Gregor XII
| Gregor XII Gregorius XII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Angelo Correr ca 1326 Venezia | ||
| Død | 18. oktober 1417 Recanati | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
| Far | NN Correr[1] | ||
| Søsken | Bariola di Niccolò Correr | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Concattedrale di San Flaviano | ||
| Dåpsnavn | Angelo Correr | ||
| Valgt | 30. november 1406 | ||
| Innsatt | 19. desember1406 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocens VII | ||
| Etterfølger | Martin V | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Gregor XII (opprinnelig Angelo Correr, Corraro, Corrario, Coraria, født omkring 1326 i Venezia, død 18. oktober 1417 i Recanati) var pave fra 30. november 1406 til 4. juli 1415, da han abdiserte for å bidra til å få avsluttet det vestlige skisma.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Angelo Coraria var sønn av den venetianske patrisieren Niccolò Correr og hans hustru Polissena. Etter studier ved universitetet i Bologna ble han i 1377 dekan for katedralkapittelet i Corone, som hørte inn under republikken Venezia.
Biskop, kardinal[rediger | rediger kilde]
I 1380 ble han biskop av Castello. Ti år senere ble han latinsk patriark av Konstantinopel, men bare av tittel, på grunn av det store skisma. Han kom for det meste virke ved den romerske kurie. Han var sekretær for pave Innocens VII, og ble i 1405 utnevnt til kardinalprest av San Marco.
Pave[rediger | rediger kilde]
Ved Innocents bortgang i 1406 ble Gregor enstemmig valgt til hans etterfølger. Han lovet at såfremt motpaven i Avignon, Benedikt XIII, ville oppgi sin posisjon, så ville han selv gjøre det samme.[2]
Både Gregor XII og Benedikt XIII uteble fra konsilet i Pisa, og de forsamlede kardinaler bestemte seg for å få slutt på skismaet i kirken. Kirkemøtet varte i 11 dager, og begge paver ble avsatt og en tredje valgt: Aleksander V. I stedet var det nå tre paver. Skismaet ble avsluttet i forbindelse med konsilet i Konstanz (1414–18), der Gregor XII, som var den rettmessige pave abdiserte, og Martin V ble valgt som ny pave. Den ene motpaven, Johannes XXIII som i 1410 overtok posten etter Aleksander V, var på det tidspunkt i fangenskap og ble tvunget til å abdisere, og den annen, Benedikt XIII, ble avsatt.
I 1413 fikk presten Kristian Hemmingsen i Roskilde stift pave Gregors tillatelse til å velge en skikket skriftefar som kunne tilgi ham de syndene han hadde gjort seg skyldig i. Hemmingen hadde begått hor og i tillegg antastet unge kvinner og voldtatt flere av dem. Likevel ble presten renset og fikk gjenoppta sin prestegjerning.[3]
Etter abdikasjonen[rediger | rediger kilde]
Etter sin fratreden som pave ble Gregor XII utnevnt til biskop av Macerata og til kardinalbiskop av Frascati og Porto-Santa Rufina.[4] Han var den siste pave som abdiserte, inntil pave Benedikt XVI gjorde likedan 28. februar 2013, nesten 598 år etter.[5]
Gregor døde i 1417 og ble begravet i San Flaviano, katedralen i Recanati.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pope Gregory XII». Catholic Encyclopedia. 1910. Besøkt 25. juni 2019.
- ^ Rikke Agnete Olsen på siste side i Skalk, desember 2018
- ^ Bispedømmet Porto-Santa Rufina
- ^ «Pope Benedict XVI to resign citing poor health». BBC News. Besøkt 11. februar 2013.
- ^ https://www.findagrave.com/memorial/76758620/gregory_xii
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gregorius XII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Michael Ott, artikkel i The Catholic Encyclopedia, Volume VII 1910
 |
Forgjenger: Innocens VII |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Martin V |