Engstorkenebb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engstorkenebb
Nomenklatur
Geranium pratense
L.
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenStorkenebbordenen
FamilieStorkenebbfamilien
SlektStorkenebbslekta
Økologi
Habitat: skog, skogkanter og eng
Utbredelse: Relativt vanlig på næringsrike steder nord til Steinkjer, ellers sjelden nord til Tromsø

[1]

Engstorkenebb (Geranium pratense) er en vakker plante i storkenebbfamilien.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Engstorkenebb vokser oftest på eng og beitemark, men den kan også dukke opp på tangvoll, grusstrand, som ugras i veikanter og kulturmark. Man finner arten oftest på næringsrike steder på Østlandet. Men den er også relativt vanlig på Sørvest-landet, mens sjeldenere lenger nord på Vestlandet. Helt til Nordmøre da er den relativt vanlig igjen nord til Steinkjer. Mens det er få funn fra Steinkjer til Tromsø.[1]. Det høyeste funnet i Norge er på 420 moh i Sel kommune.

Utseende og kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Den har et diploid kromosomtall på 28.

Blomster og frø[rediger | rediger kilde]

Arten har vakre blå til blåfiolette blomster fra midt- til sensommer, med rødfiolette årer på seksten til tjuefire mm i lengde. Blomstene er blant de største av de som vokser vilt i Norge, og har en generell størrelse på tre til fire cm i brede. Blomstene er radiærsymmetriske til monosymmetrisk med normalt fem kronblader, og de har ti pollenbærere Begerbladene er breit avlange, mens kronbladene har en avrundet topp. Den nedre delen av kronbladene er hårete i kanten, mens bladflaten er det ikke. Griflene er sammenvokste til et nebb, noe som har gitt disse plantegruppene (arts-, slekts-, familie- og ordensnavnet) navnene. Blomsterstilken er bøyd nedover, når den står i knopp og tidlig frukt. Delfruktene er hårete.

Planta og bladene[rediger | rediger kilde]

Planta blir normalt 30–70 cm høy, og de er flerårige. Stengelen er kantete, knebøyd gråhårete, kjertelhårete og oftest med rød farge. Bladene har et kantete omriss, og delte nesten helt inn til midten med syv til ni fliker.

Rotsystem[rediger | rediger kilde]

Engstorknebb har en grov flerårig jordstengel.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Geranium kommer fra det greske ordet geranion, som er bøyd i diminutiv fra geranos, og det betyr trane (fra griffelens form). Dette navnet ble brukt på storkenebbslekta av Dioskorides og Plinius i år 70. Mens pratensis kommer av det latinske ordet pratum, og det betyr eng.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artskart, utbredelseskart over Norske arter». Artskart. Besøkt 3. mai 2013. [død lenke]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 518-519)
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 368)
  • Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: Våre medisinske planter. ISBN 82-7010-156-7 (Side 206)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 226-227)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]