Isolerende språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Må ikke forveksles med isolerte språk.

Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.

I sin reneste form betyr det at alle ord bare består av ett morfem. Flertall må da f.eks. markeres ved et eget ord for «mange», mens verbalhandling i fortid angis ved å tilføye et ord for «da».

Kinesisk og vietnamesisk er eksempler på forholdsvis rene isolerende språk.

Se også[rediger | rediger kilde]