Eugene Merle Shoemaker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eugene Merle Shoemaker
Eugene Merle Shoemaker
Eugene Shoemaker ved et stereoskopisk mikroskop
Født 28. april 1928
Los Angeles, California, USA
Død 18. juli 1997 (69 år)
Alice Springs, Nordterritoriet, Australia
Alma mater California Institute of Technology
Princeton
Kjent for Planetologi
Kometen Shoemaker-Levy 9

Eugene Shoemaker har på seg et Bell Rocket Belt mens han trener astronauter.

Eugene «Gene» Merle Shoemaker (født 28. april 1928 i Los Angeles i California, død 18. juli 1997 i Alice Springs i Nordterritoriet) var en amerikansk geolog som var en av grunnleggerene av planetologi. Han er best kjent som en av medoppdagerende av kometen Shoemaker-Levy 9 sammen med sin kone Carolyn Shoemaker og David Levy.

Vitenskapelige bedrifter[rediger | rediger kilde]

Astrologi og Apollo[rediger | rediger kilde]

For sin doktorgrad innen filosofi ved Princeton i 1960 studerte Shoemaker påvirkningsdynamikken på Barringerkrateret som ligger nær Winslow i Arizona. For å forstå dynamikken inspiserte Shoemaker kratere som oppstod som et resultat av underjordiske atombombetester ved Nevada Test Site i nærheten av Yucca Flats. Han fant en ring av utblåst materialle som inkluderte «sjokkert kvarts» (coesit), en for av kvarts som har en mikroskopisk unik struktur som har oppstått på grunn av intenst trykk.

Shoemaker var en av pionerene innen feltet astrogeologi gjennom grunnleggelsen av Astrogeology Research Program til U.S. Geological Survey i 1961 i Flagstaff i Arizona, og han var en av dets første direktører. Han var sterkt engasjert i Lunar Ranger oppdragene til Månen, som viste at Månen var dekket med et bredt spekter av nedslagskratere. Shoemaker var også involvert i opplæring av de amerikanske astronautene. Han selv var en mulig kandidat for en Apollo måneferd og var på track til å bli den første geologen til å gå på månen, men ble diskvalifisert på grunn av at han ble diagnostisert med Addisons sykdom, en lidelse av binyrene. Shoemaker trente astronauter under ekskursjoner til Barringerkrateret og Sunset Crater nær Flagstaff.[1]

Gene Shoemaker ble tildelt Wetherill-medaljen fra Franklin-instituttet i 1965.

Når Shoemaker i 1969 kom til Caltech startet han et systematisk søk etter asteroider som krysser jordens bane rundt solen, som resulterte i oppdagelsen av flere grupper av slike asteroider, inkludert Apollo-asteroider. Siden da har Gene Shoemaker gjort mer enn noen annen person i fremmet av ideen at bråe geologiske endringer kan oppstå som et resultat av asteroidenedslag og at slike nedslag er vanlige gjennom geologiske tidsperioder. Tidligere ble astroblemmer antatt å være etterlevninger fra utdødde vulkaner, til og med på Månen.

Kometen Shoemaker-Levy 9[rediger | rediger kilde]

Gene Shoemaker mottok i 1984 Barringer-medaljen og National Medal of Science i 1992. I 1993 var han en av medoppdagerene av kometen Shoemaker-Levy 9 ved hjelp av det 18-tommers Schmidt-kameraet ved Palomarobservatoriet. Denne kometen var unik ved at den skapte den første muligheten for forskerene til å oppservere en komet som treffer en planet. Shoemaker-Levy 9 koliderte med Jupiter i 1994. Resultatet av sammenstøtet var en «kjempearr» på Jupiters overflate. De fleste forskerene på den tiden tvilte på at det ville bli noen synlige merker på planeten.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Shoemaker brukte mye av sin tid i hans siste år på leting etter og oppdagelser av flere tidliger uoppdagete eller ikke bemerkede meteorkratere rundt om kring i verden. Det var under en slik ekspedisjon at Gene Shoemaker døde i en frontkollisjon (og ikke slik det er blitt påstått i en kollisjon med en kangaroo) på Tanami Road nordvest for Alice Springs i Australia i juli 1997. Den 31. juli 1999 ble noe av hans aske tatt med til månen av romfartøyet Lunar Prospector i en kapsel designet av Carolyn Porco.[2] Til dags dato er han den eneste personen som har blitt begravet på månen.[3]

Messingfolieomslaget til Shoemakers minnekapsel er gravert med bilder av kometen Hale-Bopp og Barringerkrateret, samt et sitat fra Romeo og Julie som lyder slik:

Sitat And, when he shall die
Take him and cut him out in little stars
And he will make the face of heaven so fine
That all the world will be in love with night
And pay no worship to the garish sun.
Sitat
[2]

Romsonden NEAR-Shoemaker som ble sendt til asteroiden (433) Eros fikk sitt navn til ære for Eugene Shoemaker.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]