Allel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alleler er varianter av samme gen (arveanlegg) med en bestemt plass (locus) i kromosomet. De blir derfor også kalt genvarianter.
Hos de fleste organismer som ikke har ukjønnet formering opptrer kromosomene parvis (ett fra hver av foreldrene), slik at individet har en mulighet til å få to allele utgaver (varianter) av et gen og bli heterozygot (dvs. at to ulike/heterogene alleleutgaver av genet er til stede). Derom samme allel opptrer i begge kromosomer, er individet homozygot (dvs. at to like/homogene alleleutgaver av et gen er til stede).
I en diploid celle er det to kopier av hvert gen, ett fra far og ett fra mor. Det kan være små forskjeller i DNA-sekvensen til de to genene og de kalles da alleler. Enkelte egenskaper hos organismer skyles bare et gen (ett allelpar) mens andre egenskaper utrykkes av flere gener (flere allelpar).
Kombinasjonen av allelvariantene er individets genotype, mens egenskapene/utseende som kommer til uttrykk er individes fenotype (framtoningspreg, utseendetype). Fenotypen avhenger av om genotypen uttrykkes i dominant og recessiv arv, ufullstendig dominans, kodominans, epistasi eller pleiotropi.
[rediger] Se også
Denne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
