Digital Audio Broadcasting

██ Land med etablerte DAB-sendinger

██ Land med prøvesendinger/testsendinger

██ Land som vurderer DAB

██ Land som ikke lenger bruker DAB

DAB (forkortelse for Digital Audio Broadcasting) er en radiostandard basert på digital teknologi (digital radio).

Den europeiske DAB-standarden ble utviklet mellom 1981 og 2000 som en del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147. DAB-teknologien blir stadig videreutviklet og forbedret gjennom World DMB Forum, og senest i oktober 2006 kom DAB+. I tillegg finnes standarden DMB, en videreutvikling av DAB-teknologien som gjør det mulig å sende fjernsyn over DAB-nettet. DMB prøves ut i Norge.

DAB i Norge

De første prøvesendingene startet i Norge i april 1994 med sendere på Tryvann, Jonsknuten og Reinsfjell., og de første kommersielle sendingene kom rundt årtusenskiftet. DAB vil sannsynligvis år 2017 erstatte de riksdekkende analoge FM-nettet i Norge hvis de absolutte kravene og underkrav er oppfylt. Lokalradio vil kunne fortsette på FM.

Den førende stortingsmelding om temaet, Digitalisering av radiomediet , har en rekke føringer på hvilke krav som skal være oppfylt for at FM kan avvikles på riksdekkende nivå.

Dette er de tre absolutte hovedkrav for at avviking av FM skal kunne godkjennes av Kulturdepartementet:

• NRKs radiotilbud må innen 1. januar 2015 ha en digital befolkningsdekning tilsvarende dagens P1-dekning i FM-nettet. Departementet vil innen utgangen av 2013 ta stilling til om dekningskravet skal knyttest til Regionblokka alene, eller om det er forsvarlig at dekningskravet også kan oppfylles med andre teknologier enn DAB.
• Riksblokk 1 må innen 1. januar 2015 være utbygget for å gi en befolkningdekning på 90%
• Digitaliseringen må representere en merverdi.

De kommersielle aktørene har gjennom lobbyvirksomhet påvirket Stortingets innstilling i saken , hvor det absolutte slukkekravet er endret til å gjelde tilgang til begge de kommersielle nasjonale riksblokkene. Dette er hentet fra punkt "2.6.6 Konsesjoner for analog, riksdekkende kommersiell radio fra 2014":

"Flertallet er enig i at det bør være en forutsetning for avvikling av FM-sendingene at frekvensblokkene for kommersiell riksradio innen 1. januar 2015 gir befolkningen minst 90 pst. dekning. Flertallet mener det ikke er formålstjenelig at dekningskravet er knyttet til Riksblokk I alene fordi det vil kunne gi innehaveren av frekvens- og anleggskonsesjonen en urimelig forhandlingsposisjon overfor kringkasterne. Kringkasterne bør selv stå fritt til å vurdere på hvilken måte de best oppnår dekning på 90 pst."

Hensikten med denne ordlyden er å unngå en monopolsituasjon med Norkring som innehaver av DAB Riksblokk II. Norkring har i dag frekvens- og anleggskonsesjon for DAB Riksblokk I.

Endelig vedtak vil bli fattet i 2015 hvis NRK og de kommersielle riksaktørene har oppfylt hovedkravet til dekning og merverdi.

Ut fra hva man leser av merverdikravet - vil DAB+ være nøkkelen om departementet vil gå med på FM avvikling, da DAB+ vil frigjøre NRKs kapasitet i Riksblokk 1 og gi økt merverdi i nettene.

Dekningskravet for NRK vil bli presisert etter Stortingsvalget i 2013 og merverdien er definert gjennom bruk av DAB+ og fullverdig dekning av NRKs programtilbud digitalt til hele landet .

Dekningskravet definerer befolkningsdekning og ikke arealdekning. Store deler av Norge vil bli uten radio om Kulturdepartementet gir sitt endelige tilsagn til FM avvikling.

I tillegg må følgende to kriterium være oppfylte per 1. januar 2015 for at FM-slukking kan skje i januar 2017:

• Krav til digital radiolytting
• Krav til apparattilgang - hjemme og i bilen

Ut fra lavere digital lytterandel enn 50% og problemfylt tilgang til DAB i bil, vil man kunne utsette FM slukkingen frem til 2019. Det er verdt å merke seg at 50% kravet til digital radiolytting definerer alle digitale plattformer som DAB, internett og digitale TV nett.

Lokalradio vil kunne fortsette på FM .

Norge er sammen med Storbritannia, Tyskland, Danmark, Belgia og Sveits regnet blant europeiske foregangsland for DAB-dekning, hvor en relativt stor del av befolkningen (mer en 80%) kan motta DAB. Målt i areal er fortsatt DAB-dekningen begrenset. Til sammenligning har NRK P1 ca 57% arealdekning på FM stereo (ca 88% for mono ved forstyrrelsesfritt mottak), mens DAB kun dekker noen titalls prosent . Siden NRK har avviklet AM sendingnee, vil sannsynligvis 50% av Norges areal være uten radiodekning fra 2017. NRK ble opprettet nettopp for å gi hele landet radiodekning i 1933.

Det er NRK, P4 (MTG) og SBS som sammen arbeider for overgangen til digital radio gjennom selskapet Digitalradio Norge AS. Norsk Lokalradioforbund deltar ikke i dette selskapet. Selv om den førende Stortingsmelding "Digitalisering av radiomediet" foreslår avvikling av FM for de riksdekkende aktørene, påpeker meldingen at prosessen fortsatt skal være aktørstyrt fordi disse aktørene jobber sammen for å digitalisere radiomediet.

DAB digitalradio gir et større utvalg av kanaler, og da spesielt NRKs nisjekanaler, enkelte nye tjenester, god brukervennlighet og lyd uten skurr der det er god dekning. Spesielt i deler av distrikts-Norge hvor DAB er utbygget, er kanaltilbudet betraktelig bedre med en digitalradio en med en tradisjonell FM-mottaker. Det digitale radionettet er så langt bygget ut til å dekke 80 prosent av befolkningen. Tilbudet på DAB kan forøvrig ikke matche det tilbudet som finnes tilgjengelig gjennom internett, men internettradio og DAB utfyller hverandre både på tilgjengelighet og dekning.

For å sende digital radio via DAB nettet kreves tre typer konsesjoner: Frekvenstillatelse (Administreres av Post- og Teletilsynet), Anleggskonsesjon (Administreres av Medietilsynet) og innholdskonsesjon (Administreres av Medietilsynet - Det er bare NRK som har konsesjonsfritak på innhold). Frekvens- og anleggskonsesjonen tildeles en aktør som da skal leie ut kapasitet på sin DAB frekvens til innholdsleverandører. Denne aktøren kalles sendernettoperatør. Konsesjon til innhold gis på bakgrunn av avtale mellom innholdsleverandør og sendernettoperatør. Det er derfor innehaveren av sendernettet som skal bestemme hvem som får tilgang - og innholdsleverandøren må derfor forplikte seg til å dekke kostnader som sendernettoperatøren måtte ha.

I Norge er det pr. februar 2012 grovt regnet 450 000 DAB-mottakere, hvorav ca. 300 000 støtter DAB+. Det er WiFi radioer (internettradio mottakere) som driver salget av stasjonære DAB radioer.

Stadig flere nye biler blir nå levert med DAB radio enten som fabrikkmontert DAB-radio eller som tilbehør, som f.eks. Volkswagen og Toyota.

Til sammenlikning regner man med at det finnes 15 millioner rene FM-mottakere. Da er ikke andre enheter med FM mottaker medregnet (mobiltelefoner, CD-spillere etc.) Totalt må man regne med at det er nærmere 30 millioner enheter for å motta FM-signaler tilgjengelig i Norge. Man må også være klar over at mange DAB bilradioer mangler støtte for DAB+ og bilradioene anses som den største utfordringen ved overgang til digitale radiosendinger.

DAB Internasjonalt

DAB digitalradio har en begrenset utvikling internasjonalt. Det er i all hovedsak land i Vest-Europa som satser tungt på DAB.

Land med regulære (ingen prøvedrift) sendinger er som følger:
Europa: Storbritannia, Danmark, Norge, Sveits, Nederland, Belgia, Tyskland, Malta og Monaco.
Asia: Kina, Sør-Korea og Australia.

Singapore har varslet at de vil stanse sine DAB sendinger fra 1. desember 2011 og heller satse på FM og radiodistribusjon gjennom Internett og mobilt bredbånd. Singapore var et av de første landene med 100% arealdekning og hadde sterk tro på at DAB skulle erstatte FM

Spania har begynt å redusere sine DAB sendinger og har søkt om å redusere DAB dekningen fra ca 50% til 20%. Den statlige kringkasteren RTP i Portugal har avsluttet sine DAB sendinger helt og har tilbakelevert konsesjonen. Spania vurderer å satse på DRM+ .

Sør-Korea vurderer også DRM systemet. Hvorvidt det skal fungere som et supplement til DMB er uklart. Sør-Korea bruker varianten DMB for fjernsynssendinger og har sånn sett ikke valgt noen radiostandard .

Mexico var også et land som vurderte DAB, men har nå valgt det amerikanske HD Radio systemet .

Canada satset tungt på DAB og var et av de landene som var først ute med regulær dekning i L-båndet, men sendingene er nå avviklet. Dette skyldes i stor grad mangelen på mottakere med støtte for L-båndet .

Flere land har prøvesendinger med DAB, men det er i all hovedsak simulcasting av eksisterende programtilbud på FM. Det dårlige tilbudet kombinert med dårlig dekning er en av hovedårsakene til hvorfor DAB ikke lykkes internasjonalt.

Brukervennlig og flere kanaler

Den mest iøynefallende forskjellen mellom FM og DAB, er hovedsaklig brukervennligheten. På FM må man søke frekvenser manuelt hvis man ikke har FM radio med RDS, mens med DAB kan man velge radiokanal ut fra en liste over tilgjengelige stasjoner. På DAB sendes flere kanaler over samme sender (også kalt multiplex).

Lydkvalitet

Lydkvaliteten på DAB har vært omdiskutert. Kritikere mener lydkvaliteten ikke er god nok, mens kringkastere og DAB-lyttere mener lydkvaliteten er mer enn god nok i sammenlikning med FM. Kanaler vil kunne sendes med forskjellig bithastighet/lydkvalitet og mono eller stereo.

Kvalitet og medium

94 % av DAB-lytterne opplever en lydkvalitet som er på linje med eller bedre enn FM, i følge en undersøkelse gjennomført av britiske mediaregulator Ofcom.

Mpeg 1 Layer II

Dagens DAB system bruker MPEG 1 Audio Layer II (MP2) som primærkodek. Denne kodeken er brukt innenfor digital lydkringkasting til både avvikling og for linjeforbindelser til analoge FM sendere og for radio og TV-lyd over DVB nettet. For mating til analoge FM sendere, benyttes typisk 192 kbit/s for lokalradio, 256 kbit/s for P4 og Radio Norge. NRK benytter ikke lenger denne kodeken for matingen av de riksdekkende FM sendingene. De har forlatt MPEG1 Layer II til fordel for lydkodingen APT-X .

Hvilken type kompresjon (om noen) som brukes er av stor betydning for kvaliteten. CD-lyd er ukomprimert, mens DAB er MP2-komprimert. Den norske DAB-satsingen er kritisert for å benytte MP2-kodek til komprimering av lyden, i stedet for nyere kodeker som HE-AAC. MP2-formatet gir et merkbart lydtap på lavere bitrater enn 160 kbit/s. Dette kan i noen grad kompenseres med en prosessor som fjerner lydfrekvenser over 15 kHz. Med MP2 opplever man økt lyttetretthet som gjør at man raskere bytter kanal eller skrur av radioapparatet fordi lyden blir prosessert i forkant fra studioet.

En typisk påstand er at MPEG 1 Audio Layer II passer perfekt for norske forhold fordi det er et robust signal, mens AAC+ gjør det ikke. Denne påstanden er feil siden den ikke tar høyde for at DAB+ også har et nytt system for bedre feilkorreksjon, slik at den likevel kan prestere bedre enn MP2 koding. Dette bekrefter også World DAB på denne siden.

Typisk vil lydkodeken til dagens DAB system kunne "boble" ved dårlig dekning (avhengig av radioapparatet), mens DAB+ vil kunne gi god lyd der hvor dagens DAB kutter lyden.

Komprimering og kvalitet

Kvaliteten på digitalt komprimert lyd avhenger av hvor stor båndbredde kringkasteren velger å tildele radiokanalen. For MP2 regnes 192 kb/s for å tilsvare FM-lyd, mens 256 kb/s vil gi bedre lyd en FM, og anbefales for krevende musikk. Tale kan gå langt lavere uten plagsom forringelse, mens 256 kb/s er tilstrekkelig for meget god gjengivelse av vanskelig materiale. 192 kb/s tilsvarer omtrent vanlige FM-sendinger ved perfekte, støyfrie mottagerforhold som f.eks. FM-radio via kabel, og en tilsvarende god kvalitets-mottaker. Luftbåren FM forringes av et dårlig modulert FM signal, uavhengig av avstand til sender, og blir påvirket av signal-ekko hvis frekvensen har fasefeil og interferens. Dermed vil likevel DAB for mange fremstå som et bedre alternativ, fordi DAB i stor grad eliminerer støy og gir et rent lydbilde.

DAB vil derfor gi en bedre lytteropplevelse ved mobilt mottak, der mottaksforholdene varierer kontinuerlig.

Båndbredden som brukes per radiokanal vil variere mellom geografiske områder, og også mellom forskjellige tider på døgnet. I praksis varierer det mellom 192 kb/s og 64 kb/s (NRK Alltid nyheter, mono tale), med flertallet mellom 128 og 160 kb/s.

Professor Sverre Holm har i et seriehefte skrevet ved Universitetet i Oslo med tittelen Lydkvalitetet i DAB digitalradiokritisert DAB-lydkvaliteten. Han skriver blant annet at «Det ønskelige hadde vært at man sluttet å bruke 128 kbps som vanlig datarate for musikk, og hevet slike stasjoner til 160 kbps.» . Se også artikkel publisert om dette på konferanse i regi av Audio Engineering Society .

DAB, DAB+ og DMB-familien

Nyere varianter av DAB, slik som DAB+ (også kalt DAB2) og DMB, innfører bedre komprimeringsmetoder i den forstand at man kan oppnå høyere kvalitet for en gitt båndbredde og bedre dekning med bedre signal/støyforhold. Med DAB+ får man også bedre frekvensutnyttelse og kost/nytteverdien av hver enkelt frekvens blir bedre. Fordelen er også at man får større merverdi på DAB+, Teracom i Sverige har begynt å sende internettradioer med DAB+ . Mange DAB-radioer som selges i dag kan ikke ta imot disse nye variasjoene av DAB. Dersom man stenger dagens DAB-sendinger og i stedet begynner å sende DAB+ i Norge vil en god del gamle mottakere måtte byttes ut. De fleste mottakerne som er blitt solgt de siste to årene støtter DAB+. Radio Nova er i gang med en prøvsending hvor det brukes DAB+, samtidig som de kommer til å fortsette å sende på FM-båndet.

Frekvenser

DAB benytter frekvenser i VHF bånd III (174-240 MHz) og L-båndet (1 452-1 492 MHz). Begge frekvensbånd er avsatt til DAB i Norge, hvorav kun bånd III er benyttet i dag. En DAB frekvens består av et ferdig multiplex som er et datasamband som transporterer lyd og bilde. Dette defineres som en DAB blokk. For bånd III er det maksimalt fire DAB blokker pr. frekvens i kanal 5-12 (Fire DAB blokker tilsvarer en DVB-T blokk), mens det er seks blokker i kanal 13.

Fordelen med å bruke bånd III for digitalradio, er at man er mindre utsatt for støykilder. Ulempen er behovet for flere sendere fordi rekkevidden er kortere med bånd III enn bånd II. Eksempelvis kreves tre FM sendere for å dekke Oslo med P1 (Toåsen, Tryvann og Furuset), mens for DAB/DMB kreves det opptil fem sendere for samme dekning.

Følgende frekvenser brukes for DAB:

Nasjonale DAB frekvenser

DAB blokk	Frekvens	Navn	Tildelt	Utløpsdato	Kanaler
12 D	229,072 MHz	Riksblokk I	Norkring	31.12.2020	P4, Radio Norge, The Voice, Klem FM, P5 Oslo, NRJ, NRK Jazz, NRK Sport, NRK Sami radio og NRK Alltid nyheter
11 A	216,928 MHz	Riksblokk II	Utlyst, ikke tildelt	31.12.2031	Ingen kanaler
12 A	223,936 MHz	Riksblokk II	Utlyst, ikke tildelt	31.12.2031	Ingen kanaler

Riksblokk II ble lyst ut 13. juli 2011 . Det er i alt fem søkere på denne konsesjonen. Den vil bli tildelt ved auksjon i løpet av 2012.

NRKs regionnett

Dette netter er inndelt i 8 regioner og er tildelt NRK frem til 2020. Etter den tid, kan hvem som helst søke på NRKs DAB frekvenser

DAB blokk	Frekvens	Utløper	Fylker som dekkes
12 C	227,360 MHz	31.12.2020	Akershus og Østfold
13 A	230,784 MHz	31.12.2020	Buskerud, Vestfold og Telemark
13 E	237,488 MHz	31.12.2020	Hedmark og Oppland
13 F	239,200 MHz	31.12.2020	Agderfylkene og Rogaland
12 B	225,648 MHz	31.12.2020	Hordaland og Sogn og Fjoradene
12 C	227,360 MHz	31.12.2020	Møre og Romsdal samt Trøndelag
13 E	237,488 MHz	31.12.2020	Nordland og Troms
12 B	225,648 MHz	31.12.2020	Finnmark

Når man benytter regionnettet til fordeling av NRKs programtilbud, betinger det at mottakere har "Service Following" påslått i sin bilmottaker. Hvis man ikke har det, vil man eksempelvis oppleve at en region faller ut når man kommer inn i en annen region. Spesielt merkbart er dette mellom Drammen og Oslo, hvor man "bytter" mellom region 12 C og 13 A.

Blokk 13 A for Buskerud, Vestfold og Telemark er planlagt flyttet til 11 C. Blokk 13 E for Nordland og Troms er planlagt flyttet til 6 D.

Lokalradionettet

Dette nettet er inndelt i 37 regioner og med 40 frekvenser:

DAB Blokk	Frekvens	Områder som dekkes
8 B	197,648 MHz	Østfold
13 B	232,496 MHz	Akershus
13 D	235,776 MHz	Oslo, Asker og Bærum
13 F	239,200 MHz	Kongsberg, Drammen og Lier
7 B	190,640 MHz	Kongsberg, Drammen og Lier
11 D	222,064 MHz	Nordre Buskerud
12 A	223,936 MHz	Hadeland, Gjøvik og Lillehammer
13 C	234,208 MHz	Hamar, Elverum og Kongsvinger
11 B	218,640 MHz	Valdres og Gudbrandsdalen
10 A	209,936 MHz	Østerdalen
13 C	234,208 MHz	Vestfold
13 E	237,488 MHz	Grenland
11 B	218,640 MHz	Indre Telemark
6 B	183,648 MHz	Aust-Agder
13 D	235,776 MHz	Aust-Agder
11 D	222,064 MHz	Vest-Agder
11 C	220,352 MHz	Rogaland
10 A	209,936 MHz	Ryfylke
13 A	230,784 MHz	Ryfylke
11 B	218,640 MHz	Haugaland
12 C	227,360 MHz	Stord
12 A	223,936 MHz	Hardanger
11 D	222,064 MHz	Bergen
12 C	227,360 MHz	Sogndal og ut mot Gulen
11 C	220,352 MHz	Førde og Florø
11 D	222,064 MHz	Volda og Ørsta
5 A	174,928 MHz	Sunnmøre
12 A	223,936 MHz	Nordmøre
11 C	220,352 MHz	Sør-Trøndelag uten Fosen
11 D	222,064 MHz	Fosen
8 B	197,648 MHz	Stjørdal, Levanger og Steinkjer
6 A	181,936 MHz	Namsos og nordre del av Nord-Trøndelag
6 B	183,648 MHz	Nordland (sørlig del inkludert Mo i Rana)
6 C	185,360 MHz	Nordland (midtre del inkludert Bodø)
11 B	218,640 MHz	Nordland (nordre del inkluert Narvik)
12 C	227,360 MHz	Lofoten
11 D	222,064 MHz	Harstad og Ibestad
11 B	218,640 MHz	Troms
11 D	222,064 MHz	Vest-Finnmark
12 C	227,360 MHz	Øst-Finnmark

Ingen av de avsatte frekvensene til lokalradio er lyst ut og det er dermed ingen som er tildelt disse frekvensene.

Bruk av dette nettet er midlertidig og nærmest som en forsøksordning frem til 2017 for lokalradioer. Det vil bli avgjort i 2015 hvorvidt det skal bli en ordinær konsesjonsperiode i dette nettet. Det er derfor usikkerhet knyttet til lokalradio på DAB. Kulturdepartementet har en avventende holdning overfor lokalradio i forhold til den teknologiske utviklingen og bruk av DRM+ synes som et alternativ.

De største pådriveren for digitalisering av radio (NRK, P4 og SBS), har krevd at alle de største lokalradioene må forlate FM samtidig som dem i Storingsmeldingen om digitalradio. Ut fra Kulturdepartementets vurderinger rundt konsesjonspraksis for lokalradio i selve meldingen, kan det tolkes urealistisk da man ikke har noen ordinær konsesjonsprosess for lokalradio før tidligst våren 2015.

Norges Mobil-TV

Selskapet Norges Mobil-TV AS som eies av NRK, TV2 og MTG har også midlertidig konsesjon for to frekvenser i Oslo-området. Disse brukes til DMB sendinger. Konsesjonen går ut sommeren 2011 og blir forlenget midlertidig frem til juli 2013. Disse frekvensene er tildelt utenom den fastsatte frekvensplanen for Norge, men kan bli tildelt ved auksjon i løpet av 2013.

Frekvenser som brukes til Norges mobil-TV AS:

DAB Blokk	Frekvens	Sendepunkter
8 C	199,360 MHz	Tryvasshøgda, Røverkollen, Postgirobygget, Brannfjell og Kolsåstoppen
11 C	220,352 MHz	Tryvasshøgda, Røverkollen, Postgirobygget, Brannfjell og Kolsåstoppen

Radio Nova

Radio Nova tester ut DAB/DAB+ sendinger i Oslo-området vha egenutviklet programvare for multiplexing, koblet mot standard DAB/DMB sendeutstyr. De innehar også en frekvens frem til jul 2011.

DAB Blokk	Frekvens	Sendepunkt
8 A	195,936 MHz	Chateau Neuf, Oslo

L-båndet

Dette båndet er opprinnelig avsatt for et mer finmasket lokalradionett, men frekvenser for L-båndet i Europa er generelt lite brukt. Det skyldes primært frekvensens egenskaper hvor bølgelengden er såpass kort. Dette vil kreve flere sendere for å dekke et gitt område. Samtidig er det få mottakere med støtte for L-båndet, hvorav det er kun bilradioer med denne støtten. Den manglende mottakerstøtten til L-båndet er hovedårsaken til problemene for DAB i Canada.

Øvre del av L-båndet var tiltenkt DAB via satellitt. Dette kunne vært en løsning for å sikre Norge god toppdekning med DAB. Siden interessen er så lav, foreslår RSPG (Radio Spectrum Policy Group) å bruke frekvensene til digitale trådløse mikrofoner som erstatning for 800 MHz frekvensene som skal brukes til 4G mobilnett.

Forstyrrelser fra Powerline

BBC publiserte en rapport i mars 2011 som tok for seg potensielle forstyrrelser på DAB og FM fra såkalte Powerline HD enheter. Dette er enheter som sender opptil 1 Gb/s datanettverk over vanlig strømkabel. Disse påvirker DAB i negativ retning, hvor DAB signalet forsvinner helt. FM blir delvis lammet: Her blir det kun monomottak. Det er foreløpig ingen interesse til å beskytte kringkastingstjenester fra denne formen for interferrens

Konsekvenser

Positive konsekvenser

• DAB-sendinger er en mer effektiv måte å utnytte radiobølgespekteret på enn dagens analoge sendinger. En total overgang til digitale sendinger vil gjøre det mulig å sende flere kanaler samtidig over et område.
• Digitale radiosendinger kan sendes med samme frekvens fra flere sendere som overlapper hverandres kringkastingsområder. I slike situasjoner vil interferens skade signalkvaliteten, så derfor gjøres ikke dette normalt med radiosignaler som bærer analog informasjon, som AM. Grunnen til at man likevel kan gjøre det med analoge FM sendinger og digitale signaler, er at man kan synkronisere sendernettet ved hjelp av tidsync, enten via GPS eller intern klokkesync. FM-nettet i Nederland benytter synkroniserte FM-sendere (Nederland bruker kun synkronisering for kommersielle FM sendinger).
• Når signalet først er digitalt, er det ikke grenser for hva slags informasjon som kan overføres.
• Driftskostnaden for DAB blir lavere hvis man leier ut nok kapasitet på en frekvensblokk.
• Neste generasjons DAB-signaler - DMB - vil kunne inneholde multimediasignaler som video og bilder, og sendes over samme sendenett, samtidig som dagens DAB-signaler kan gå parallelt.
• Kost/nytteverdien av DAB kontra FM passer best til nasjonale radiokanaler fordi man får samlet flere på en frekvens.

Negative konsekvenser

• Leier man ikke ut nok kapasitet, vil ikke DAB være lønnsommere enn dagens FM nett.
• DAB er mer sårbart for EMC - Elektromagnetisk støy. Det er lett å blokke ut et DAB signal i en krigssituasjon. BBC har også avdekket at noe så enkelt som nettverk via strømnettet vil blokke ut DAB.
• Fordi DAB-signaler sendes på høyere frekvens enn FM-båndet, og særlig AM, vil de ikke nå like godt rundt fjell og andre hindringer. Jordklodens krumning vil også begrense rekkevidden av DAB-sendinger i større grad enn for radiosignaler med lavere frekvens. En bølges evne til å spre seg bak en hindring bestemmes av bølgelengden.
• Strømeffektiviteten på en DAB sender er lav. Normalt må man ha 800-1000 W strøm for å drive en 250 W DAB sender, mot en tilsvarende FM sender som vil gi 700 W ut ved tilsvarende strømforbruk. Strømeffektiviteten på DAB er 25-30%, mens for FM er den opptil 90%.
• Peak effekten er høy på DAB. En 250 W DAB sender, gir en peakeffekt på 1 kW. Det vil si at 75% av effekten ikke blir brukt. Dette bidrar også til dyrere senderanlegg fordi anleggene må dimensjoneres ut fra den høye peak effekten. Flere av dagens senderanlegg for DAB sender bare ut halve effekten på grunn av underdimensjonerte anlegg.
• Norkring AS er foreløpig den eneste operatøren av DAB i Norge og dette bidrar til at lokalradioene ikke kan bygge ut DAB alene.
• Ingen lokalradioer er sikret plass.
• Store landarealer vil bli uten DAB dekning. Dekningen for DAB vil bli rundt 90% av befolkningen før det blir ulønnsomt å bygge ut nasjonalt. Som alternativ for sammenhengende nasjonal digital dekning for radio, noe som er helt essentsielt for å sikre befolkningen tilgang til beredskapskanalen NRK P1, vurderes DRM.

Se også

• Digital Radio Mondiale
• RAVIS (Realtime Audiovisual Information System)
• Stortingsmelding om digitalisering av radiomediet 4. feb 2011

Eksterne lenker

• digitalradionorge.no Digitalradio Norge
• DAB for teknofile - forskning.no
• worlddab.org