Ferdinand Hiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ferdinand Hiller
Ferdinand Hiller i sitt musikkværelse i Köln, 1881

Ferdinand Hiller (født 24. oktober 1811 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 12. mai 1885 i Köln) var en tysk komponist, dirigent og musikkpedagog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hiller ble født inn i en velstående familie og fikk først opplæring av Aloys Schmitt. Da han var ti år sendte faren ham til Weimar for å få opplæring hos den berømte Johann Nepomuk Hummel.

Studiet med Hummel førte til at fikk Hiller en stor framgang som pianist.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han konsentrerte seg likevel om komposisjon, og skrev blant annet mellomaktmusikk for Friedrich Schillers Maria Stuart, noe som førte til at han kom i kontakt med Johann Wolfgang von Goethe. Som femtenåring i 1827 foretok Hiller en reise sammen med Hummel til Wien, der de avla den døende Beethoven en visitt.

Hiller bodde i Paris fra 1829 til 1836, og sto her blant annet for den første oppføringen av Beethovens Klaverkonsert nr. 5 i Ess-dur, op. 73 i Paris. 8. januar 1839 oppførte han sin opera La Romilda i Milano og begynte å skrive på oratoriet Die Zerstörung Jerusalems, som regnes som hans beste verk. Deretter reiste han til sin venn Mendelssohn i Leipzig, hvor han i årene 1843 og 1844 oppførte sitt oratorium og holdt en konsertserie med Gewandhausorkesteret.

Hiller førte opp to ytterlige operaer, Der Traum og Konradin, henholdsvis i 1845 og i 1847, begge i Dresden. Han var dirigent i Düsseldorf fra 1847 og fra 1850 i Köln, og ledet Opéra Italien i Paris i 1851 og 1852. Som leder av Gürzenich-Orchester og Kölns musikkonservatorium ble han en autoritet. Fra 1853 var han tolv ganger ansvarlig festspilleder av Niederrheinisches Musikfest. Han pensjonerte seg i 1884 og døde 73 år gammel.

Frédéric Chopin dediserte Nocturne op. 15 (1833) til Hiller med teksten À Monsieur F. Hiller.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Sceneverk[rediger | rediger kilde]

  • La Romilda (Gaetano Rossi), op.ser. (uroppført 8. januar 1839 i Milano)
  • Der Traum der Christnacht (Carl Gollmick), 3 akter (uroppført 9. april 1845 i Dresden)
  • Konradin (Robert Reinick) (uroppført 13. oktober 1847 i Dresden)
  • Der Advokat (Roderich J. Benedix), komisk opera i 2 akter (uroppført 21. desember 1854 i Köln)
  • Die Katakomben (Hartmann), opera seria i 3 akter (uroppført 15. februar 1862 i Wiesbaden)
  • Der Deserteur (Ernst Pasqué), opera seria i 3 aktre (uroppført 17. februar 1865 i Köln)

Verk for klaver og orkester[rediger | rediger kilde]

  • Klaverkonsert no. 1, f-moll op. 5
  • Klaverkonsert no. 2, fiss-moll, op. 69
  • Klaverkonsert no. 3, Ass-dur «Concerto espressivo» op. 170

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Die Zerstörung Jerusalems (oratorium)

Elever[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Russell Martin, Beethovens Locke. Eine wahre Geschichte , Piper: 2000, ISBN 3-492-04276-7 (Ferdinand Hiller skal ha klipt en hårlokk av Beethoven på hans dødsleie.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]