Stokkmaur
| Stokkmaur | |
|---|---|
 Camponotus fellah |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Camponotus Mayr, 1861 |
| Norsk(e) navn: | stokkmaur |
| Hører til: | broddvepser, årevinger, maur |
| Antall arter: | over 900 89 i Europa 3 i Norge |
| Habitat: | på land, ved og i bartrær |
| Utbredelse: | kosmopolittisk |
| Arter: | |
Stokkmaur (Camponotus sp.) er en slekt av maur. Som navnet sier lever de i stokker eller tykkegreiner, vanligvis av bartrær.
Innhold |
Utseende [rediger]
Stokkmaur er generelt store maurarter. Utseende kan hos norske arter minne om rød skogmaur, men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp, enn de andre norske artene av maur, hodet og kjevene til arbeidere er store og brede. Stokkmaur er også nærmest helt svarte, slik som vanlig stokkmaur.
Levevis [rediger]
Stokkmaur kan etablere sitt bol i levende bartrær som er litt svekket, men gamle trær med råteangrep og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Men den kan angripe treverk i bygninger, særlig treverk som er litt morkent (råteskadd).
Den gnager hulrom hvor den legger egg. Stokkmaur er sosiale insekter og de nyklekte larvene fores og stelles. Et maursamfunnet kan bestå av mange tusen individer.
Norske stokkmaur [rediger]
Det er tre arter av stokkmaur i Norge, men bare to er vanlige, vanlig stokkmaur (Camponotus herculeanus) og varmekjær stokkmaur (Camponotus lingiperda). De bygger bol i døende eller døde bartrær. Stokkmaur kan etablere seg i hus, og regnes da som skadedyr. Vanlig stokkmaur finnes over hele Norge, mens varmekjær stokkmaur har sin utbredelse bare i Sør-Norge, hvor den lever i lavlandet.
Skadedyr [rediger]
Hus og hytter i skogterreng med bartrær kan bli angrepet av stokkmaur. Den befruktede hunnen (dronningen) kan etablere et samfunn i en råteangrepet bjelke. Etter hvert som maursamfunnet vokser, vil maurene utvide sitt bol til friskt treverk i huset.
Stokkmaur lever ikke av trevirke slik treborende insekter vanligvis gjør. De finner mat andre steder, som regel ute i skogen. Derfor går det alltid stier ut fra et stokkmaursamfunn, men de kan gå under jorden og kan derfor være godt skjult. Symptomer på angrep av stokkmaur i hus, oppdages ved at:
- Det kan høres lyder som krasling i en veggene.
- Enkelte maur kryper omkring inne i huset.
- Flygende maur samler seg i grupper ute på husveggene når maurene svermer.
- Det samler seg avfall som gnag av treverk (spon), larve og puppehuder og døde maur på steder i huset.
Ved et angrep må en finne stedet hvor de har sitt bol, der dronningen holder til. Det kan være nødvendig å bryte opp gulv eller vegger. Når stedet er funnet, bør treverk som er angrepet fjernes. Området må behandles med kjemiske insektmidler som dreper maur. Om en ikke lykkes med å drepe dronningen, vil maurene kunne etablere seg et annet sted i huset.
Systematisk inndeling med noen europeiske arter [rediger]
Av omkring 900 arter, finnes bare tre i Norge, hvorav en er vanlig. Oversikten her omfatter noen av de vanligste artene i Europa.
- Familie Maur (Formicidae)
- Underfamilie Formicinae
- Slekten Stokkmaur Camponotus
- Camponotus aethiops (Latreille, 1798)
- Camponotus fallax (Nylander, 1856)
- Vanlig stokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge
- Camponotus lateralis (Oliver, 1792)
- Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) – finnes i Norge
- Camponotus piceus (Leach, 1825)
- Camponotus truncatus (Spinola, 1808)
- Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763) – finnes i Norge
- Slekten Stokkmaur Camponotus
- Underfamilie Formicinae
Litteratur [rediger]
- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Ervik, Kenneth. 2003. Effektiv bekjempelse av maur. Tønsberg skadedyrkontroll. 81 sider. ISBN 9788299665902
