Allel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Allele (band)

Alleler, eller genvarianter, er to eller flere varianter av samme gen med en bestemt plass (locus) i kromosomet. Ulike alleler kan gi opphav til ulike fenotyper (framtoningspreg, utseendetype), men det meste av genvariasjonen gir ikke opphav til varierende fenotypiske trekk. Enkelte egenskaper hos organismer skyles bare ett allelpar (enkle trekk), mens andre egenskaper uttrykkes av flere allelpar (komplekse trekk). På DNA-nivå kan et allel ta ulike former, for eksempel variasjoner i en enkelt base (Enkeltnukleotidpolymorfi, SNP) eller som ulike repetisjoner av korte DNA-sekvenser (mikrosatelitter).

Hos diploide organismer opptrer kromosomene parvis, slik at et individ har mulighet til å ha to alleler av et gen (heterozygoti). Derom samme allel opptrer i begge kromosomer, er individet homozygot.

Kombinasjonen av ulike allelvarianter er individets genotype. Fenotypen avhenger av om genotypen uttrykkes i dominant og recessiv arv, ufullstendig dominans, kodominans, epistasi eller pleiotropi.

Se også[rediger | rediger kilde]


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.