Forplantningssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forplantingssystemet til landsniglen Paryphanta busbyi.

Forplantingssystem er organsystemer som organismer kan bruke til å formere seg. Forplantingsorganene har som oppgave å produsere kjønnshormoner, lage og lagre kjønnsceller og hos noen hunndyr å ta vare på foster under drekt/svangerskap. Forplantingssystemet kan omfatte kjønnsorgan, væsker, hormon[1], feromon og noe som regulerer produksjonen av disse.

Dyr[rediger | rediger kilde]

Virveldyr har ganske like forplantingssystem. De har hypotalamus i hjernen som regulerer kjønnshormoner og gonader som produserer kjønnsceller, eggceller i hunndyr og sædceller i hanndyr. Disse cellene kan ledes ut fra kroppen enten gjennom en kloakk (for eksempel hos kloakkdyr og mange fugler) eller eggledere/sædledere til et annet organ, som livmor eller penis (hos placentale pattedyr).

Hos dyr som har indre befrukting blir sædceller ført inn i kroppen til hunnen gjennom en kanal, for eksempel en vagina, gjennom paring, slik at kan eggcellen befruktes inne i kroppen til hunnen. En befruktet kan så enten få vernende lag i egglederen og bli lagt som egg, eller bli værende i hunnen frem til fødselen.

Hos virvelløse dyr finnes det en rekke ulike utforminger av forplantingssystemene. Bortsett fra blekkspruter og leddyr er de fleste av disse dyrene hermafroditter og har ytre befrukting.

Planter[rediger | rediger kilde]

Skjematisk tegning av en blomst.

Viktige forplantingsorgan i planter er sporofyller, blader med sporangium, som er små sekker der det blir formet sporer. Disse finner man i karsporeplanter, nakenfrøede planter og hos blomstrende planter.

Hos blomstrende planter finner man forplantingssystemet i blomsten. Enkjønnede blomster er enten mannlige strukturer med pollenbærere eller kvinnelige med fruktemne, mens tokjønnede blomster har både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer.

En del av forplantingssystemet går ut på å føre pollen til en fruktlekam. Dette kan skje ved selvpollinering eller med hjelp utenfra, som ved at pollenet er utformet slik at det lett blir ført med av vind, vann eller ved at noe ved blomsten lokker til seg insekt som pollen kan klistre seg til og dermed bli ført til ein annan blomst. For å tiltrekke seg insekt danner blomstene næringsstoffet nektar, fargerike eller mønstrede kronblad eller en særskilt lukt.

Hos mose, karsporeplanter og nakenfrøede planter blir sædceller dannet i små, runde strukturer kalt anteridium som finn vegen til ei eggcelle i man flaskeforma struktur kalla arkegonium.

Sopp[rediger | rediger kilde]

Skjematisk tegning av «bro» mellom hyfer fra koplingssopper (Zygomycota).

Sopp har mange ulike måter å reprodusere seg på. Noen av dem danner spesialiserte forplantingsorgan i visse perioder av livssyklusen sin, teleomorf og anamorf.

Sopp har ofte ulike paringstyper[2] som befrukter hverandre. Disse ser like ut, og blir ofte omtalt med ulike tegn eller bokstaver i stedet for mannlige og kvinnelige. Ved paring går hyfer fra to ulike paringstyper sammen i en forplantingsstruktur og danner sporer. Strukturen kan danne en «bro» som i koplingssopper, «sekk» hos den ene paringstypen som i sekksporesopper, eller en krysskopling som i stilksporesopper.

Fruktlegemet, det man gjerne kaller «sopp» i dagligtale, er en del av forplantingssytemet som er dannet for å spre sporer. Disse organene hjelper dem til å spre sporer, eksempelvis ved å skyte dem utover i en slags eksplosjon.

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:reproductive system – bilder, video eller lyd

Kilder[rediger | rediger kilde]

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.