Emmeline Pankhurst
Emmeline Pankhurst (født 14. juli 1858, død 1928) var en britisk suffragette, en av grunnleggerne av kvinnebevegelsen i Storbritannia. I perioden før første verdenskrig kjempet hun for kvinners stemmerett.
Hun ble født Emmeline Goulden i Manchester i England, og giftet seg med advokaten Richard Marsden Pankhurst i 1879. Fru Pankhurst var allerede en tilhenger av kvinnestemmerettsbevegelsen, og hadde skrevet Married Women's Property Act (1870 og 1882). I 1889 grunnla hun Women's Franchise League. Hennes kamp fortsatte etter at hun ble enke i 1898. I 1903 grunnla hun den bedre kjente Women's Social and Political Union, en militant bevegelse hvis øvrige medlemmer omfattet Annie Kenney, suffragette-«martyren» Emily Davison og komponisten Ethel Smyth. Emmelines døtre Christabel og Sylvia sluttet seg også til bevegelsen, og skulle senere få stor betydning for den.
Pankhursts oppførsel førte flere ganger til at hun ble arrestert og fengslet, men på grunn av sin høye profil opplevet hun ikke like sterke sanksjoner som andre suffragetter. Hennes strategier begeistret ikke alle, og det ble flere splittelser i stemmerettsbevegelsen som følge av dem.
Hennes selvbiografi, My Own Story, ble publisert i 1914. Da hun døde hadde hun oppnådd sitt viktigste mål: Retten for kvinner til å stemme i Storbritannia.
