Digital Audio Broadcasting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

██ Land med etablerte DAB-sendinger

██ Land med prøvesendinger/testsendinger

██ Land som vurderer DAB

██ Land som ikke lenger bruker DAB

Digital Audio Broadcasting (forkortet DAB) er en standard for digital lydkringkasting, eller digitalradio.

DAB er en teknisk standard for å kringkaste og ta imot først og fremst lyd (radiosendinger), men også tekst, for eksempel programinformasjon.

DAB krever spesielle mottakere, som er helt annerledes enn FM og AM-radioer. De er mer komplisert oppbygd.

En DAB-radio kan ta imot flere radiokanaler på samme frekvens over store områder. En lytter i bil må altså ikke skifte frekvens, som for eksempel ved FM-mottaking.

DAB-teknologien gjør det også mulig å overføre flere radiokanaler på samme frekvensområde. Det gir plass til nisjekanaler, som for eksempel NRK Klassisk og NRK Gull, og midlertidige kanaler som kan opprettes etter behov[1].

Radiosignalene fra DAB er slik at radioekko fra åser og fjell og signaler fra flere sendere ikke forstyrrer hverandre og lager skurr. Svake eller forstyrrede signaler rettes dessuten opp med feilkorreksjon i mottakeren[2].

Både lyd og andre media overføres digitalt i DAB. Det betyr at støyen ikke blir sterkere når signalet blir svakere, som for eksempel ved FM-mottaking. Lyd og annet programinnhold tas imot tilnærmet uforstyrret helt til mottakingen blir så dårlig at den faller helt ut.

Lydkvaliteten på DAB varierer med hvor mye data som overføres i radiokanalen. Den kan variere fra enkel og sterkt komprimert (som i dårlig mp3) til tilnærmet CD-kvalitet.

Innhold

[rediger] Teknisk historie

Lydkomprimeringen i DAB-standarden ble utviklet fra midten av 1980-tallet ved det tyske Institut für Rundfunktechnik (IRT)][3]. Metoden for å sende ut radiosignalene ble utviklet ved det forskningsinstituttet til France Telecom (CCETT). Fra 1987 til 2000 ble utviklingen fortsatt som en del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147[4].

DAB-standarden blir stadig videreutviklet og forbedret gjennom organisasjonen World DMB.

I oktober 2006 lanserte WorldDMB standarden DAB+. Endringene er blant annet mer effektive metoder for å komprimere lyden (HE-AAC v2) slik at flere radiokanaler kan få plass med samme lydkvalitet, og bedre feilkorreksjon.

I tillegg finnes standarden DMB, Digital Multimedia Broadcasting. DMB kan også ta kringkaste og ta imot video (fjernsynskanaler). Standarden er ikke utviklet av WordDMB, men i Sør-Korea, som en del av et nasjonalt IT-prosjekt. Nå er den også tatt i bruk blant annet i Europa og Kina. DMB prøves også ut i Norge, med sendere i Oslo-området.

[rediger] DAB i Norge

Forsøk med DAB i Norge har pågått siden 1991. Da ble det opprettet en styringsgruppe, og det ble etablert et forsøksnett i Kongsberg, Oslo og Halden.

NRK startet med DAB-sendinger i april 1994 med sendere på Tryvann (Oslo), Jonsknuten (Kongsberg) og Høiås (Halden), samt fra Reinsfjell i Møre og Romsdal.[5]. I januar 1995 godkjente NRK-styret planene om etableringen av DAB-kanalen NRK Alltid Klassisk (nå NRK Klassisk). Kanalen startet sendingene 1. juni samme år, som verdens første heldigitale DAB-kanal.

Videre la et utvalg under navnet "Krystallkula" frem sin innstilling om innføringen av digital radio i NRK. Der ble det foreslått å starte prøvesendinger høsten 1995 og ha etablert permanente sendinger i 1998. Da skulle sendingene dekke 75% av befolkningen, og trekanalradioen skulle suppleres med Alltid Klassisk, samt én nyhetskanal og en sportskanal.

P4, som var Norges første riksdekkende kommersielle radiokanal, deltok i DAB-prosjektet fra starten av. Aktørene, NRK, P4, Radio2Digital og Norkring, dannet etter hvert Digitalradioutvalget. Der skulle aktørene samarbeide om blant annet tekniske løsninger. Norsk Lokalradioforbund deltok i dette arbeidet som observatører.

NRK Alltid Nyheter startet sendinger 14. april 1997. Både NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk ble etterhvert også sendt via mindre FM-sendere i de største byene. I påvente av større utbredelse av DAB-mottakere var det nødvendig å sikre kanalene et lyttergrunnlag med den rådende FM-teknologien.

NRK lanserte også kanalene NRK mp3, NRK Stortinget og NRK Metro som en del av digitalradiostrategien.

Myndighetenes holdning har hele tiden vært at bransjen selv, det vil si kringkastingsselskapene, skulle drive fram utviklingen av DAB. Det ble slått fast i Stortingsmelding nr. 62 (1996-1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v[6].

Likevel etterlyste aktørene en sterkere medvirkning fra myndighetenes side, og i 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet. Denne arbeidsgruppen leverte en rapport 19. desember 2005, med forslag om tiltak for å få til en overgang til digitalradio. Hovedkonklusjonen var at det burde settes et årstall for avvikling av FM-radio, nemlig 2014[7].

Arbeidsgruppens rapport ble 11. mai 2007 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid[8]. Her ble det slått fast at det ikke skulle settes en dato for avvikling av FM-sendinger før minst halvparten av husstandene hadde tilgang til en DAB-mottaker.

Etterhvert ønsket myndighetene likevel å gi et mer tydelig signal om overgangen til digital radio. 4. februar 2011 ble Stortingsmelding nr.8 (2010-2011): Digitalisering av radiomediet lagt frem[9]. Der ble 2017 satt som et mål for avvikling av riksdekkende og kommersielle FM-sendinger.

Forutsetningen for å avvikle FM-sendingene var ifølge stortingsmeldingen at lytterne tilbys digital merverdi, altså at tilbudet i DAB-kanalene er større enn i FM-sendingene. Videre må NRKs nett bygges ut tilsvarende dagens FM-dekning, og de kommersielle kanalene må ha 90 prosents dekning. For å kunne avvikle FM-sendingene i 2017 må det også finnes tilfredstillende løsninger for lytting i bil, og minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte helt eller delvis til digital radio. Er ikke disse kriteriene oppfylt, blir avviklingen av FM-sendingene utsatt til senest 2019.

Med unntak av Fremskrittspartiet støttet alle partier på stortinget planen om digitalradioovergangen[10]. Lokalradio vil kunne fortsette over FM-senderne[11].

Det var NRK, P4 (MTG) og selskapet SBS Radio som sammen arbeidet for overgangen til digital radio gjennom selskapet Digitalradio Norge AS. I april 2012 trakk SBS Radio seg fra samarbeidet.[12] Norsk Lokalradioforbund har ikke deltatt i Digitalradio Norge AS.

4. mai 2012 inngikk Digitalradio Norge og Norkring en avtale om utbygging og leie av et landsdekkende sendernett for kommersiell radio over DAB med over 90% befolkningsdekning.[13].

Norge er sammen med Storbritannia, Tyskland, Danmark, Belgia og Sveits regnet blant europeiske foregangsland for DAB-dekning, hvor en relativt stor del av befolkningen (mer en 80%) kan motta DAB.

Kostnaden for utbygging til 90% DAB i Norge kommer på 3 milliarder.[14] Hovedårsaken til den store kostnaden, er store utbygginger og ombygging av anleggene siden DAB krever fullstendig ny antenneinfrastruktur.

Med kostnaden på 3 milliarder, har man ikke tatt med NRKs fase 3, som innbefatter dekning fra 90% til 99,5%, ei heller tunneldekning. Statens Vegvesen har bedt om 1 milliard gjennom NTP til å oppgradere tunnelene med DAB. Total utbyggingskostnad for DAB kan derfor bli over seks milliarder.

For å sende digital radio via DAB nettet kreves tre typer konsesjoner: Frekvenstillatelse (Administreres av Post- og Teletilsynet), Anleggskonsesjon (Administreres av Medietilsynet) og innholdskonsesjon (Administreres av Medietilsynet – Det er bare NRK som har konsesjonsfritak på innhold). Frekvens- og anleggskonsesjonen tildeles en aktør som da skal leie ut kapasitet på sin DAB-frekvens til innholdsleverandører. Denne aktøren kalles sendernettoperatør. Konsesjon til innhold gis på bakgrunn av avtale mellom innholdsleverandør og sendernettoperatør. Det er derfor innehaveren av sendernettet som skal bestemme hvem som får tilgang – og innholdsleverandøren må derfor forplikte seg til å dekke kostnader som sendernettoperatøren måtte ha.

I Norge er det pr. februar 2012 grovt regnet 450 000 DAB-mottakere, hvorav ca. 300 000 støtter DAB+. Det er WiFi-radioer (internettradio-mottakere) som driver salget av stasjonære DAB-radioer.[15]

Stadig flere nye biler blir nå levert med DAB radio enten som fabrikkmontert DAB-radio eller som tilbehør, som f.eks. Volkswagen[16] og Toyota.[17]

Til sammenlikning regner man med at det finnes 15 millioner rene FM-mottakere. Da er ikke andre enheter med FM-mottaker medregnet (mobiltelefoner, CD-spillere etc.) Totalt må man regne med at det er nærmere 30 millioner enheter for å motta FM-signaler tilgjengelig i Norge. Man må også være klar over at mange DAB bilradioer mangler støtte for DAB+ og bilradioene anses som den største utfordringen ved overgang til digitale radiosendinger.[18]

[rediger] DAB internasjonalt

DAB digitalradio har en begrenset utvikling internasjonalt. Det er i all hovedsak noen få land i Vest-Europa som satser tungt på DAB.

Land med regulære (ingen prøvedrift) sendinger er som følger:
Europa: Storbritannia, Danmark, Norge, Sveits, Nederland, Belgia, Tyskland, Malta og Monaco.
Asia: Kina, Sør-Korea og Australia.

Det har vært veldig frem og tilbake i forhold til utviklingen av DAB i Frankrike. Først ville Frankrike satse på DMB-A, men har senere vurdert DAB+. Det siste som nå har skjedd, er at den nye franske regjeringen ikke vil gi økonomisk støtte til utbygging, selv om Radio France vil satse på DAB. Dette kan bety full stans for DAB i Frankrike [19] noe som kan komplisere situasjonen ytterligere for DAB i Europa. Et av de franske mediene erklærer DAB for klinisk dødt i Frankrike[20].

Singapore har varslet at de vil stanse sine DAB-sendinger fra 1. desember 2011 og heller satse på FM og radiodistribusjon gjennom Internett og mobilt bredbånd. Singapore var et av de første landene med 100% arealdekning og hadde sterk tro på at DAB skulle erstatte FM[21].

Spania har begynt å redusere sine DAB sendinger og har søkt om å redusere DAB dekningen fra ca. 50% til 20%. Den statlige kringkasteren RTP i Portugal har avsluttet sine DAB sendinger helt og har tilbakelevert konsesjonen. Spania vurderer å satse på DRM+.[22]

Sør-Korea vurderer også DRM systemet. Hvorvidt det skal fungere som et supplement til DMB er uklart. Sør-Korea bruker varianten DMB for fjernsynssendinger og har sånn sett ikke valgt noen radiostandard.[23]

Mexico var også et land som vurderte DAB, men har nå valgt det amerikanske HD-Radio-systemet.[24]

Canada satset tungt på DAB og var et av de landene som var først ute med regulær dekning i L-båndet, men sendingene er nå avviklet. Dette skyldes i stor grad mangelen på mottakere med støtte for L-båndet.[25]

Flere land har prøvesendinger av DAB, men det er i all hovedsak en samsending med eksisterende programtilbud på FM.

[rediger] Teknisk oppbygging av DAB

Radiosignalet fra en DAB-sender har grunnleggende sett en bølgeform som firkantede pulser. De kan sammenlignes med morsesignaler, men pulstempoet er selvsagt mye raskere. Disse pulsene representerer tallene 1 og 0, i den digitale kodingen av signalene.

DAB-signalene er bygget opp i to nivåer. Nivåene kan sterkt forenklet sammenlignes med et godstog.

Det grunnleggende nivået er som vognene i godstoget. De sikrer at lasten kommer fram til DAB-mottakeren.

Det øverste nivået er som de enkelte pakkene i godsvognene. Det tilsvarer lyden i de enkelte radiokanalene og eventuelle andre tilleggstjenester, som tekst og bilder.

[rediger] Grunnivået - CODFM

Dette nivået forklarer en fordel ved DAB-systemet: Samme radiofrekvens kan brukes over større områder, og med færre og svakere sendere.

Pulsene i et DAB-signal sendes ut over mange forskjellige, nærliggende frekvenser. Dette er en oppstykking av hele datastrømmen som er uavhengig av de enkelte radiokanalene. Metoden kalles Coded Orthogonal Frequency Division Multiplexing, COFDM. Den gir DAB noen særegne fordeler framfor FM-systemet.

Ved å sende mange parallelle pulser med forskjellig frekvens, kan hver puls gjøres lengre i tid. Det fører til at forstyrrelser fra terreng og nabosendere blir mindre.

[rediger] Reflekser forsterker, ikke forstyrrer hverandre

Når radiobølger reflekteres fra fjellvegger og andre landskapsformer, blir de litt forsinket i tid, akkurat som et lydekko. Disse forsinkelsene gir skurr (forstyrrelser) i FM-signalet.

Fordi DAB-pulsene er langstrakt i tid, vil denne forsinkelsen miste sin betydning. Refleksene vil tvert imot fungere som forsterkning av det direkte signalet.

[rediger] To sendere forsterker, ikke forstyrrer hverandre

På samme måte vil to FM-sendere med samme senderfrekvens også forstyrre hverandre i de fleste tilfelle. Lytteren har nesten alltid forskjellig avstand til de to senderne, og signalene ankommer til forskjellig tid. Det gir også skurr i mottakingen.

Det betyr at FM-sendere som er nær hverandre, må sende på forskjellige frekvenser. Det gir to ulemper. Den ene er at frekvensområdet må deles opp i små områder, avhengig av landskapet. Det krever mange sendere og gir en dårlig utnytting av de verdifulle radiofrekvensene.

Den andre ulempen er at FM-lytteren hele tiden må finne fram til nye frekvenser når mottakeren flyttes, for eksempel i bil. Dette er til en viss grad automatisert gjennom identifikasjon av kanalene gjennom systemet Radio Data System (RDS).

En DAB-mottaker kan derimot stå innstilt på samme frekvens over store områder. Dette er en spesielt stor fordel ved mobil mottaking, for eksempel i bil. Nabosendere vil forsterke hverandre istedenfor å forstyrre hverandre.

[rediger] Toppnivået - MPEG

Dette nivået forklarer en annen fordel ved DAB-systemet, at en og samme DAB-frekvens inneholder mange radiokanaler. Den forklarer også hvorfor lydkvaliteten på DAB-kanaler kan variere.

[rediger] Mange radiokanaler i én frekvens

I mottakeren settes de enkelte datastrømmene fra hver frekvens i CODFM-signalet sammen til en stor datastrøm.

Ut av denne datastrømmen hentes så de enkelte datastrømmene for hver radiokanal, for eksempel P4 og NRK P1. Tilleggstjenester som tekst og bilder ligger også i denne datastrømmen.

Dette betyr at en DAB-sender overfører mange radiokanaler. Lytteren kan altså velge radiokanaler uten å skifte DAB-frekvens. Det er bare nødvendig å hente ut en annen del av datastrømmen.

En slik DAB-frekvens med mange radiostasjoner kalles en blokk. I Norge er det flere blokker. De er delt inn i to hovedtyper: To riksblokker med riksdekkende programmer og mange regionblokker med distriktssendinger og andre mer lokale kanaler.

[rediger] Bitreduksjon og lydkvalitet

Hver radiokanal i en blokk er kodet etter samme prinsipp som mp3-filer på datamaskinen. Prinsippet kalles MPEG.

Denne metoden kalles også kompresjon eller bitreduksjon. Den reduserer datamengden som det er nødvendig å overføre, også kalt bitraten. Bitraten måles i tusen bits per sekund, kbit/s.

Metoden utnytter svakheter i menneskets hørsel, og fjerner enkelt sagt deler av lyden som vi likevel ikke oppfatter.

Jo sterkere reduksjon av bitraten, desto mindre plass tar lyden. Ulempen er at lydkvaliteten blir tiltagende dårligere. I krevende musikksendinger over DAB brukes bitraten 256 kbit/s. I blandet musikk- og taleradio brukes 192 kbit/s. Til enkle talekanaler senkes bitraten til 64 kbit/s.

Bitraten kan endres hele tiden under DAB-sendinger, slik at den tilpasses innholdet i øyeblikket. På den måten kan det også gis plass til midlertidige radiokanaler, for eksempel for å dekke en bestemt begivenhet.

[rediger] Uenighet om lydkvaliteten

I dagens DAB-system brukes en variant av MPEG som kalles MPEG 1 Audio layer II, eller mp2.

Mp2 har vært i bruk siden sent på 1980-tallet, men fortsatt foregår en kontinuerlig utvikling som gir bedre lyd med samme datamengde.

Lydkvaliteten i DAB har blitt markedsført som CD-lyd. Dette har blitt kritisert av flere, da CD-lyd ikke er bitredusert eller komprimert.

En av kritikerne har vært professor Sverre Holm ved Universitetet i Oslo. Han mener at dataratene som idag brukes, er for lave i forhold til innholdet som overføres[26].

På den andre siden har lydtester utført av den europeiske kringkastingsorganisasjonen EBU vist at høye bitrater i DAB gir en subjektiv oppfatning av lydkvaliteten som ligger tett opptil det originale materialet. Ifølge en undersøkelse gjennomført av britiske mediaregulator Ofcom, opplever 94 % av DAB-lytterne en lydkvalitet som er på linje med eller bedre enn FM[27].

[rediger] Nyere standarder

Den nyere tekniske standarden DAB+ bruker en standard for bitreduksjon eller komprimering som også er nyere enn mp2. Den kalles HE-AAC.

HE-AAC kan gi samme opplevde lydkvalitet med 60% lavere bitrate enn mp2. Dermed kan flere radiokanaler overføres med samme opplevde lydkvalitet i en DAB-blokk. DAB+ har også et bedre system for å korrigere feil som oppstår når deler av datastrømmen går tapt under mottaking[28].

Enkelte mindre radiostasjoner har begynt å sende i DAB+. Det forventes at de øvrige radiokanalene gradvis vil gå over til DAB+, og at denne overgangen er fullført ved slukking av FM-nettet, trolig i 2017.

En videreutviklet variant av DAB-teknologien er DMB. DMB kan også overføre video.

[rediger] Frekvenser

DAB benytter frekvenser i VHF bånd III (174-240 MHz) og L-båndet (1 452-1 492 MHz). Begge frekvensbånd er avsatt til DAB i Norge, hvorav kun bånd III er benyttet i dag. En DAB-frekvens består av et ferdig multiplex som er et datasamband som transporterer lyd og bilde. Dette defineres som en DAB-blokk. For bånd III er det maksimalt fire DAB-blokker pr. frekvens i kanal 5-12 (Fire DAB-blokker tilsvarer en DVB-T-blokk), mens det er seks blokker i kanal 13.

Fordelen med å bruke bånd III for digitalradio, er at man er mindre utsatt for støykilder. Ulempen er behovet for flere sendere fordi rekkevidden er kortere med bånd III enn bånd II. Eksempelvis kreves tre FM-sendere for å dekke Oslo med P1 (Toåsen, Tryvann og Furuset), mens for DAB/DMB kreves det opptil fem sendere for samme dekning.

Følgende frekvenser brukes for DAB:

[rediger] Nasjonale DAB-frekvenser

DAB-blokk Frekvens Navn Tildelt Utløpsdato Kanaler
12 D 229,072 MHz Riksblokk I Norkring 31.12.2031 NRK Jazz, NRK Sport, NRK Sami radio, NRK Alltid nyheter, P4, P5 Oslo, Radio Norge, Radio 1*, Klem FM* og NRJ Norge*
11 A 216,928 MHz Riksblokk II Norkring 31.12.2031 Ledig kanal blokk - Kapasitet: 10-15 kanaler 
* Radio 1, Klem FM og NRJ Norge sender i DAB+ formatet og kan ikke mottas av eldre DAB radioer.

Riksblokk II ble lyst ut 13. juli 2011.[29] Det ble avholdt auksjon den 26. april 2012 hvor Norkring vant Riksblokk II for kroner 4 004 000,-.[30]

[rediger] NRKs regionnett

Dette nettet er inndelt i 7 regioner, og er tildelt NRK frem til 2031. Etter den tid, kan hvem som helst søke på NRKs DAB-frekvenser

DAB-blokk Frekvens Utløper Fylker som dekkes Kanaler
12 C 227,360 MHz 31.12.2020 Akershus, Oslo og Østfold NRK P1 Østlandssendingen - NRK P1 Øsfold - NRK P1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk - NRK Båtvær
13 A 230,784 MHz 31.12.2020 Buskerud, Vestfold og Telemark NRK P1 Buskerud- NRK P1 Vestfold - NRK P1 Telemark - NRK p1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk - NRK Båtvær Sør
13 E 237,488 MHz 31.12.2020 Hedmark og Oppland NRK P1 Hedmark - NRK P1 Oppland - NRK p1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk
13 F 239,200 MHz 31.12.2020 Agderfylkene og Rogaland NRK P1 Sørlandet - NRK P1 Rogaland - NRK P1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk - NRK Båtvær Sør
12 B 225,648 MHz 31.12.2020 Hordaland og Sogn og Fjoradene NRK P1 Hordaland- NRK P1 Sogn og Fjordande - NRK P1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk - NRK Båtvær Vest
12 C 227,360 MHz 31.12.2020 Møre og Romsdal samt Trøndelag NRK P1 Møre og Romsdal - NRK P1 Trøndelag - NRK P1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk - NRK Båtvær Vest
13 E 237,488 MHz 31.12.2020 Nordland, Troms og Finnmark NRK P1 Nordland - NRKP1 Troms - NRK P1 Finnmark NRK P1 i bil - NRK P2 - NRK P3 - NRK Gull - NRK mP3 - NRK Super - NRK Klassisk - NRK Folkemusikk - NRK Båtvær Nord

Blokk 13 A for Buskerud, Vestfold og Telemark er planlagt flyttet til 11 C. Blokk 13 E for Nordland og Troms er planlagt flyttet til 6 D.

[rediger] Lokalradionettet

Dette nettet er inndelt i 37 regioner og med 40 frekvenser:

DAB-blokk Kons.område Frekvens Tildelt Utløpsdato Områder som dekkes
8 B 1 197,648 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Østfold
13 D 2 235,776 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Oslo, Asker og Bærum
13 B 3 232,496 MHz SBS Radio Norge AS 31.12.2016 Oslo og Akershus
13 C 4 234,208 MHz Radiodrift AS 31.12.2016 Hamar, Elverum og Kongsvinger
10 A 5 209,936 MHz Radiodrift AS 31.12.2016 Østerdalen
11 B 6 218,640 MHz Ledig -- Valdres og Gudbrandsdalen
12 A 7 223,936 MHz Ledig -- Hadeland, Gjøvik og Lillehammer
13 F 8 239,200 MHz Ledig -- Kongsberg, Drammen og Lier
7 B 8 190,640 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Kongsberg, Drammen og Lier
11 D 9 222,064 MHz Ledig -- Nordre Buskerud
13 C 10 234,208 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Vestfold
13 E 11 237,488 MHz 911 Freelance Frode Andersen 31.12.2016 Grenland
11 B 12 218,640 MHz 911 Freelance Frode Andersen 31.12.2016 Vestre Telemark
6 B 13 183,648 MHz Ledig -- Aust-Agder
13 D 13 235,776 MHz Ledig -- Aust-Agder
11 D 14 222,064 MHz Ledig -- Vest-Agder
11 C 15 220,352 MHz Siddis Radio AS 31.12.2016 Rogaland
10 A 16 209,936 MHz A-media AS 31.12.2016 Ryfylke
13 A 16 230,784 MHz Ledig -- Ryfylke
11 B 17 218,640 MHz A-Media AS 31.12.2016 Haugaland
12 C 18 227,360 MHz A-Media AS 31.12.2016 Stord
11 D 19 222,064 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Bergen
12 A 20 223,936 MHz Ledig -- Hardanger
12 C 21 227,360 MHz Ledig -- Sogndal og ut mot Gulen
11 C 22 220,352 MHz Ledig -- Førde og Florø
11 D 23 222,064 MHz Ledig -- Sunnmøre
5 A 24 174,928 MHz Romsdals Budstikke AS 31.12.2016 Romsdal
12 A 25 223,936 MHz Ledig -- Nordmøre
11 C 26 220,352 MHz Ledig -- Sør-Trøndelag uten Fosen
11 D 27 222,064 MHz Ledig -- Fosen
8 B 28 197,648 MHz Ledig -- Stjørdal, Levanger og Steinkjer
6 A 29 181,936 MHz Ledig -- Namsos og nordre del av Nord-Trøndelag
6 B 30 183,648 MHz Ledig -- Nordland (sørlig del inkludert Mo i Rana)
6 C 31 185,360 MHz Ledig -- Nordland (midtre del inkludert Bodø)
11 B 32 218,640 MHz Ledig -- Nordland (nordre del inkluert Narvik)
12 C 33 227,360 MHz Ledig -- Lofoten
11 D 34 222,064 MHz Ledig -- Harstad og Ibestad
11 B 35 218,640 MHz Ledig -- Troms
11 D 36 222,064 MHz Ledig -- Vest-Finnmark
12 C 37 227,360 MHz Ledig -- Øst-Finnmark

Dette nettet ble lyst ut 6. juli 2012. Etter en omfattende runde hvor bl.a. Digitalradio Norge AS fikk tildelt de fleste områder, har de nå levert tilbake de fleste områdene. Det er dermed konstatert overskuddsetterspørsel i 8 av de 37 områdene for lokalradio og frekvensene vil derfor bli tildelt ved auksjon[31]. Norkring fikk også forhåndsvarsel om at de vil bli utestengt for tildeling og derav deltagelse i auksjonen. Post- og Teletilsynet mener Norkring allerede disponerer nok kapasitet for sin virksomhet. PT frykter også for at det kan bli et DAB monopol på utbygging hvis Norkring får delta i konkurransen om lokalradio DAB[32]. PT har senere omgjort vedtaket og Norkring får allikevel delta i auksjonen[33]. Ved auksjonen den 7. mars, ble området som omfatter Stor-Oslo (Område 3) tildelt SBS Radio for 120 000,-. De andre områdene som ble tildelt i auksjonen, gikk for kroner 1. Det var ingen deltakere i auksjonen som bød på Aust-Agder og Sør-Trøndelag[34].

Bruk av dette nettet er midlertidig og nærmest som en forsøksordning frem til 2017 for lokalradioer. Det vil bli avgjort i 2015 hvorvidt det skal bli en ordinær konsesjonsperiode i dette nettet. Selv om man får tildelt frekvensene, er det ingen garanti for utbygging.

Det er derfor usikkerhet knyttet til lokalradio på DAB. Kulturdepartementet har en avventende holdning overfor lokalradio i forhold til den teknologiske utviklingen og bruk av DRM+ synes som et alternativ i Stortingsmeldingen. Det skal utføres en test av DRM+ systemet i Trondheim på FM-båndet. Testen er planlagt gjennomført i tidsrommet april-mai 2013[35]. DRM+ er et annet system enn DAB og krever nye mottakere.

[rediger] Norges Mobil-TV

Selskapet Norges Mobil-TV AS som eies av NRK, TV2 og MTG har også midlertidig konsesjon for to frekvenser i Oslo-området. Disse brukes til DMB-sendinger. Konsesjonen går ut sommeren 2011 og blir forlenget midlertidig frem til juli 2013. Disse frekvensene er tildelt utenom den fastsatte frekvensplanen for Norge, men kan bli tildelt ved auksjon i løpet av 2013.

Frekvenser som brukes til Norges mobil-TV AS:

DAB-blokk Frekvens Sendepunkter
8 C 199,360 MHz Tryvannshøyden, Røverkollen, Postgirobygget, Brannfjell og Kolsåstoppen
11 C 220,352 MHz Tryvannshøyden, Røverkollen, Postgirobygget, Brannfjell og Kolsåstoppen

[rediger] Radio Nova

Radio Nova tester ut DAB/DAB+ sendinger i Oslo-området vha egenutviklet programvare for multiplexing, koblet mot standard DAB-/DMB-sendeutstyr. De innehar også en frekvens frem til jul 2012.

DAB-blokk Frekvens Sendepunkt
8 A 195,936 MHz Chateau Neuf, Oslo

[rediger] L-båndet

Dette båndet er opprinnelig avsatt for et mer finmasket lokalradionett, men frekvenser for L-båndet i Europa er generelt lite brukt. Det skyldes primært frekvensens egenskaper hvor bølgelengden er såpass kort. Dette vil kreve flere sendere for å dekke et gitt område. Samtidig er det få mottakere med støtte for L-båndet, hvorav det er kun bilradioer med denne støtten. Den manglende mottakerstøtten til L-båndet er hovedårsaken til problemene for DAB i Canada.[36]

Øvre del av L-båndet var tiltenkt DAB via satellitt. Dette kunne vært en løsning for å sikre Norge god toppdekning med DAB. Siden interessen er så lav, foreslår RSPG (Radio Spectrum Policy Group) å bruke frekvensene til digitale trådløse mikrofoner som erstatning for 800 MHz frekvensene som skal brukes til 4G mobilnett.[37]

[rediger] Forstyrrelser fra Powerline

BBC publiserte en rapport i mars 2011[38] som tok for seg potensielle forstyrrelser på DAB og FM fra såkalte Powerline HD-enheter. Dette er enheter som sender opptil 1 Gb/s datanettverk over vanlig strømkabel. Disse påvirker DAB i negativ retning, hvor DAB-signalet forsvinner helt. FM blir delvis lammet: Her blir det kun monomottak. Det er foreløpig ingen interesse til å beskytte kringkastingstjenester fra denne formen for interferrens[39]

[rediger] Konsekvenser

[rediger] Positive konsekvenser

  • DAB-sendinger er en mer effektiv måte å utnytte radiobølgespekteret på enn dagens analoge sendinger. En total overgang til digitale sendinger vil gjøre det mulig å sende flere kanaler samtidig over et område.
  • Digitale radiosendinger kan sendes med samme frekvens fra flere sendere som overlapper hverandres kringkastingsområder. I slike situasjoner vil interferens skade signalkvaliteten, så derfor gjøres ikke dette normalt med radiosignaler som bærer analog informasjon, som AM. Grunnen til at man likevel kan gjøre det med analoge FM-sendinger og digitale signaler, er at man kan synkronisere sendernettet ved hjelp av tidsync, enten via GPS eller intern klokkesync. FM-nettet i Norge bruker ikke synkroniserte FM-sendere, men FM-nettet i Nederland benytter synkroniserte FM-sendere (Nederland bruker kun synkronisering for kommersielle FM-sendinger).
  • Dagens DAB/DAB+/DMB kan sende bildeinformajson samtidig som lyd/musikk. Alle NRK kanalene sender i dag bilder av logoen til enhver kanal mens P4, P5 og Radio Norge sender bildefremvisning, med diverse reklame og kanalinformasjon.
  • Når signalet først er digitalt, er det ikke grenser for hva slags informasjon som kan overføres.
  • Driftskostnaden for DAB blir lavere hvis man leier ut nok kapasitet på en frekvensblokk.
  • Neste generasjons DAB-signaler - DMB - vil kunne inneholde multimediasignaler som video, og sendes over samme sendenett, samtidig som dagens DAB-signaler kan gå parallelt.
  • Kost-/nytteverdien av DAB kontra FM passer best til nasjonale radiokanaler fordi man får samlet flere på en frekvens. Analoge FM sendinger kan kun sende en kanal på en frekvens, med DAB kan det sendes opptil 15 til 20 kanaler på en kanalblokk/frekvens.
  • Gir mer stabilt og støyfritt mottak i bil i forhold til FM-sendinger.

[rediger] Negative konsekvenser

  • DAB er mer sårbart for EMC – Elektromagnetisk støy. Det er lett å blokke ut et DAB-signal i en krigssituasjon. BBC har også avdekket at noe så enkelt som nettverk via strømnettet vil blokke ut DAB.
  • Fordi DAB-signaler sendes på høyere frekvens enn FM-båndet, og særlig AM, vil de ikke nå like godt rundt fjell og andre hindringer. Jordklodens krumning vil også begrense rekkevidden av DAB-sendinger i større grad enn for radiosignaler med lavere frekvens. En bølges evne til å spre seg bak en hindring bestemmes av bølgelengden.
  • Strømeffektiviteten på en DAB sender er lav. Normalt må man ha 800-1000 W strøm for å drive en 250 W DAB sender, mot en tilsvarende FM sender som vil gi 700 W ut ved tilsvarende strømforbruk. Strømeffektiviteten på DAB er 25-30%, mens for FM er den opptil 90%.
  • Peak-effekten er høy på DAB. En 250 W DAB sender, gir en peakeffekt på 1 kW. Det vil si at 75% av effekten ikke blir brukt. Dette bidrar også til dyrere senderanlegg fordi anleggene må dimensjoneres ut fra den høye peak effekten. Flere av dagens senderanlegg for DAB sender bare ut halve effekten på grunn av underdimensjonerte anlegg.
  • Norkring AS er foreløpig den eneste operatøren av DAB i Norge og dette bidrar til at lokalradioene ikke kan bygge ut DAB alene.
  • Leier man ikke ut nok kapasitet, vil ikke DAB være lønnsommere enn dagens FM-nett.
  • Ingen lokalradioer er sikret plass.
  • Store landarealer vil bli uten DAB-dekning. Dekningen for DAB vil bli rundt 90% av befolkningen før det blir ulønnsomt å bygge ut nasjonalt. Som alternativ for sammenhengende nasjonal digital dekning for radio, noe som er helt essentsielt for å sikre befolkningen tilgang til beredskapskanalen NRK P1, vurderes DRM.
  • DAB-mottakere er dyrere i innkjøp enn FM-mottakere. [40]
  • DAB-mottakere krever mer strøm enn FM-mottakere, og gir derfor kortere lyttetid per batteripakke.[41]

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Informasjon om dedikert DAB-kanal med julemusikk fra nettstedet radio.no, eksempel på ad hoc DAB-kanal
  2. ^ Teknisk introduksjon til DAB, fra WorldDMB
  3. ^ Historisk informasjon fra Institut für Rundfunktechnik
  4. ^ Historisk gjennomgang av DAB, fra Dublin Institute of Technology
  5. ^ http://www.telenor.no/rapporter/arsrapport94/TelenorNett.html
  6. ^ Stortingsmelding nr. 62 (1996-1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v
  7. ^ Digitalradio i Norge
  8. ^ Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid
  9. ^ Stortingsmelding nr.8 (2010-2011): Digitalisering av radiomediet
  10. ^ Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2011 kl. 10
  11. ^ Radio vil bli digitalisert – Men lokalradio får bli på FM
  12. ^ SBS trekker seg fra Digitalradio Norge AS
  13. ^ Telenor er DAB vinner
  14. ^ utbyggingen av digitalradio.pdf Faktaark om DAB utbyggingen
  15. ^ 65 prosent digitalradiovekst
  16. ^ http://www.dinside.no/801032/vw-forst-med-digital-radio VW først med digital radio
  17. ^ http://www.toyota.no/own/for_toyota-eiere/tilbehor/teknologi/radio.aspx Digital Radio – Toyota.no
  18. ^ Mange tause bilradioer om noen år
  19. ^ Challenges for French DAB
  20. ^ DAB er klinisk dødt
  21. ^ Singapore stopper DAB sendinger
  22. ^ Wohnort DAB nyheter fra 29. juni 2011
  23. ^ DRM Besøker Sør-Korea
  24. ^ Mexico velger HD radio som standard
  25. ^ Canada In Digital Radio Limbo
  26. ^ S. Holm, "Audio quality on the air in DAB digital radio in Norway," in Proc. 31st Audio Engineering Society International Conference, London, UK, June 2007.
  27. ^ Ofcom reveals DAB sound quality opinions
  28. ^ WorldDAB: Introduction to digital broadcasting - DAB+ digital radio
  29. ^ Utlysning av DAB Riksblokk II
  30. ^ Norkring er vinner av Riksblokk II
  31. ^ Det er konstatert overskuddsetterspørsel i Lokalradioblokka, og det blir auksjon
  32. ^ Norkring kastes ut av DAB-konkurransen
  33. ^ Norkring får delta i auksjon om lokalradioblokka
  34. ^ Vinnere av auksjonen i lokalradioblokka
  35. ^ Medietilsynet har gitt konsesjon til test av DRM+
  36. ^ http://www.radioworld.com/article/108522 Canada in Digital Radio Limbo
  37. ^ http://rspg.groups.eu.int/consultations/consultation_futradio/rspg10_349_report_future_radio_broadcasting.pdf The future of radio broadcasting in Europe
  38. ^ VHF emissions from PLT devices
  39. ^ PLT interference into broadcasting in Bands II and III?
  40. ^ 25. februar 2013 kostet billigste FM-radio 63 kroner (Denver TWR-804 Radio) på Kelkoo, billigste DAB-radio kostet 449 (Denver DAB-43CPLUS Lime)
  41. ^ Radioprodusenten PURE skriver for et produkt at dersom du hører via DAB gir battterene 10 timer med lyttetid, FM gir 22.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Digital_Audio_Broadcasting&oldid=12056217»