Dirk Jan de Geer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dirk Jan de Geer

Dirk Jan de Geer (født 14. desember 1870 i Groningen, død i Soest, 27. november 1960) var nederlandsk minister-president i to perioder, 19261929 og 19391940. Han tilhørte det nederlandske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU). Han ledet to regjeringer, Kabinet-De Geer I og II.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Jonkheer de Geer ble av dronning Wilhelmina utnevnt til æresembetet Minister van staat i 1933, mens han ble fratatt embetet i 1947. Dette hadde bare skjedd en gang tidligere.

I den første halvdelen av det 20. århundre var de Geer en viktig statsmann. Han hadde flere perioder i Tweede Kamer, og var videre medlem av kommunestyret i Rotterdam, medlem av fylkesstyret i Zuid-Holland og borgermester i Arnhem. Likevel var de Geers viktigste rolle å lede CHU etter at De Savornin Lohman hadde forlatt det. Innen partiet var de Geer opprinnelig kjent som en av de mest fremadstrebende. Mellom 1921 og 1940 innehadde han flere ministersposter, hvorav tre som finansminister. En viktig suksess var hans lov om finansielle forhold (ned.: Financiële-Verhoudingswet).

I 1939 ble han minister-president for den første regjeringen som det sosialdemokratiske partiet Sociaal Democratische Arbeiders Partij (SDAP) deltok i. Frem til da hadde de blitt utestengt fra regjeringsdeltagelse av de andre partiene.

De Geers lange politiske karriere endte i en skuffelse i 1940. De Geer hadde spilt en omstridt rolle etter at den nederlandske regjeringen gikk i eksil i London sammen med dronning Wilhelmina etter den tyske invasjonen 10. mai 1940. Han skadet den nederlandske regjeringen allerede da han ankom Storbritannia, ved at han hevdet at landet aldri ville vinne krigen. Til slutt ble han løst fra stillingen som minister-president, mye takket være dronningens innflytelse. Han ble etterfulgt av Prof. P.S. Gerbrandy. De Geer vendte tilbake til det okkuperte Nederland uten den nye minister-presidentens tillatelse. Der fikk han en varm velkomst av tyskerne, som satte pris på hans propagandaverdi.

I 1942 publiserte han en pamflett som forsvarte at han vendte tilbake til det okkuperte Nederland, og dessuten anga at han mente at det var liten vits i å fortsette krigen mot tyskerne. Takket være denne holdningen ble han etter krigen fremstilt for en spesial domstol for krigsforbrytelser. Han ble dømt for å ha skadet den nederlandske statens sak med oppsett. Etter denne dommen fulgte «renselsesprosessen» som tok fra ham æresbevisninger. 12. november 1947 ble han fratatt embetet som Minister van staat, og tre år senere ble han fratatt Oranje-Nassau- og storkorset i den nederlandske løves orden.


Forgjenger:
 A.J.A.A. baron van Heemstra 
Borgermester i Arnhem
Etterfølger:
 S.J.R. de Monchy 
Forgjenger:
 S. de Vries Czn 
Nederlandsk finansminister
Etterfølger:
 H. Colijn 
Forgjenger:
 Ch.J.M. Ruijs de Beerenbrouck 
Innenriksminister og Landbruksminister
Etterfølger:
 J.B. Kan 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Nederlandsk finansminister
Etterfølger:
 P.J. Oud 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Leder av ministerrådet
Etterfølger:
 Ch.J.M. Ruijs de Beerenbrouck 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Ministeriet for generelle saker a.i.
Etterfølger:
 H. van Boeijen 
Forgjenger:
 C.W. Bodenhausen 
Nederlandsk finansminister
Etterfølger:
 Ch.J.I.M. Welter 
Forgjenger:
 H. Colijn 
Leder av ministerrådet
Etterfølger:
 P.S. Gerbrandy 

Kilder[rediger | rediger kilde]