Gregor Mendel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gregor Johann Mendel)
Gå til: navigasjon, søk
Gregor Johann Mendel

Gregor Johann Mendel (født 20. juli 1822[1] i Heinzendorf bei Odrau i Østerriksk-Schlesien i Østerrike, død 6. januar 1884 i Brünn i Mähren) var en schlesisk-østerriksk augustinerkorherre som levde og arbeidet i St. Thomas-klosteret i Brünn (nå Brno i Tsjekkia). Han studerte naturvitenskap i Wien 185153, og ble siden lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brünn (185468). Fra 1868 til sin død var han abbed ved klosteret.

Mendel gjorde mange forskjellige krysningsforsøk. I 1856 startet Mendel systematiske forsøk med erteplanter i klosterets hage, der han så på nedarving av ulike egenskaper. Dette resulterte i artikkelen Versuche über Pflanzenhybriden fra 1865. Innholdet var egentlig oppsiktsvekkende, men fikk ikke mye oppmerksomhet av samtiden ettersom Brünn lå langt fra Europas hovedsenter for vitenskapelig forskning.

Over tretti år senere skulle Erich von Tschermak, Hugo de Vries, Carl Correns og William Jasper Spillman verifisere flere av Mendels eksperimentelle funn, og slik åpne døren for moderne genetikk. I den engelskspråklige verden var det William Bateson som skulle gjøre Mendels' forskning kjent, ved å oversette hans hovedverk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Barndom og ungdomsår[rediger | rediger kilde]

Mendel ble født 20. juli 1822 til en etnisk tysk familie i Heinzendorf bei Odrau i Keiserdømmet Østerrike (nå Hynčice, Tsjekkia). Han fikk navnet Johann Mendel (navnet Gregor skulle han få senere), og ble døpt to dager etter fødselen.[1] Han var sønn av Anton og Rosine (Schwirtlich) Mendel, og hadde to søstre, en eldre (Veronica) og en yngre (Theresia). Familien levde og arbeidet på en gård som familien Mendel hadde eid i minst 130 år.[2]

Under sin barndom arbeidet Mendel som gartner, samtidig som han studert birøkt, og som en ung mann gikk han på et gymnasium i Troppau. Senere, fra 1840 til 1843, studerte han praktisk og teoretisk filosofi samt fysikkuniversitetet i Olmütz. Da Mendel påbegynte studiene ved det filosofiske fakultet, var den naturhistoriske avdelingen ledet av Johann Karl Nestler, som bedrev forskning på arvelige trekk hos planter og dyr, spesielt sauer.

Ordensliv[rediger | rediger kilde]

I 1843 begynte Mendel på sin utdannelse til å bli prest. Etter anbefaling fra sin fysikklærer Friedrich Franz trådte han inn i det augustiniske korherreklosteret St. Thomas-abbediet i Brünn. Der tok han ved opptakelsen klosternavnet Gregor. Han ble presteviet i 1847. I 1851 dro han til universitetet i Wien for å studere etter sponsring fra abbed C. F. Napp. I Wien var hans fysikkprofessor Christian Doppler,[3] og hans lærer i planteanatomi og -fysiologi var Franz Unger.

Mendel vendte tilbake til klosteret i 1853 som lærer, spesielt i fysikk, og i 1867 skulle han etterfølge Napp som abbed.[4]

Arvelighetsforskning på erteplanter[rediger | rediger kilde]

De syv kjennemerker hvis arvelighet Mendel gransket
Punnett square mendel flowers.svg

Gregor Mendel ble inspirert til sin forskning i arvelighetslære av begge sine professorer på universitetet i Olmütz, Friedrich Franz og Johann Karl Nestler, og av sine kolleger i klostret, først og fremst Franz Diebl. Mendel begynte å studere variasjon i planter, og benyttet klosterets to hektar store[5] gård, som var blitt plantert av abbed Napp i 1830, for sine eksperimenter.[4] Mellom 1856 og 1863 plantet Mendel 29.000 erteplanter (Pisum sativum). Studien viste ham at én av fire erteplanter hadde resessive alleler, to av fire var hybrider, og én av fire var dominant.

Mendel leste sitt arbeid Versuche über Pflanzenhybriden (Eksperiment om plantehybridisering) ved to møter i Brünns naturhistoriske forening i Mähren i 1865. Det ble godt mottatt, og fikk oppmerksomhet i flere lokalaviser.[6] Da Mendels arbeide ble publisert i 1866 i Verhandlungen des naturforschenden Vereins Brünn,[7] ble den oppfattet som generelt å handle om hybridisering og ikke om arvelighetslære, og den fikk ikke mye gjennomslag. Den ble sitert bare tre ganger under de kommende trettifem år.

Arvelighetsforskning på bier[rediger | rediger kilde]

Mendels kloster i Brno 2005

Etter at Mendel hadde sluttført sitt arbeide med erter, begynte han å eksperimentere med bier, for å utvikle sin teori til å omfate også dyreriket. Dette gjorde han i bikuber som han selv hadde tegnet.[8] Han produserte en hybridart (så voldsom at den måtte utryddes), men mislykkedes i å generere et klart bilde av deres arvelighet, på grunn av vanskelighetene med å kontrollere parringsforholdene.

Astronomi og meteorologi[rediger | rediger kilde]

Utover arvelighetslæren studerte Mendel også astronomi og meteorologi,[4] og i 1865 grunnla han Det østerrikske meteorologiforbund.[3] Selv om Mendel etter sin død skulle bli kjent for sitt arbeide innen biologien, handlet majoriteten av hans publiserte arbeider om meteorologi.[3]

Tiden som abbed[rediger | rediger kilde]

Etter at Mendel ble abbed i 1868, lot han sitt vitenskapelige arbeid i prinsipp opphøre, ettersom han ble overøst med administrative plikter, spesielt en tvist med myndighetene om deres forsøk å innføre spesielle skatter på kirkelige institusjoner.[9]

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Gregor Mendel.png

Mendel døde den 6. januar 1884, 61 år gammel, i Brno, Mähren, Østerrike-Ungarn (nå Tsjekkia), av kronisk nefritt. Den tsjekkiske komponisten Leoš Janáček spilte orgel ved hans begravning. Etter hans død brente den ettertredende abboten alle papirer i Mendels samling, for å markere en slutt på hans skattetvist.[10]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Under Mendels liv ble hans arbeide stort sett forkastet, og det ble ikke allment akseptert før etter hans død. Under hans livstid aksepterte mange biologer blandningsarvelighetslæren, og Charles Darwin forsøkte forgjeves å forklare arveligheten han så i evolusjonen ved den senere forkastede pangenesisteorien. Mendels idéer ble gjenoppdaget først på tidlig 1900-tall, og på 1930- og 1940-tallet ble den mendelianske genetikk kombinert med Darwins teori om naturlig utvelgelse, og sammen har de formet moderne evolusjnær syntese, grunlaget for moderne biologi.

Mendel blir nå sett på som den klassiske genetikkens far. Arvelovene definerte han lenge før man visste hva DNA var, de blir kalt Mendels arvelover.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Gregor Mendel: Gegen Kommunismus und Sozialismus, i: Mitteilungen der k.k. Mährisch-Schlesischen Gesellschaft zur Beförderung des Ackerbaues, der Natur- und Landeskunde 57 (1877), S. 6-8.
  • Gregor Mendel og Erich von Tschermak-Seysenegg: Versuche über Pflanzenhybriden. 2 Abhandlungen 1866 und 1870, Deutsch-Verlag, Frankfurt/M. 2000, ISBN 3-8171-3121-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Biography of Mendel at the Mendel Museum
  2. ^ Gregor Mendel, Alain F. Corcos, Floyd V. Monaghan, Maria C. Weber "Gregor Mendel's Experiments on Plant Hybrids: A Guided Study", Rutgers University Press, 1993.
  3. ^ a b c «The Mathematics of Inheritance». Online museum exhibition. The Masaryk University Mendel Museum. Besøkt 20. januar 2010. 
  4. ^ a b c «Online Museum Exhibition». The Masaryk University Mendel Museum. Besøkt 20. januar 2010. 
  5. ^ «Mendel's Garden». Besøkt 20. januar 2010. 
  6. ^ Randy Moore. «The "Rediscovery" of Mendel's Work». Bioscene. 
  7. ^ Mendel, J.G. (1866). Versuche über Pflanzenhybriden Verhandlungen des naturforschenden Vereines in Brünn, Bd. IV für das Jahr, 1865 Abhandlungen:3–47. For engels oversettelse, se: Druery, C.T and William Bateson (1901). «Experiments in plant hybridization». Journal of the Royal Horticultural Society, 26, s. 1–32. Besøkt 9. oktober 2009. 
  8. ^ «The Enigma of Generation and the Rise of the Cell». The Masaryk University Mendel Museum. Besøkt 20. januar 2010. 
  9. ^ Windle, B.C.A.; Translated Looby, John (1911). «Mendel, Mendelism». Catholic Encyclopedia. Besøkt 2. april 2007. 
  10. ^ Mendel's Legacy. Cold Spring Harbor, NY: Cold Spring Harbor Laboratory Press. 2004. s. 48–49. ISBN 978-087969675-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gregor Mendel – bilder, video eller lyd