For No One

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«For No One»
Album Revolver
Artist, band The Beatles
Utgitt Storbritannia 5. august 1966
USA 8. august 1966
Innspilt Storbritannia Abbey Road Studios
9./16./19. mai 1966
Sjanger barokkpop
Lengde 2.01
Plateselskap Storbritannia Parlophone
USA Capitol
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin

«For No One» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 5. august 1966 på gruppens syvende britiske album Revolver.Tre dager senere ble «For No One» inkludert på den amerikanske utgaven av Revolver.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

McCartney skrev «For No One» mens han var på skiferie i Klosters i Sveits sammen med sin kjæreste Jane Asher. De leide en sveitserhytte og oppholdt seg der på skiferie i perioden 6.20. mars 1966. De hadde kranglet; noe som resulterte i sangen og teksten.[2][3] Etter ferien skulle Asher i gang med forberedelsene til rollen som Ellen Terry i teaterstykke Sixty Thousand Nights. Dette ville foregå i Royal Theatre i Bristol.[4] Bristol ligger circa drøye 2 timers kjøretur fra McCartneys hjem i London. Muligens var det dette kranglen hadde sin basis i, siden teksten handler om at mannen i forholdet føler seg tilsidesatt og unyttig for damen.

John Lennon mente at «For No One» var en bra sang som var en av hans favoritter av McCartney.[5][6] Før innspilling av «For No One», hadde den tittelen «Why Did It Die?»[7]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Innspillingen startet 9. mai 1966 i Abbey Road Studios. Ti tagninger ble innspilt hvor McCartney spilte piano og Ringo Starr trommer. Sistnevntes spill er veldig forsiktig og man skal ikke se bort i fra at han muligens brukte visper i stedet for trommestikker. Tagning 10 ble mest vellykket. Videre spilte McCartney på klavikord, mens Starr supplerte med ekstra cymbaler og maracas. 16. mai 1966 la McCartney på vokal og da var opptageren innstilt på lavere hastighet. Siste gjøremål for sangen den dagen var at firesporsteipen ble kopiert over til en ny teip, med den forskjell at på den nye teipen utgjorde det eksisterende opptaket færre spor enn det foregående. Ergo hadde de mulighet til å legge på mer instrumenter.[8] Klavikordet som McCartney benyttet, var et instrument som produsent George Martin hadde tatt med seg hjemmefra.[9]

Alan Civil spilte inn valthorn i instrumental delen 19. mai 1966. Han trodde først sangen het «For Number One», siden «no» i mange tilfeller er en forkortelse for «number». Sangen ble avspilt og McCartney spurte om Civil kunne finne på en solo. Dette innbar at Civil først måtte finstemme sitt instrument etter opptaket, siden grunnakkorden i opptaket lå et sted mellom b og h.[10]

Musikere og instrumenter[rediger | rediger kilde]

The Beatles spilte aldri «For No One» i offentlig konsert sammenheng, men McCartney hadde den på repertoaret på sine turneer i 2004 og 2005, og en versjon havnet på DVD The Space Within US. Ellers er sangen ikke med på noen av hans konsertalbum.

Han spilte inn en ny versjon til hans album og film Give My Regards to Broad Street; begge materialisert høsten 1984.

18. november 2009 ble McCartney hedret av The Library of Congress Gershwin Prize for Popular Song. Dette er en heder som blir gitt til en komponist som har holdt på med musikk i hele sin yrkeskarriere. Selve seremonien foregikk i Det hvite hus 2. juni 2010. Emmylou Harris sang «For No One» og spilte gitar samtidig. Paul «Wix»Wickens etterlignet valthorn solopartiet på sin synthesizer. Blant publikum var McCartney og president Barack Obama.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
  2. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 288/289
  3. ^ Lewisohn, Mark (1990) The Beatles Day By Day. New York, Harmony Books. ISBN 0-517-57750-X s. 73/74
  4. ^ Turner, Steve (2009) The Stories Behind the Songs 1962 – 1966, Carlton Books Limited ISBN 978-1-847-32267-8
  5. ^ Hit Parader magazine februar 1972
  6. ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
  7. ^ MacDonald, Ian (2005). Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 164
  8. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 78
  9. ^ The Beatles (2000). The Beatles Anthology. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 978-0-8118-2684-6 s. 207
  10. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 79