Fjelløyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjelløyenstikker
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aeshna caerulea
(Strøm, 1783)
Norsk(e) navn: Fjelløyenstikker
Hører til: mosaikkøyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Nord-Europa, nordlige Asia
i Norge, men mangler lengst nordøst i Finnmark.

Fjelløyenstikker [syn. A. coerulea og A. borealis] er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fjelløyenstikker er utbredt i Nord-Europa, nordlige Asia, samt enkelte steder, i fjellet, lengre sør i Asia. Finnes i det meste av Sverige og i hele Finland. Mangler i Danmark og lengre sør i Europa. I hele Norge på egnede lokaliteter, men mangler lengst nord-øst i Finnmark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Mosaikkøyenstikkere er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende.

Kjønnene hos fjelløyenstikkeren er noe ulike. Hunnen er brunere enn hannen. Hannen synes litt mer lysblå i flukt, enn de andre hannene i gruppen mosaikkøyenstikkere.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 76 og 85  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i myrtjern og små dammer under alpin sone, i fjellet. Er funnet opp til omtrent 1 000 moh. Men arten kan også påtreffes i lavlandet, på egnede lokaliteter. Arten foretrekker flytende torvmose langs bredden, men stiller ikke så store krav. Den finnes ganske vanlig i myrområder, men mangler i kulturlandskapet. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men kan også fly ganske langt. Ofte patruljerer de langs vann, myrer eller finnes sittende på lyse steiner i terrenget.

Flygetiden er fra slutten av juni til midten av september.

Fjelløyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]