Digital Audio Broadcasting
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DAB (forkortelse for Digital Audio Broadcasting) er en radiostandard basert på digital teknologi. DAB er radiosystemet som sannsynligvis kommer til å erstatte det analoge FM-nettet i Norge, og på sikt også i store deler av Asia og Europa. Det er hovedsakelig de statlige kringkastingselskapene og sendernettoperatørene som i dag satser på DAB formatet.
Det er i dag 15 norske radiokanaler tilgjengelig for de som har en DAB-radio, og sju av disse kanalene sendes eksklusivt på det digitale radionettet. F. eks barnekanalen NRK Radio Super, NRK Gull, NRK Jazz, NRK Båtvær og NRK Klassisk fra 1. juli 2009. For lytterne betyr DAB digitalradio større valgfrihet, nye tjenester, god brukervennlighet, lyd uten skurr og flere kanaler å lytte til. Spesielt i distrikts-Norge er kanaltilbudet betraktelig bedre med en digitalradio en med en tradisjonell FM-mottaker. Det digitale radionettet er så langt bygget ut til å dekke 80 prosent av befolkningen. Videre utbygging er avhengig av når det analoge FM-nettet avvikles. Norge er sammen med Storbritannia og Danmark regnet som noen av de europeiske foregangslandene for DAB-dekning.
Globalt finnes det rundt 1000 kanaler og 500 millioner mennesker kan høre på DAB der de bor.
Den europeiske DAB-standarden ble utviklet mellom 1987 og 2000 som en del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147. DAB-standarden kan lastes ned gratis fra den europeiske standardiseringsorganiasjonen ETSI som dokument «EN 300 401»[1]. De første prøvesendingene startet i Norge i april 1994[2], og de første kommersielle sendingene kom rundt årtusenskiftet. DAB-teknologien blir stadig videreutviklet og forbedret gjennom World DMB Forum, og senest i oktober 2006 kom DAB+. I tillegg finnes standarden DMB, en oppdatering av DAB-teknologien som gjør det mulig å sende fjernsyn over DAB-nettet.
Innhold |
[rediger] Brukervennlig og flere kanaler
Den største forskjellen mellom FM og DAB, er brukervennlighet. På FM må man søke frekvenser manuelt, mens med DAB kan man velge radiokanal ut fra en liste over tilgjengelige stasjoner. På DAB sendes flere kanaler over samme sender (også kalt multiplex). Det er NRKs kanaler, samt P4 som sender med DAB i dag. Det er ventet en utlysning av DAB for lokalradio i 2010, men på grunn av finanskrisen kombinert med rotete tildeling av dagens FM konsesjoner og manglende vilje med statlig støtte, er det ingen som tør søke på rene DAB kanaler fra 2010.
[rediger] Lydkvalitet
Lydkvaliteten på DAB har vært omdiskutert. Kritikere mener lydkvaliteten ikke er god nok, mens kringkasterne mener lydkvaliteten er mer enn god nok i sammelikning med FM. Kanaler vil kunne sendes med forskjellig bithastighet/lydkvalitet og mono eller stereo. Lydkvaliteten vil kunne gå ifra telefonikvalitet opp til perfekt lydkvalitet (forbeholdt NRK[trenger referanse]).
[rediger] Kvalitet og medium
94% av DAB-lytterne opplever en lydkvalitet som er på linje med eller bedre enn FM, i følge en undersøkelse gjennomført av britiske mediaregulator Ofcom [3].
[rediger] MP2
Dagens DAB system bruker MPEG 1 Audio Layer II som primærkodek. Denne kodeken er brukt innenfor digital lydkringkasting til både avvikling og for linjeforbindelser til analoge FM sendere og for radio og TV-lyd over DVB nettet. For mating til analoge FM sendere, benyttes typisk 192 kbit/s for lokalradio, 256 kbit/s for P4 og Radio Norge, samt 384 kbit/s for NRK P3.
Hvilken type kompersjon (om noen) som brukes er av stor betydning for kvaliteten. CD-lyd er ukomprimert, mens DAB er MP2-komprimert. Den norske DAB-satsingen er kritisert for å benytte MP2-codec til komprimering av lyden, i stedet for nyere codecer. MP2-formatet gir et merkbart lydtap på lavere bitrater enn 160 kbit/s. Dette kan i noen grad kompenseres med en prosessor som fjerner lydfrekvenser over 15 kHz.
En typisk påstand er at MPEG 1 Audio Layer II passer perfekt for norske forhold fordi det er et robust signal, mens AAC+ gjør det ikke. Denne påstanden er feil. Den "nye" utgaven av DAB, som benytter bedre feilkorreksjon, presterer bedre enn M2 koding. Dette bekrefter også World DAB på denne siden.
Typisk vil lydcodecen til dagens DAB system "boble" ved dårlig dekning, mens DAB+ vil ha god dekning der hvor dagens DAB bobler.
[rediger] Komprimering og kvalitet
Kvaliteten på digitalt komprimert lyd avhenger av hvor stor båndbredde kringkasteren velger å tildele radiokanalen. For MP2 regnes 160 kbit/s for å tilsvare FM-lyd, mens 192 kb/s vil gi bedre lyd en FM, og anbefales for krevende musikk. [4] Tale kan gå langt lavere uten plagsom forringelse, mens 256 kb/s er tilstrekkelig for meget god gjengivelse av vanskelig materiale. [5] 192 kb/s tilsvarer omtrent vanlige FM-sendinger ved perfekte, støyfrie mottagerforhold som f.eks. FM-radio via kabel, og en tilsvarende god kvalitets-mottaker. Luftbåren FM forringes avhengig av avstand til sender, og blir lett påvirket av signal-ekko og interferens. Dermed vil likevel DAB for mange fremstå som et bedre alternativ, fordi DAB i stor grad eliminerer støy og gir et rent lydbilde.
Båndbredden som brukes per radiokanal vil variere mellom geografiske områder, og også mellom forskjellige tider på døgnet. I praksis varierer det mellom 192 kb/s (NRK1 Oslofjord) og 64 kb/s (NRK Alltid nyheter, mono tale), med flertallet mellom 128 og 160 kb/s.[6] Professor Sverre Holm[7] har i et seriehefte skrevet ved Universitetet i Oslo med tittelen Lydkvalitetet i DAB digitalradio[8]kritisert DAB-lydkvaliteten. Han skriver blant annet at «Det ønskelige hadde vært at man sluttet å bruke 128 kbps som vanlig datarate for musikk, og hevet slike stasjoner til 160 kbps.» [9]
[rediger] DAB, DAB+ og DMB-familien
Nyere varianter av DAB, slik som DAB+ (også kalt DAB2) og DMB, innfører bedre komprimeringsmetoder i den forstand at man kan oppnå høyere kvalitet for en gitt båndbredde og bedre dekning med bedre signal/støyforhold. De fleste av dagens radioer kan ikke uten videre ta imot disse nye variasjoene av DAB, men dersom dette innføres i Norge vil alle nye mottakere være bakoverkompatible og ingen av de eksisterende mottagere må byttes siden flere komprimeringsmetoder kan overføres parallelt. Det eksisterer ikke planer om å endre komprimeringsmetode i Norge, og dagens mottakere vil kunne brukes en lang tid fremover, men Factum som leverer DAB mux og encodere til Norkring, har lansert utstyr som støtter nyere lydkodinger.
I Norge er det pr. november 2007 grovt regnet 190 000 DAB-mottakere, noe som betyr at ca 440 000 nordmenn har en DAB-radio. Til sammenlikning regner man med at det finnes 15 millioner FM-mottakere.
En offentlig utredning fra desember 2005 anbefaler slukking av FM-nettet og overgang til DAB innen 2014.[10] [11] Kulturminister Trond Giske uttalte november 2006 at det ikke finnes en konkret plan for når FM-nettet skal slukkes, og at dette vil skje tidligst i 2014.
[rediger] Frekvenser
Det er vanlig å sende flere DAB-radiokanaler på samme frekvens, en såkalt blokk. DAB er tildelt frekvensområdet 174 – 240 MHz og 1452-1491 MHz. 174 – 240 MHz kalles bånd 3, og deles inn i kanalnummer 5 til 13 og med tilleggsbokstav A til D. 1452 – 1491 MHz kalles L-båndet. Nummereringen er L1-L23. For eksempel sendes Norge Riks på kanal 12D (229,072MHz).
[rediger] Praktiske konsekvenser
- DAB-sendinger er en mere effektiv måte å utnytte radiobølgespekteret på enn dagens analoge sendinger. En total overgang til digitale sendinger vil gjøre det mulig å sende flere kanaler samtidig over et område.
- Digitale radiosendinger kan sendes med samme frekvens fra flere sendere som overlapper hverandres kringkastingsområder. I slike situasjoner vil interferens skade signalkvaliteten, så derfor gjøres ikke dette normalt med radiosignaler som bærer analog informasjon, som FM og AM. Grunnen til at man likevel kan gjøre det med digitale signaler, er at man kan synkronisere sendernettet ved hjelp av tidsync, enten via GPS eller intern klokkesync. Dette er også mulig med FM (Nederland bruker synkronisering for kommersielle FM sendinger).
- Radiolyttere vil ikke lenger trenge å bry seg om frekvenser, ettersom radioen finner ut av det selv.
- Når signalet først er digitalt, er det ikke grenser for hva slags informasjon som kan overføres.
- Fordi DAB-signaler sendes på høyere frekvens enn FM-båndet, og særlig AM, vil de ikke nå like godt rundt fjell og andre hindringer. Jordklodens krumning vil også begrense rekkevidden av DAB-sendinger i større grad enn for radiosignaler med lavere frekvens. En bølges evne til å spre seg bak en hindring bestemmes av bølgelengden.
- Neste generasjons DAB-signaler - DMB - vil kunne inneholde multimediasignaler som video og bilder, og sendes over samme sendenett, samtidig som dagens DAB-signaler kan gå paralellt.
- DMB-signaler er tiltenkt håndholdte, mobile tv-løsninger, men fremtidens DMB-mottakere vil også ta i mot DAB-radio.
- Norkring AS er den eneste operatøren av DAB i Norge og dette bidrar til at lokalradioene ikke kan bygge ut DAB alene. Det er hevdet at Norkring AS på Norsk Lokalradioforbund i 2008 har sagt at lokalradioene kommer i siste rekke og er ikke sikret plass i DAB-nettet. En lokalradio vil enten ikke få plass i DAB-nettet eller kan kjøpe seg en mono-kanal med dårlig bithastighet/lydkvalitet. (Til sammenligning, telefonikvalitet.) Norkring har laget en regional inndeling for DAB til lokalradio - noe som ikke samsvarer med det regelverket som finnes for konsesjonsområder.
- Kost/nytteverdien av DAB kontra FM passer best til nasjonale radiokanaler fordi man får samlet flere på en frekvens. En typisk lokalradio som bare sender en kanal, har stort sett ikke behov for flere kanaler og dermed blir FM billigere. Startprisen på DAB for lokalradio (Mux+sender+antenne) er rundt 500 000 - 700 000 og med FM ca 50 000 for samme område. Pris pr. kanal for DAB ut fra en FM sender blir derfor rundt 83 000.
- Dekningen for DAB vil bli rundt 90% før det blir ulønnsomt å bygge ut nasjonalt. Det finnes ingen alternativer for sammenhengende nasjonal digital dekning for radio, noe som er helt essentsielt for å sikre befolkningen tilgang til beredskapskanalen NRK P1.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ ETSI.org Her kan DAB-standarden lastes ned fra ETSI etter en gratis registrering; bruk søkestrengen "300401"
- ^ http://www.telenor.no/rapporter/arsrapport94/TelenorNett.html
- ^ Ofcom reveals DAB sound quality opinions
- ^ DAB sound quality
- ^ DAB: an introduction to the Eureka DAB System and a guide to how it works - BBC juni 2003
- ^ Båndbredde på DAB-sendinger i Norge
- ^ Sverre Holm«I am a professor of signal processing at the Centre for Imaging, Department of Informatics, University of Oslo»
- ^ Lydkvalitetet i DAB digitalradio på Digitale utgivelser ved UIO
- ^ Universitetsrapport refser DAB-lyden på Forskning.no (6. februar 2007)
- ^ DAB Rapporten - Medietilsynet
- ^ Høring - rapport om digitalradio i Norge- Regjeringen.no
