Gbe-språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gbe-språk
Kart som viser utbredelsen til de fem hovedgruppene av gbespråk
Kart som viser utbredelsen til de fem hovedgruppene av gbespråk
Brukt i Sørøstlige Ghana, sørlige Togo og Benin og sørvestlige Nigeria
Lingvistisk klassifikasjon Niger-kongo
Atlantisk
Volta-niger
Gbe
Videre inndeling
Inndeling Ewe
Gen
Fon
Aja
Phla-pherá

Portal: Språk

Gbe-språk[n. 1] er ei gruppe av rundt tjue beslekta språk som snakkes i et område som strekker seg fra østlige Ghana til vestlige Nigeria. Det totale antallet brukere av gbe-språk ligger mellom fire og åtte millioner. Det mest utbredte gbe-språket er ewe (omtrent 3 millioner brukere i Ghana og Togo), fulgt av fon (1,7 millioner, for det meste i Benin). Gbe-språka tilhører kwa-gruppa av nigerkongo-familien, og deles inn i fem undergreiner: ewe, fon, aja, gen og phla-pherá-språk.

De fleste av gbe-folka kom fra øst til sine nåværende områder i flere migrasjonsbølger mellom 900- og 1400-tallet. Noen av folka som snakker phla-pherá-språk anses imidlertid som urbefolkninga i området som har blanda seg med gbespråklige, og gen-folket er trolige innvandrere fra nord av ga- eller fanti-opphav. På slutten av 1700-tallet ble mange gbespråklige tatt til slaver og flytta til Den nye verden, hvilket gjorde at gbe-språk fikk en rolle i utviklinga av flere karibiske kreolspråk.

Rundt 1840 begynte tyske misjonærer lingvistisk forskning på gbe-språka. På første halvdel av 1900-tallet var Diedrich Hermann Westermann en av de mest produktive bidragsyterne til forskning rundt gbe-språk. Den første interne klassifiseringa av gbe-språka ble publisert i 1988 av H.B. Capo. Denne ble fulgt av en sammenlignende fonologi i 1991. Gbe-språka er tonespråk og isolerende språk, og den grunnleggende ordstillinga er subjekt–verb–objekt.

Språk[rediger | rediger kilde]

Geografi og demografi[rediger | rediger kilde]

Gbe-språkas område avgrenses i vest av elva Volta i Ghana og i øst av elva Weme i Nigeria. Den nordlige grensa ligger mellom 6 og 8 grader nord, og den sørlige grensa er atlanterhavskysten. Utafor språkområdets grenser snakkes først og fremst andre kwa-språk, utenom i øst og nordøst, der joruba snakkes. I vest snakkes ga, guang og akan. I nord ligger språka adele, aguna, akpafu, lolobi og joruba.

Kilder til totalt antall brukere av gbe-språka varierer veldig. Capo (1988) gir et forsiktig estimat på fire millioner brukere, mens Ethnologues 15. utgave (2005) gir åtte millioner brukere totalt. De mest brukte gbe-språka er ewe (Ghana og Togo) og fon (Benin og østlige Togo) med tre og 1,7 millioner brukere respektivt. Ewe er undervisningsspråk i skoler og universiteter i Ghana, og brukes også i uformell utdanning i Togo. I Benin var aja (740 000 brukere) og fon to av de seks nasjonale språka som ble valgt ut for voksenutdanning av regjeringa i 1992.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Joseph Greenberg plasserte gbe-språka i nigerkongo-språkas underfamilie kwa-språk.[1] Sjøl om definisjonen av kwa-språk har endra seg i årenes løp har gbe-språka alltid blitt ansett som kwa-språk, og klassifiseres for tiden på følgende måte:[n. 2]

Mange av gbe-språka er nært beslekta. Basert på sammenlignende forskning deler Capo (1988) gbe-språka inn i fem større grupper, der hver gruppe er langt fra enhetlig, men består av flere dialektvarianter. Dessuten er grensene mellom gruppene ikke alltid tydelige. De fem større gruppene er:[2]

Navn Alternative navn Brukere Noen dialekter Område
Ewe Vhe, ewegbe ca. 3 000 000 Anlo, kpando, ho, fodome Sørlige halvdel av Ghana øst for Volta, samt sørvestlige Togo
Gen Ge, mina, gengbe ca. 400 000 Gliji, anexo, agoi Togosjøen, omkring Anexo
Aja Ajagbe, adja ca. 1 300 000 Dogbo, sikpi Togo, Aja-området langs elva Mono i innlandet
Fon Fongbe, popo ca. 1 700 000 Gungbe, kapse, agbome, maxi Sørvestlige Togo, Benin vest for elva Weme og langs kysten
Phla-pherá Fla, offra ca. 400 000 Alada, toli, ayizo Togo og Benin langs kysten og omkring sjøen Ahéme

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gb er en stemt labiovelar plosiv som er vanlig i mange afrikanske språk.
  2. ^ Denne klassifiseringa ble først foreslått i Stewart (1989), og er den som brukes av Ethnologue.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joseph Greenberg (1963). The Languages of Africa (engelsk). Mouton, Haag og Indiana University Center, Bloomington. ISBN 0877501157. 
  2. ^ Capo (1991) og Aboh (2004); Ethnologues 15. utgave