Bennettøya
| Bennettøya | |||
|---|---|---|---|
| Ostrov Bennetta | |||
 Satellittbilde av Bennettøya. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Østsibirhavet | ||
| Øygruppe | De Long-øyene | ||
| Areal | ca. 75 km² km² | ||
| Lengde | 29 kilometer | ||
| Bredde | 14 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Russland | ||
| Posisjon | |||
 Bennettøya 76°41′21″N 148°56′14″Ø | |||
Bennettøya (russisk: Остров Бе́ннетта, Ostrov Bennetta) er den største av De Long-øyene nord i Østsibirhavet. Den har et areal på om lag 75 km² og det høyeste punktet er 426 meter over havet. Store deler av øya er dekket av isbreer. Bennettøya er administrativt en del av republikken Sakha i Russland.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Bennettøya består av sedimentære og vulkanske bergarter fra tidlig paleozoikum, sen krittid, pliocen og kvartær. De eldste bergartene på Bennettøya er moderate skråstilte marine sedimentære bergarter fra kambrium til ordovicium. De består av et om lag 500 meter tykt lag av argilitter med små mengder siltstein og kalkstein som inneholder trilobitter fra mellomkambrium og 1000-1200 meter med argilitt fra ordovicium, silstein og kvartssandstein som inneholder graptolitter. Disse bergartene fra paleozoikum ligger under lag med argilitter, kvartsittlignende sandstein, basaltisk lava og tuff fra sein krittid. Laget fra sen krittid ligger under basaltisk lava fra pliocen til kvartærperioden. De vulkanske bergartene fra kvartær danner vulkankjegler.[1]
Bennettøya er den av De Long-øyene som har det største isdekket. I 1987 ble isen undersøkt og funnet ut til å være fire ulike isbreer med en total overflate på 65,87 km². Alle breene lå på høye basaltplatå med bratte kanter.[2] Ifølge flere forskere ble breene dannet under den største utbredelsen av isen under den siste istiden, for mellom 17 000 og 24 000 BP. år siden.[3]
Ellers dekker tundravegetasjon hele Bennettøya, stort sett lavt gress, kratt, mose, lav og levermose. Jordsmonnet er stort sett fuktig, finkornet og bakket.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Bennettøya ble oppdaget av den amerikanske utforskeren George Washington DeLong i 1881 og kalt opp etter James Gordon Bennett, Jr., som hadde finansiert ekspedisjonen. DeLong dro av sted i 1879 med skipet «Jeannette» og håpet på å nå Vrangeløya. Skipet kom derimot inn i pakkisen nær Heraldøya i september 1879 og ble fanget. Fartøyet ble knust av isen og sank i juni 1881. Mannskapet måtte da vandre over isen til fots og oppdaget Bennettøya i juli 1881. De ble værende på øya i flere dager før de satte kurs mot Nysibirøyene og fastlandet i Sibir.[5]
I august 1901 seilte det russiske skipet «Zarja» på en ekspedisjon på jakt etter det sagnomsuste Sannikov land (Zemlja Sannikova), men skipet ble raskt blokkert av pakkis. I løpet av 1902 prøvde de å nå Sannikov land, mens Zaraja var fanget i isen. Den russiske utforskeren baron Eduard Toll og tre av følgesvennene hans forsvant for alltid i november 1902 da de reiste bort fra Bennetøya mot sør på løse isflak.[6]
I 1916 ga den russiske ambassadøren i London ut et skriv der Det russiske riket gjorde krav på Bennetøya og andre øyer i Arktis. Dette kravet ble senere opprettholdt av Sovjetunionen.
Enkelte amerikanere hevder amerikansk eierskap over Bennettøya ettersom de gikk først i land på øya i 1881. En resolusjon fra senatet i Alaska i 1988 støttet dette kravet. Den amerikanske regjeringen har derimot aldri krevd Bennettøya og anerkjenner den som russisk territorium. I 1994 avsa høyesteretten i Alaska en dom som sa at Bennettøya og flere andre øyer ikke er en del av Alaska.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kos’ko 1992, Kos’ko & Trufanov 2002, s. 901–919, Kos’ko et al. 1990, s. 349–367
- ^ Verkulich, Krusanov & Anisimov 1992, s. 51-57
- ^ Alekseev 1997, s. 11-15, Anisimov & Tumskoy 2002, s. 23-25, Makeyev, Pitul’ko & Kasparov 1992, s. 55-63
- ^ CAVM Team 2003
- ^ Naval Historical Center 2003a, Naval Historical Center 2003b
- ^ Barr 1980, s. 201-224
- ^ Bureau of European og Eurasian Affairs 2003
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Anonym, 1923, «Wrangel Island» The Geographical Journal, Vol. 62, No. 6. s. 440-444 (Des., 1923).
- Barr, William (1980), Baron Eduard von Toll's Last Expedition: The Russian Polar Expedition, 1900-1903, «Arkivert kopi», Arktic. vol. 34, no. 3, arkivert fra originalen on 2016-03-03, https://web.archive.org/web/20160303213026/http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic34-3-201.pdf, besøkt 2009-08-10
- Alekseev, M.N. (1997), Paleogeography and geochronology in the Russian eastern Arctic during the second half of the Quaternary, , Quaternary International. vol. 41-42
- Anisimov, M.A.; Tumskoy, V.E. (2002), «Environmental History of the Novosibirskie Islands for the last 12 ka.», 32nd International Arctic Workshop, Program and Abstracts 2002, Institute of Arctic and Alpine Research, University of Colorado at Boulder, http://www.colorado.edu/INSTAAR/ArcticWS/get_abstr.html?id=46
- Bureau of European og Eurasian Affairs (2003), «Status of Wrangel og other Arctic islands», US State Department, arkivert fra originalen on 2003-06-25, https://web.archive.org/web/20030625171709/http://www.state.gov/p/eur/rls/fs/20922.htm, besøkt 15. juli 2008
- CAVM Team (2003), «Circumpolar arktisk vegetasjonskart», U.S. Fish og Wildlife Service, Anchorage, Alaska, http://www.geobotany.uaf.edu/cavm/download.shtml
- Kos’ko, M.K. (1992), «Major tectonic interpretations and constraints for the New Siberian Islands region, Russia Arctic. 1992 Proceedings International Conference on Arctic Margins, International Conference on Arctic Margins, US Marine Management Service, Alaska Region, Anchorage, Alaska, s. 195-200.»
- Kos’ko, M.K.; Trufanov, G.V. (2002), Middle Cretaceous to Eopleistocene Sequences on the New Siberian Islands: an approach to interpret offshore seismic, , Marine and Petroleum Geology. vol. 19, no. 7, http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6V9Y-47426HP-1&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=0c2ea2411cc5f011fb2dc7382df73d62
- Kos’ko, M.K.; Lopatin, B.G.; Ganelin, V.G. (1990), Major geological features of the islands of the East Siberian og Chukchihavets and the Northern Coast of Chukotka, , Marine Geology. vol. 93
- Makeyev, V.M.; Pitul’ko, V.V.; Kasparov, A.K. (1992), The natural environment of the De Long Archipelago and ancient man in the Late Pleistocene and Early Holocene, , Polar Geography and Geology. vol. 17, no. 1
- Arkivert 7. april 2008 hos Wayback Machine.
- Verkulich, S.R.; Krusanov, A.G.; Anisimov, M.A. (1992), The present state of, and trends displayed by, the glaciers of Bennett Island in the past 40 years, , Polar Geography and Geology. vol. 16, no. 1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bennett Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
