Friedrich August Reissiger
| Friederich August Reissiger | |||
|---|---|---|---|
Litografi av dansken C. Simonsen
|
|||
| Født | 26. juli 1809 Belzig, Tyskland |
||
| Død | 2. mars 1883 (73 år) Halden |
||
| Ektefelle | Bertha Emilie Loewe 1817- 1887 | ||
| Yrke | kapellmester, dirigent, organist, sangpedagog, komponist | ||
|
|
|||
Friedrich August Reissiger (født 1809 i byen Belzig i Kongeriket Sachsen, nåværende Brandenburg i Tyskland, (fødested Wittenberg p.g.a. napoleonskrigen[trenger referanse]), død 1883 i Halden) var en tysk-norsk komponist, organist, kapellmester, sangpedagog og kordirigent. Fra 1840 arbeidet han i Oslo og fra 1850 i Halden.
Reissiger skrev militærmusikk, flere kantater, konsertouverturer og messer. Ikke minst komponerte han romanser og sanger for mannskor som er blitt en del av den norske kulturarven. Blant hans verk finnes også pianostykker, orgelstykker, preludier og en strykekvintett.
Innhold |
Liv og karriere [rediger]
Friedrich Augusts far Christian Gottlieb Reissiger (1762 – 1825), var kantor i Belzig. Sønnen fikk opplæring av faren i klaver- og fiolinspill og vikarierte for ham som organist allerede i oppveksten. 13 år gammel, ble han tatt opp som elev ved Thomasskolen i Leipzig, og fikk der synge i det berømte Thomaskoret. I 1830 begynte han på teologistudium i Berlin, men gikk over til å studere musikk. Han var fra 1934 medlem av Sing-Akademie zu Berlin. Friedrich Augusts eldre bror, Carl Gottlieb Reissiger (1798 – 1859) var Hofkapellmeister ved Sächsische Staatskapelle Dresden.
I 1840 ble Friedrich August Reissiger ansatt som kapellmester ved Kristiania Theater i Oslo. Han ble der i 10 år, innstuderte 13 nye operaer og fremførte i alt 33 operaer og syngespill. Samtidig var han organist i den katolske kirken, åpnet sanginstitutt og var dirigent for Det Filharmoniske Selskab. Under den store kulturmønstringen 1849, ledet Reissiger orkesteret og hadde komponert ouverturen, en rapsodi over norske folketoner. Han underviste «sangerhøvdingen» Johan Diederich Behrens (1820 – 1890) i musikkteori. De to ble samarbeidspartnere og venner for livet.
I 1850 fikk Reissiger stilling som organist i Immanuels kirke i Halden. Han bestyrte alt innen sang og musikk i byen inntil han døde 1883. Han ledet Fredrikshalds Sangforening, Det Musikalske Selskab, var musikkdirektør i Det Dramatiske Selskab og var den første fast ansatte dirigent for Det Fredrikstenske Musikkorps (i dag Det Norske Blåseensemble). De fleste av hans komposisjoner kom etter at han flyttet til Halden.
Etter Reissigers død 1883, overtok Oscar Borg alle hans stillinger innen sang og musikk.
Verker [rediger]
Reissigers navn er særlig knyttet til de mange kor-komposisjoner, arrangementer og aktive medvirkning ved de store sangerfestene. Olaf Trygvason1864 (Brede seil over Nordsjø gaar, tekst Bjørnson), Den norske Sjømand 1870 (tekst Bjørnson), En sangers bøn 1865 (Ånders herre, du skal råde, tekst Welhaven) er blant de mange sanger som er blitt en del av den norske kulturarven. Han komponerte også Requiem ved kong Karl Johan død (1844) og arrangerte blant annet Seterjentens Søndag 1851, (tekst Jørgen Moe) for mannskor og piano.
Reissigers viktigste verk må sies å være Olaf Trygvason ('Brede seil over Nordsjø gaar') 1864, tekst Bjørnson, som er sagt å være "det berømmeligste og mest dramatisk bevegede tonekvad i norsk mannssanglitteratur". Tonekvadet er tilegnet Den norske Studentersangforening, og ble uroppført i Studentersamfundet under deres 20-års jubileum 21. november 1865 med Bjørnson til stede. Reissiger ble utnevnt til æresmedlem i Studentersangforeningen og "Olaf Trygvason" ble studentenes yndlingssang. Ved verdensutstillingen i Paris 1878 ble verket fremført til stor begeistring av et stort representasjonskor av studenter fra Norge og Sverige.
Den norske Sjømand (tekst Bjørnson) som kom i 1870 og En sangers bøn fra 1865 (Ånders herre, du skal råde, tekst Welhaven) er blitt en del av den norske kulturarven. Reissiger arrangerte i 1851 Seterjentens Søndag (tekst Jørgen Moe) for mannskor og piano. Reissigers Requiem ble skrevet ved kong Karl Johans død i 1844.[1]
Til avsløringen av Karl Johan-monumentet utenfor Slottet 1875 hadde Reissiger komponert Festmarsj, Festsang ("Den store konge drager nu", tekst Jørgen Moe) samt en kantate med tekst av Johann Lie. For sin innsats for sang- og musikklivet i Norge, ble Reissiger samme år hedret og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden.
Reissiger var frimurer og har blant annet komponert musikken til II grad i St. Johannesfrimureriet. Her anvender han tenorsolo, firestemmig mannskor og orgel. Musikken er fremdeles i bruk i norske losjer.
Portretter m.m. [rediger]
En bautastein utført av Carl Ludvig Jacobsen ble under nærvær av kunstneren, avduket 23. mai 1886 på Reissigers grav, Os kirkegård, Halden.[2]Et portrettrelieff utført av Dyre Vaa i 1939 ble reist i Busterudparken i Halden.
Litteratur [rediger]
- Leif J. Ryan: Friedrich August Reissiger – hans liv og virke fra 1809 – 1883, Norske Bøker (2004) ISBN 82-8112-017-7
Referanser [rediger]
- ^ Knut Johannessen i Cæciliaforeningens konsertprogram 7.11.10
- ^ Festskrift til Den norske Studentersangforening ved Otto Andersen, Kristiania 1895, s 245.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Friedrich August Reissiger – bilder, video eller lyd |
