Emmeline Pankhurst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emmeline Pankhurst (ca. 1913)

Emmeline Pankhurst (født 14. juli 1858, død 1928) var en britisk suffragette, og en av grunnleggerne av kvinnebevegelsen i Storbritannia. Hun kjempet for kvinners stemmerett i perioden før første verdenskrig.

Hun ble født Emmeline Goulden i Manchester i England. I 1897 giftet hun seg med advokaten Richard Marsden Pankhurst. Hun hadde skrevet Married Women's Property Act (1870 og 1882) og var allerede tilhenger av stemmerettsbevegelsen. I 1889 grunnla hun Women's Franchise League. Hun ble enke i 1898, men fortsatte å kjempe. I 1903 grunnla hun den mer kjente Women's Social and Political Union. Det var en militant bevegelse. Annie Kenney, suffragette-«martyren» Emily Davison og komponisten Ethel Smyth var blant de andre medlemmene. Døtrene Christabel og Sylvia sluttet seg også til bevegelsen. Senere kom det til å få stor betydning for dem.

Pankhurst ble flere ganger arrestert og satt i fengsel på grunn av sin oppførsel. Men siden hun var så profilert, ble hun ikke straffet så hardt som andre suffraggetter. Det var ikke alle som var like begeistret for strategiene hennes. Flere splittelser i stemmerettsbevegelsen skjedde som følge av dem.

Selvbiografien My Own Story ble utgitt i 1914. Da hun døde hadde hun oppnådd sitt viktigste mål, nemlig kvinners rett til å stemme i Storbritannia.