Egon Bahr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egon Bahr
Egonbahr2005.jpg
Foto: Holger Noß (2005)
Født 18. mars 1922 (92 år)
Treffurt i Thüringen
Yrke Journalist
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD)
Tysklands minister for særlige oppgaver og sjef for Forbundskanslerens kontor
1972–1974
Forgjenger Horst Ehmke
Etterfølger Werner Maihofer
Minister for økonomisk samarbeid
1974–1976
Forgjenger Erhard Eppler
Etterfølger Marie Schlei

Egon Karl-Heinz Bahr (født 18. mars 1922 i Treffurt i Thüringen) er en tysk politiker (SPD) og journalist. Han tilhørte den innerste kretsen rundt Willy Brandt1960– og 1970-tallet. Bahr var blant annet Vest-Tysklands representant ved forhandlingene med DDR, noe som skapte ulike tysk-tyske overenskomster. Bahr var for eksempel vesttysk representant ved undertegnelsen av Grundlagenvertrag i 1972. Egon Bahr var den som tilsammen med Brandt utformet SPDs Ostpolitik. Han har også deltatt aktivt i den tyske utenrikspolitikken.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Egon Bahr ville studere musikk i 1940, men ble nektet en studieplass på grunnlag av at han hadde en jødisk mormor. I stedet for musikk studerte Bahr til Industriekaufmann, og i perioden 1944–1945 arbeidet han ved Rheinmetall-Borsig før han deretter begynte å arbeide som journalist i Berlin hos blant andre Berliner Zeitung. I perioden 1948 til 1950 arbeidet han som korrespondent for Tagesspiegel i Hamburg og Bonn. I 1956 ble Bahr medlem av SPD, og fire år senere i 1960 ble Bahr ansatt ved informasjonsavdelingen av Berlins daværende borgermester Willy Brandt. Brandt og Bahr ble siden politikerduoen som skapte det politiske begrepet Ostpolitik, hvor Vest-Tyskland nærmet seg Østblokken med DDR fra 1970-tallet og fremover. Bahr fulgte med Brandt da sistnevnte bestemte seg for å satse på en rikspolitisk karriere fra 1966. Etter dette arbeidet han ved det vesttyske utenriksdepartementet Auswärtiges Amt.

I 1969 ble SPD nytt regjeringsparti etter den store koalisjonen, og Bahr kunne sammen med Brandt virkeliggjøre Ostpolitik. I 1970 ble det innledet forhandlinger med Sovjetunionen og DDR med Bahr som vesttysk representant. Bahr gjorde fremgang i denne rollen med Moskvaavtalen i 1970, Transitavtalen med DDR i 1971 og grunnlovsavtalen mellom Vest-Tyskland og DDR i 1972. Bahr ble i ettertid omtalt som «..ekstremt dyktig og sikker» av Henry Kissinger ved avtalen i 1971.[1] Fra et utgangspunkt hvor Vest-Tyskland og DDR stod langt fra hverandre ved det første møtet i 1970, tok det bare to år før Bahr og Michael Kohl fra DDR skrev under på grunnlovsavtalen.

I 1973 ble Bahr tildelt Bundesverdienstkreuz for sin og Brandts Ostpolitik, som hadde ledet til avspenning mellom vest og øst samtidig med at det hadde skjedd en tilnærming mot DDR. I perioden mellom 1972 til 1974 var han Bundesminister für besondere Aufgaben, eller regjeringsmedlem med spesielle, men ikke faste oppgaver. Bahr virket som en av Willy Brandts nærmeste rådgivere, og stod han nærmest når det kom til spørsmål vedrørende østpolitikken. Da Brandt måtte gå av som kansler på grunn av Guillaume-skandalen var det ventet at også Bahr ble tvunget til å gå av, men Brandts etterfølger Helmut Schmidt utnevnte han istedet til minister for økonomisk samarbeid. Først etter valget i 1976 forlot han regjeringen.

I 2002 ble Bahr valgt til Ehrenbürger der Stadt Berlin, eller æresborger av Berlin. I mars samme år ble han også tildelt Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henry Kissinger – Diplomacy; Detente and Its Discontents, s. 736

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kissinger, Henry A. (1994). Diplomacy. New York: Simon & Schuster Paperbacks. ISBN 0-671-51099-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Egon Bahr – bilder, video eller lyd