Intelligent design

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Intelligent design, forkortet ID, er en oppfatning om at visse egenskaper ved universet, blant annet grunnleggende trekk ved levende organismer, utviser karakteristika som er resultatet av en intelligent årsak eller virkekraft, i motsetning til av en ikke-styrt prosess som f.eks. evolusjon ved tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg, og at det er mulig å etablere vitenskapelige kriterier for å bestemme hvilke fenomener i naturen som skyldes intelligent design, til forskjell fra fenomener kan ha blitt til som et resultat av fysiske lover og tilfeldigheter.

Blant intelligent design-bevegelsens mest profilerte talsmenn er, jusprofessoren Phillip E. Johnson, biokjemikeren Michael Behe og matematikeren William Dembsky. Alle disse har tilknytning til tankesmien The Discovery Institute i USA. Johnson populariserte uttrykket «intelligent design» i sin nåværende betydning i sin bok Darwin on Trial fra 1991. Dembski er mest kjent for å ha etablert en framgangsmåte, mest kjent som Dembski's filter[1], for å skille design fra tilfeldige fenomener og fenomener som er bestemt av naturlover. Forskere innenfor intelligent design-bevegelsen bruker denne framgangsmåten for å teste om objekter eller fenomener i naturen er blitt til som et resultat av en intelligent styrt prosess, naturlov eller ved en tilfeldighet. Filteret søker først å undersøke om et fenomen eller hendelse kan tilskrives en statisisk lovmessighet eller forklares ved statistisk tilfeldighet. Hvis en inntruffet begivenhet er så usannsynlig at den ikke kan forklares ved lovmessighet eller tilfeldighet, anses begivenheten å inntreffe med bakgrunn i design.

Begrepets historie kan spores tilbake til læreboken Creation Biology. Creation Biology undergikk atskillige revisjoner før den endte som læreboken Of Pandas and People. En av disse revisjoner var en utskiftning av ordet «creation» (skapelse) med ordene «Intelligent Design». Endringen var et resultat av en kjennelse i USAs Høyesterett som avgjorde at kreasjonisme i juridisk forstand var å betrakte som en religion, og offentlig finansierte amerikanske skoler kunne derfor ikke omtale kreasjonisme i sin biologiundervisning.

Til tross for det påståtte vitenskapelige potensialet, har intelligent design bidratt med svært få publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter, og av de som er publisert er et uforholdsmessig stort antall senere blitt tilbakekalt, da de er blitt kjent vitenskapelig uredelige (kildehenvisning?). Dette, samt IDs opprinnelse, er blant de vesentligste grunnene til at kritikere av intelligent design hevder at ID bare er et forsøk på å omgå den tidligere nevnte høyesterettsdommen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dembski, William A. (1996). «The Explanatory Filter: A three-part filter for understanding how to separate and identify cause from intelligent design». Besøkt 27. september 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]