Dyschirius impunctipennis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyschirius impunctipennis
Nomenklatur
Dyschirius impunctipennis[1]
(Dawson, 1854)
Synonymi
Dyschiriodes impunctipennis
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
UnderfamilieGraveløpere
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, Asia
finnes i Norge

Dyschirius impunctipennis er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Artsdatabanken.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Dyschirius impunctipennis finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Dyschirius impunctipennis har en litt sylindrisk form på kroppen, 4,5-5,5 mm lang. Den er bronsefarget, svart-grønn med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten Clivina som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Dyschirius impunctipennis finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr, særlig kortvinger i slekten Bledius.

Økologi, utbredelse og påvirkninger[rediger | rediger kilde]

Løpebillen Dyschirius impunctipennis graver ganger i steril sand på havstrender, der den jakter på små kortvinger i slekten Bledius og særlig Bledius arenarius (Lindroth 1945) D. impunctipennis kan være noe oversett da den gjerne lever på samme steder som Bledius thoracicus, og er svært fåtallig i forhold til denne. Artene er også lett å forveksle. Arten var tidligere kun påvist i Rogaland der den ble funnet flere steder på Jærstrendene rundt år 1930 (Lindroth 1945b). Overraskende ble den funnet på Hvaler i Østfold i 2010 og 2011. Men kun i tre eksemplarer blant godt over 100 artsbestemte Dyschirius-individer. Olberg (2018) undersøkte den eneste kjente forekomsten på Søndre Sandøy, Hvaler, uten at flere eksemplar ble funnet. Det er heller ikke gjort funn på andre potensielt passende lokaliteter. Eventuelle forekomster har trolig få individer i isolerte subpopulasjoner og populasjonen vurderes derfor som kraftig fragmentert. En del av de potensielle habitatene i Rogaland og i Østfold ligger i verneområder og er beskyttet mot noen typer påvirkninger. Arten kan ha forsvunnet fra lokaliteten på Hvaler på grunn av tråkkslitasje fra badegjester og andre. Og tråkkslitasje fra turisme/rekreasjon er fortsatt en konkret trussel mot den kjente forekomsten og eventuelt andre ukjente forekomster. Slipp av beitedyr i områder der arten forekommer kan også slå ut subpopulasjoner på grunn av tråkk og gjødseleffekt fra møkk.[2]

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Arten er vurdert til kritisk truet (CR) med bakgrunn i svært begrenset forekomstareal kombinert med kraftig fragmentering og få lokaliteter under trussel og pågående nedgang i habitatets forekomstareal, kvalitet på habitatet og i antall lokaliteter eller subpopulasjoner. Kjent utbredelsesområde er lik kjent forekomstareal på 4 km2. Beregnet utbredelsesareal er 6 000 km2 (minimum 0 km2, maksimum 20 000 km2). Dette gir kategorien sårbar. Minimumsverdien er satt ut ifra at arten er utdødd fra Norge. Maksimumsverdien forutsetter at arten fortsatt finnes på Hvaler og at det er flere ukjente forekomster langs Rogalandskysten og i Agder. Artens kjente forekomstareal er 4 km2, men beregnet forekomstareal er 6 km2 (minimum 0 km2, maksimum 16 km2). Dette gir kategorien kritisk truet. Hvis en antar maksimum fire ukjente forekomster i Rogaland, i tillegg til at arten fortsatt finnes på Søndre Sandøy, er det maksimalt fem ulike enkelthendelser med økende tråkkslitasje som skal til for å slå ut arten. Antar en videre at minst en enkelthendelse slår ut minst 2 subpopulasjoner, gir dette maksimalt 4 lokaliteter definert av trusselen. Beregnet antall lokaliteter er 1 (minimum 0, maksimum 4). Dette gir kategorien kritisk truet. På grunn av svært begrenset forekomstareal kombinert med at populasjonen er kraftig fragmentert, og at det er snakk om få lokaliteter avgrenset av trussel, blir kategorien kritisk truet med gjeldende kriterier. Dyschirius impunctipennis er derfor vurdert til kritisk truet (CR) fordi arten har et svært begrenset forekomstareal, hvor det er pågående nedgang i habitatets areal og kvalitet, populasjonen er trolig kraftig fragmentert og at det er få lokaliteter under konkret trussel.[2]

Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022. 
  2. ^ a b c Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Dyschirius impunctipennis for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]