Eelco van Kleffens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eelco Nicolaas van Kleffens

Eelco Nicolaas van Kleffens (født 17. november 1894 i Heerenveen, død 17. juni 1983 i Almoçageme i Portugal) var en nederlandsk diplomat og politiker. Han var utenriksminister under andre verdenskrig.

Virke[rediger | rediger kilde]

Første møte i de Geers andre regjering i Haag 6. september 1939.

I 1917 avla van Kleffens doktorgrad i rettsvitenskap ved Riksuniversitetet i Leiden. Deretter studerte han økonomi ved Nederlandsche Handels-Hoogeschool i Rotterdam, men fullførte ikke studiet.[1]

Van Kleffens arbeidet for Folkeforbundets juridiske avdeling og hos Shell i London, før han i 1922 begynte i utenriksdepartementet. I 1929 ble han sjef for avdelingen for diplomatisk saker.[1]

I august 1939 ble van Kleffens utnevnt til ambassadør i Sveits, men før han fikk reist ble han utnevnt til utenriksminister i de Geers andre regjering.[2] Etter Tysklands angrep på Nederland i 1940 dro han til London for å søke støtte og senere fulgte hele regjeringen også med dit for å fortsette sin virksomhet i eksil. Ved dannelsen av Gerbrandys andre regjering fortsatte van Kleffens som utenriksminister og fikk følge i utenrikssaker av en minister uten portefølje. På vegne av Nederland undertegnet van Kleffens De forente nasjoners pakt i San Francisco 26. juni 1945.[1]

I 1946 gikk han av som utenriksminister, men var til 1947 minister uten portefølje.[1] Han fortsatte i diplomatisk tjeneste, var Nederlands representant i FN før han i 1947 ble ambassadør i USA og i 1950 ambassadør i Portugal. I 1954 var han president i FNs generalforsamling.[3] Han var fra 1956 til 1958 utsending til NATO og OEEC i Paris. Fra 1958 til 1967 var han representant ved Det europeiske kull- og stålfellesskap. Van Kleffens støttet inngåelsen av en nordatlantisk allianse og inngåelsen av Benelux-samarbeidet.[1]

I 1950 ble han tildelt ærestittelen Minister van Staat.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]