Al Jarreau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Al Jarreau

Alwyn Lopez "Al" Jarreau (født 12. mars 1940 i Milwaukee, Wisconsin) er en amerikansk sanger. Han har blitt tildelt 7 Grammy Awards og er den eneste som har vunnet i tre forskjellige kategorier: jazz, pop og R&B. Disse vant han over tiårene 1970-,1980-,1990- og 2000-årene.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Milwaukee som sønn av en kirketjener. Jarreaus første sangopplevelse ble i et kirkekor. Han valgte en karriere som sosialarbeider etter å ha mottatt et eksamensbevis i psykologi, men i løpet av 1970-årene bestemte han seg for å prøve seg innen show-business. Han begynte som sanger og pianist på flere små klubber langs vestkysten, spesielt California. I 1975 ble han kjent med albumet We Got By, som var en blanding av pop, funk og jazz.

Det var Kari Diesen dy som brakte en svært ukjent Jarreau til sitt første Oslobesøk på Club 7 den 3.2.1977, dokumentert i et halvtimes NRK-program like efter, og fulgt opp med to konserter i Chateau Neuf, november 1977.[1] Året efter ble han bestselger også i USA og gjorde sin første verdensturne. Den 4.2.1981 spilte han i et utsolgt Oslo Konserthus som ikke passet med Jarreau sin elektriske musikk,[2] men den 14 år gamle Silje Nergaard ga ham en rose på scenen. Den 13.2.1987 fremførte han sin nyutkomne «L is for lover» foran tre tusen i Skedsmohallen, med David Sanborn og septett som oppvarmingsband. Året efter, den 3.12.1988, sang han to låter fra sin ferske «Heart's Horizon» i LørDan. Han komponerte tittelmusikken til Bøllen og Blondinen som hadde NRK-premiere 29.3.1989 og holdt konsert samme uke, i Skedsmohallen 3.4.1989 med blant andre Abraham Laboriel på bass. Jarreaus underholdt i åpningskonserten ved Moldejazz den 15.7.1996. Den 22. oktober samme år lanserte han «Best of Jarreau» på Oslo Konserthus og i Storsalen på Harstad kulturhus 24.10. Sommeren 2004 var han i Norge med kvintett for å lansere platen «Accentuate The Positive», først i Trondheims Olavshallen den 4.8, i Oslo Konserthus den 5.8 og i Stavanger konserthus den 27.10. Ved Sildajazz i Haugesund hadde han to konserter den 10.8.2005. Samme høst spilte han inn duetten «We Should Be Happier By Now» med Silje Nergaard, utgitt på hennes «Be still my heart - The Essential» fra 2005. Med Norddeutscher Rundfunk radiostorband opptrådte han atter i Oslo Konserthus den 8.12.2007.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • The Masquerade Is Over — 1973, Reprise
  • We Got By — 1975, Warner Bros. Records
  • Glow — 1976, Warner Bros. Records (Pop # 132, R&B # 30, Jazz # 9)
  • Look To The Rainbow — 1977, Warner Bros. Records (Pop # 49, R&B # 19, Jazz # 5)
  • All Fly Home — 1978, Warner Bros. Records (Pop # 78, R&B # 27, Jazz # 2)
  • All Fly Home (Audiophile pressing) — 1979, Mobile Fidelity Sound Lab
  • This Time — 1980, Warner Bros. Records (Pop # 27, R&B # 6, Jazz # 1)
  • Breakin' Away — 1981, Warner Bros. Records (Pop # 9, R&B # 1, Jazz # 1, UK # 60)
  • Jarreau — 1983, Warner Bros. Records (Pop # 13, R&B # 4, Jazz # 1, UK # 39)
  • High Crime — 1984, Warner Bros. Records (Pop # 49, R&B # 12, Jazz # 2, UK # 81)
  • Live In London — 1985, Warner Bros. Records (Pop # 125, R&B # 55, Jazz # 10)
  • L Is For Lover — 1986, Warner Bros. Records (Pop # 81, R&B # 30, Jazz # 9, UK # 45)
  • Heart's Horizon — 1988, Warner Bros. Records (Pop # 75, R&B # 10, Jazz # 1)
  • Heaven and Earth — 1992, Warner Bros. Records (Pop # 105, R&B # 30, Jazz # 2)
  • Tenderness — 1994, Warner Bros. Records (Pop # 114, R&B # 25, Jazz # 2)
  • Best of Al Jarreau — 1996, Warner Bros. Records
  • Tomorrow Today — 2000, GRP (Pop # 137, R&B # 43, Jazz # 1)
  • All I Got — 2002, GRP (Pop # 137, R&B # 43, Jazz # 3)
  • Accentuate the Positive — 2004, GRP (Jazz # 2)
  • Givin' It Up (med George Benson) — 2006, Concord (Pop # 58, R&B # 14, Jazz # 1)

Grammy Awards[rediger | rediger kilde]

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjersti Fagerheim. «Al Jarreau–rent så en mister pusten», VB, 11.11.1977.
  2. ^ Morten Stensland. «Variert konsert. Fenomenet Jarreau, avhengig av radio», VG, 5.2.1981.