Ekte møll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ekte møll
ekte møll (ubestemt art)
ekte møll (ubestemt art)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tineidae
Latreille, 1810
Norsk(e) navn: Ekte møll, klesmøll
Hører til: Tineoidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 3000 beskrevne, 42 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i ulike slags dødt materiale, eller sopp
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Ekte møll (Tineidae) er en artsrik familie av sommerfugler. I motsetning til de fleste andre sommerfugler lever de aller fleste artenes larver ikke på levende planter, men på dødt plante- eller dyremateriale, sopp eller lav. Noen arter kan gjøre stor skade på lagrede matvarer eller på tekstiler, særlig kjent er klesmøll (Tinea bisselliella) som kan ødelegge klesplagg av ull. Ute i naturen kan ekte møll finnes for eksempel i gamle fuglereir og vepsebol, der de spiser dødt organisk materiale.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn 5 – 50 mm), som oftest grålige eller bleke møll, ofte med en litt matt, silkeaktig glans. Hodet er forholdsvis stort, med oppstående, hårlignende skjell. Sugesnabelen er ganske kort eller helt redusert, de to delene henger bare delvis sammen. Den har aldri skjell ved roten. Labialpalpene er temmelig lange, med stive børster på sidene, det ytterste leddet er flatklemt fra siden. Antennene er temmelig lange og trådformede. Forvingene er lange og smale, i spissen avrundede, med middels lange hårfrynser ytterst. Bakvingene er smale og tilspissede med lange hårfrynser. Beina er middels lange og slanke. Larvene er bleke, forholdsvis lange og slanke med velutviklede bein. De lever ofte i hus laget av silke og rester av det de spiser på.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ulikt de fleste andre sommerfugler lever de ekte møllenes larver ikke på levende blomsterplanter. De fleste er generaliserte nedbrytere eller soppetere, noen, spesielt i underfamilien Tineinae, har spesialisert seg på dødt animalsk materiale slik som pels og fjær. I naturen kan man finne dem i gamle fuglereir, musebol eller på sterkt nedbrutte åtsler. Noen, som klesmøllen (Tineola bisselliella) har utviklet evnen til å fordøye ull, noe som er ganske uvanlig. Noen av disse artene har spredt seg over det meste av Jorden med mennesket. Andre, blant andre Scardiinae, utvikler seg på sopp, særlig kjuker og andre poresopper, blant andre vår største art, den sjeldne Scardia boletella. Underfamilien Teichobiinae lever på bregner, først som minerere inne i bladene og etter som larven blir større av sporene. Noen arter er levendefødende (dvs. larvene klekkes fra egget før de kommer ut fra moren).

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Flere arter, opprinnelig hjemmehørende i varme områder, lever innendørs over mye av Jorden og angriper tekstiler. Den meste kjente er klesmøllen (Tineola bisselliella), som særlig før var et meget stort problem fordi den ødelegger ullklær. Den optimale temperaturen for larveutvikling er såpass høy som 25° C, så den skaper mest problemer om klærne blir lagret varmt. Hunnen kan legge opptil 100 knøttsmå, hvite egg, som klekkes etter noen få dager. Den nyklekte larven spinner et rør av silke rundt seg, som ¨verner den mot uttørking. Dette blir etter hvert dekket av rester av fibrene de spiser på, og larvens avføring. Utviklingen fra egg til voksen møll kan ta fra en måned til over et år, avhengig av temperaturen. Larvene kan fordøye keratin i ull, men de kan ikke utvikle seg bare på dette, så de spiser også døde insekter eller annet dødt organisk materiale. Klesmøllen var et større problem før, og er nå forholdsvis uvanlig. Dette skyldes blant annet impregnering av tekstiler med ulike stoffer, økende bruk av syntetiske fibre uten næringsverdi for møllene, og et tørrere klima innendørs. Før var det vanlig å bruke "møllkuler" av naftalen ved lagring av klær, noe som ga klær som hadde vært lagret en karakteristisk lukt. Pelsmøll (Tinea pellionella) kan finnes utendørs blant annet i gamle fuglereir, men kan også komme inn og gjøre skade på pelsverk og tekstiler. Larvene skilles lett fra klesmøllens larver på at de bærer silkehuset sitt med seg, mens klesmøll-larvenes silkerør henger fast i underlaget. Tapetmøll (Trichophaga tapetzella) angriper særlig litt grovere tekstiler, for eksempel hestehårs-stopping i gamle møbler, og pelsverk. Den trenger forholdsvis høy fuktighet, og er derfor ikke noe problem i moderne, tørre hus. Kornmøll (Nemapogon granella) og rugmøll (Nemapogon variatella) kan gjøre skade på lagret korn.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 381 – 489. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Mourier, H. og Winding, O. 1977. Collins Guide to Wild Life in House and Home. Collins, London (har også vært utgitt på norsk)
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [1]