Kantor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tittelen kantor (av latinsk cantor, «sanger») betegner innen kristendommen en leder for et kirkekor.

Den norske kirke[rediger | rediger kilde]

I Den norske kirke har en kantor det overordnede musikalske ansvaret i menigheten. Tjenesteordningen sier at kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Kirkens kantorer er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd. For å bli kantor i Den norske kirke kreves 4 års kirkemusikalsk utdanning. Det skjer imidlertid ofte at søkere på en kantorstilling ikke har kantorutdanning. Da kan det ansettes andre kvalifiserte søkere, som får tittelen organist. Ansvarlig for kor og musikk i en Domkirke har stillingstittel Domkantor.

Jødedommen[rediger | rediger kilde]

I jødisk sammenheng betegner kantor en vanligvis profesjonell forsanger eller solist i synagogen (synonym: hazzán).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]