Isolerende språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.
I sin reneste form betyr det at alle ord bare består av ett morfem. Flertall må da f.eks. markeres ved et eget ord for «mange», mens verbalhandling i fortid angis ved å tilføye et ord for «da».
Kinesisk og vietnamesisk er eksempler på forholdsvis rene isolerende språk.
