Jefta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jefta var ifølge Bibelen en de såkalte dommerne i Israel før kongetiden. Han beseiret amonittene, som hadde laget vanskeligheter for Israel.

Han huskes mest for at han gav Gud et løfte om at den første personen som møtte ham når han kom hjem fra krigen, skulle bli gitt som en «offergave» til Gud. Dette ble hans egen datter.

Det har vært mange diskusjoner blant bibellesere om dette. Noen har hevdet at det virkelig var snakk om et menneskeoffer. Men at Guds tjenere skulle ofre mennesker er noe som vanskelig vil være i overensstemmelse med det Bibelen ellers sier. Mange har derfor forklart det med at hun ble innviet til en bestemt form for tempeltjeneste.

Jefta huskes også for hendelsen som fant sted da noen folk i Efraim ikke ville godta hans lederskap og gikk til krig. De ble imidlertid bekjempet, og måtte flykte. De som flyktet, ble stanset flere steder og bedt om å si ordet shibbolet. Efraimittene uttalte dette ordet som sibbolet. Man kunne da kjenne igjen opprørerne og drepe dem.