² og ca. 10 000 innbyggere. Administrasjonssentrum på øya er Kärdla.

Sammen med øya Kassari og noen mindre øyer utgjør Hiiumaa Hiiu fylke (Hiiumaa eller Hiiu maakond).

Historie[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Hiiumaa minst siden det 4. århundre f.Kr. Øya Dageida er først nevnt i skrevne dokumenter i 1228, på en tid da øya sammen med resten av Estland var besatt av tyske korsfarere. I 1254 ble øya delt mellom bispedømmet Øsel-Wiek og den liviske delen av den teutonske orden.

I 1557 kom Dagø under dansk kontroll, og mellom 1563 og 1710 tilhørte øya Sverige. Mellom 1710 og første verdenskrig var Estland en del av det russiske imperiet. Under første verdenskrig var Hiiumaa okkupert av Tyskland. Etter krigen ble øya del av det uavhengige Estland. Øya ble annektert av Sovjetunionen i 1940, og okkupert av Tyskland igjen i 1941. Fra 1944 var øya og resten av Estland en del av Sovjetunionen fram til Estland ble selvstendig igjen 20. august 1991, etter at Sovjetunionen brøt sammen.

Svensk befolkning[rediger | rediger kilde]

Hiiumaa var lenge et viktig sentrum for den svenske befolkningen i Estland. På slutten av 1700-tallet bodde det ca. 2000 svensker på Hiiumaa. I 1781 ble omtrent halvparten av svenskene på øya deportert til Ukraina. De få som overlevde den lange vandringen fra Moskva til Ukraina grunnla Gammalsvenskby (i dag Zmijevka). De gjenværende svenskene på Hiiumaa bodde hovedsakelig i Kärdla-området, hvor det fremdeles finnes enkelte som regner seg som svensker. De fleste svenskene på Hiiumaa ble imidlertid assimilert inn i den estisktalende majoritetsbefolkningen, eller de flyttet til øya Vormsi etter at godset Hohenholm ble oppløst på 1800-tallet. Fremdeles er imidlertid de estiske dialektene på Hiiumaa påvirket av svensk i større grad enn de estiske dialektene på fastlandet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hiiumaa er den skogrikeste regionen i Estland. Ca 60 % av øya er dekket av skog. Det meste av skogen er furu og gran, men det er også en del einer-kratt på øya.

Hiiumaa er ei nokså flat øy, med høyeste punkt Tornimägi på 68 moh.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Det er fergeforbindelse mellom Heltermaa øst på Hiiumaa og Rohuküla på fastlandet. Ferga tar ca. 90 minutter. Det er også fergeforbindelse mellom Sõru på Hiiumaa og Triigi på Saaremaa. Den ferga tar ca. 60 minutter.

Det finnes ca. 1000 km vei på Hiiumaa, hvorav ca. 35 % har fast dekke.

Ved Kärdla finnes en flyplass med flyforbindelse til Tallinn.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]