Digital Audio Broadcasting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

██ Land med etablerte DAB-sendinger

██ Land med prøvesendinger/testsendinger

██ Land som vurderer DAB

██ Land som ikke lenger bruker DAB

Digital Audio Broadcasting (forkortet DAB) er en standard for digitalisert lydkringkasting, eller en form for digitalradio. Med digital radio forstår vi en radiooverføring som hvor modulasjonen er digital, altså 1'ere og 0'er, hvor data vanligvis overføres i "pakkeform" som en enveisoverføring uten "handshaking". Dette ligner på en gammel datametode som ble kalt for Kansas City Interface eller protokoll, hvor data kunne leses av en eller flere mottakere.

DAB er en ikke helt ny teknisk standard for å kringkaste data som kan omgjøres til dekomprimert lyd i en spesiell mottaker (radio), men det overføres også tekst slik som RDS på FM-radioer,[1] med for eksempel programinformasjon eller stasjonsnavn.

DAB krever spesielle mottakere som tidligere brukte mer strøm enn det FM-mottakere gjør, og altså helt annerledes bygd opp enn FM- og AM-radioer. Nyere DAB/DAB+-mottakere fra etter 2010 har et mer moderne chipset som gjør at de bruker mindre strøm enn en FM-mottaker.

Dekomprimeringsmetoden i DAB-mottakeren kan i de tidligste utgavene ikke oppgraderes til den nyeste DAB-kodingen kalt DAB+. DAB-radioer er ganske tolerante overfor tap av "bits" i datastrømmen. Tap innenfor visse grenser vil ikke kunne høres av lytteren. Dette er ikke tilfelle med AM- og FM-mottakere hvor det i stedet genereres sus og ulyder ved forstyrrelser på radiosignalet.

Senderfrekvensen for DAB er vesentlig høyere enn tradisjonelle AM-sendere, men rekkevidden for AM er mye lengre og det er nå utviklet AM-sendere som kan sende et stereosignal (se også DRM). FM har også en høyere sendefrekvens enn AM og ligger i tremeterbåndet, men likevel en vesentlig lavere frekvens enn DAB. Erfaringer og målinger har vist at FM har en viss evne til å følge jordkrumningen noe som er mindre mulig på DAB-frekvensene. I et så kupert land som Norge må man ta hensyn til frekvensutbredelsen for å kunne nå flest mulig mottakere. Dette kompenseres ved at DAB-sendefrekvensen (for den enkelte pakke med radiokanaler) er den samme over et stort område. En lytter i bil må altså ikke nødvendigvis skifte frekvens når han kommer i radioskygge for en bestemt sender, som for eksempel ved FM-mottaking, men her er rekkevidden lenger på grunn av lavere frekvens som nevnt ovenfor. Moderne DAB-bilradioer med støtte for Service Following skifter til samme stasjon på en annen frekvens og mottar så lenge det er radiodekning.

DAB-teknologien gjør det også mulig å overføre flere radiokanaler på samme frekvensområde. Det gir plass til nisjekanaler med tale fordi tale trenger mindre dataoverføring, mens som for eksempel musikkkanaler som NRK Klassisk og NRK P13 vil kreve større dataoverføring, samt at midlertidige kanaler kan opprettes etter behov.[2]

Radiosignalene for DAB er slik at radioekko fra åser og fjell og signaler fra flere sendere ikke forstyrrer hverandre og lager skurr fordi data splittes opp i mange enkeltstrømmer med mye lavere bit-hastighet over like mange enkeltfrekvenser. Dette gir så lang tid mellom "hvert bit" at ekko fra fjell kommer tidsnok fram og faktisk summeres til direkte-signalet. Dette dette er en vesentlig årsak til at DAB er mye mindre utsatt for ulyder i mottakingen. For FM-stasjoner er det et kjent irritasjonsmoment at direkte og reflekterte signaler «nuller ut» signalet og gir støy i lyden. Tapte "bits" rettes dessuten opp med feilkorreksjon i mottakerens dekoding, mens tapte datapakker ikke kan rettes opp, eller mottas på nytt. Enkelte mottakere gir beskjed om tapte datapakker og blir tapet for stort blir det støy eller lydbortfall.[3]

Et svakere DAB-radiosignal gir ikke nødvendigvis dårligere lyd, som for eksempel ved FM-mottaking, men ved for stort bortfall av datapakker blir det stille. Susing på FM vil de fleste lyttere akseptere lettere. Lyd og annet programinnhold tas imot tilnærmet uforstyrret ved godt antennesignal helt til mottakingen eller datamottaket blir så dårlig at det genereres uforståelig lyd eller lyden faller helt ut, og mottakeren blir tidvis helt stille.

Lydkvaliteten på DAB varierer med hvor mye data som overføres i radiokanalen. Den kan variere fra enkel og sterkt komprimert (som i dårlig MP2/MP3) mens tilnærmet CD-kvalitet aldri vil forekomme. CD-kvalitet krever meget større datamengder og hastighet. (Se forøvrig Philips og Sonys spesifikasjoner for CD.) Det er kun ved total stillhet det er mulig å trekke en sammenligning mellom DAB- og CD-lydkvalitet.

Teknisk historie[rediger | rediger kilde]

Lydkomprimering har historisk sett to årsaker.

  1. Plassmangel for lagring av digitalisert musikk førte til at man valgte lagring med tap.
  2. Manglende evne til å gjengi tilstrekkelig dynamikk med små høyttalere førte til kompresjon av dynamikken.

Derfor valgte man å ikke følge DIN45500 standarden som var en minimumsstandard for godt lydutstyr. Spesielt under operativ-systemet CP/M var det meget dårlig lagringsplass for musikk. Lydkomprimeringen i DAB-standarden ble utviklet fra midten av 1980-tallet ved det tyske Institut für Rundfunktechnik (IRT).[4] Metoden for å sende ut radiosignalene ble utviklet ved forskningsinstituttet til France Telecom (CCETT). Fra 1987 til 2000 ble utviklingen fortsatt som en del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147.[5]

Hørselsinntrykket: De aller fleste radiolyttere vill oppleve lydkvaliteten på DAB som bedre enn FM fordi det ikke er "skurr" ved mottakk. Noen musikere og andre lyd-interesserte foretrekker FM fremfor DAB, mens noen sier ja til begge deler.

DAB-standarden blir stadig videreutviklet og forbedret gjennom organisasjonen World DMB, men har sin begrensning i standarden for hastigheten på dataoverføringen og høyfrekvenssignalet.

I oktober 2006 lanserte WorldDMB standarden DAB+. Endringene er blant annet mer effektive metoder for å komprimere lyden (HE-AAC v2) slik at flere radiokanaler kan få plass med samme lydkvalitet og bedre feilkorreksjon. Men feilkorreksjonen kan ikke korrigere for feil i antennesignal eller bortfall av datapakker.

I tillegg finnes standarden DMB, Digital Multimedia Broadcasting. DMB kan også kringkaste og ta imot video (fjernsynskanaler). Standarden er ikke utviklet av WordDMB, men i Sør-Korea, som en del av et nasjonalt IT-prosjekt. Nå er den også tatt i bruk blant annet i Europa og Kina. DMB prøves også ut i Norge, med sendere i Oslo-området.

DAB i Norge[rediger | rediger kilde]

Forsøk med DAB i Norge har pågått siden 1991. Da ble det opprettet en styringsgruppe fra Televerket, og det ble etablert et forsøksnett i Kongsberg, Oslo og Halden.

NRK startet med DAB-sendinger i april 1994 med sendere på Tryvann (Oslo), Jonsknuten (Kongsberg) og Høiås (Halden), samt fra Reinsfjell i Møre og Romsdal.[6] I januar 1995 godkjente NRK-styret planene om etableringen av DAB-kanalen NRK Alltid Klassisk (nå NRK Klassisk). Kanalen startet sendingene 1. juni samme år, som verdens første heldigitale DAB-kanal.

Videre la et utvalg under navnet "Krystallkula" frem sin innstilling om innføringen av digital radio i NRK. Der ble det foreslått å starte prøvesendinger høsten 1995 og ha etablert permanente sendinger i 1998. Da skulle sendingene dekke 75 prosent av befolkningen, og trekanalradioen skulle suppleres med Alltid Klassisk, samt én nyhetskanal og en sportskanal.

P4, som var Norges første riksdekkende kommersielle radiokanal, deltok i DAB-prosjektet fra starten av. Aktørene, NRK, P4, Radio2Digital og Norkring, dannet etter hvert Digitalradioutvalget. Der skulle aktørene samarbeide om blant annet tekniske løsninger. Norsk Lokalradioforbund deltok i dette arbeidet som observatører.

NRK Alltid Nyheter startet sendinger 14. april 1997. Både NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk ble etterhvert også sendt via mindre FM-sendere i de største byene. I påvente av større utbredelse av DAB-mottakere var det nødvendig å sikre kanalene et lyttergrunnlag med den rådende FM-teknologien.

NRK lanserte også kanalene NRK mp3, NRK Stortinget og NRK Metro som en del av digitalradiostrategien.

Myndighetenes holdning har hele tiden vært at bransjen selv, det vil si kringkastingsselskapene, skulle drive fram utviklingen av DAB. Det ble slått fast i Stortingsmelding nr. 62 (1996-1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v.[7]

Likevel etterlyste aktørene en sterkere medvirkning fra myndighetenes side, og i 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet. Denne arbeidsgruppen leverte en rapport 19. desember 2005, med forslag om tiltak for å få til en overgang til digitalradio. Hovedkonklusjonen var at det burde settes et årstall for avvikling av FM-radio, nemlig 2014.[8]

Arbeidsgruppens rapport ble 11. mai 2007 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid.[9] Her ble det slått fast at det ikke skulle settes en dato for avvikling av FM-sendinger før minst halvparten av husstandene hadde tilgang til en DAB-mottaker.

Etterhvert ønsket myndighetene likevel å gi et mer tydelig signal om overgangen til digital radio. 4. februar 2011 ble Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet lagt frem.[10] Der ble 2017 satt som et mål for avvikling av riksdekkende og kommersielle FM-sendinger.

Forutsetningen for å avvikle FM-sendingene er ifølge stortingsmeldingen at lytterne tilbys digital merverdi, altså at tilbudet i DAB-kanalene er større enn i FM-sendingene. Videre må NRKs nett bygges ut tilsvarende dagens FM-dekning, og de kommersielle kanalene må ha 90 prosents dekning. For å kunne avvikle FM-sendingene i 2017 må det også finnes tilfredsstillende løsninger for lytting i bil, og minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte helt eller delvis til digital radio. Digital radio her betyr ikke bare DAB, men også nettradio, mobil-apper og set-top bokser for TV. Er ikke disse kriteriene oppfylt, blir avviklingen av FM-sendingene utsatt til senest 2019.

Med unntak av Fremskrittspartiet støttet alle partier på stortinget planen om digitalradioovergangen.[11] Lokalradio vil kunne fortsette over FM-senderne for de minste lokalradioene. De største lokalradioene i bl.a. storbyene vil måtte gå over til DAB. Lokalradio ble i 2013 satt igang på DAB i Oslo/Akershus, Haugesund/Stavanger og i Østerdalen/Solør.[12] I juni 2014 ble det også satt igang lokale prøvesendinger i Østfold med planer om ordinære sendinger fra høsten 2014.

Det var NRK, P4 (MTG) og selskapet SBS Radio som sammen arbeidet for overgangen til digital radio gjennom selskapet Digitalradio Norge AS. I april 2012 trakk SBS Radio seg fra samarbeidet.[13]SBS Radio har gjennom nye eiere våren 2013 forpliktet seg til videre satsing på digitalisering av radio, og samarbeider med Digitalradio Norge om informasjon. Norsk Lokalradioforbund har ikke deltatt i Digitalradio Norge AS. Digitalradio Norge har et overordnet ansvar for å koordinere informasjonstiltak i digitaliseringsprosessen og er operatør og konsesjonær for nasjonale og noen få lokale DAB-nett. 4. mai 2012 inngikk selskapet en avtale med Norkring om utbygging og leie av et landsdekkende sendernett for kommersiell radio over DAB med over 90 prosent befolkningsdekning.[14]

Investeringer og kostnader knyttet til de nasjonale DAB-nettene er 3 milliard kroner fordelt over 20 år. [15] Det er Norkring som eier de landsdekkende DAB-nettene i Norge, og bærer investeringen ved oppsett av nye nett. Radiobransjen leier nett av Norkring og har inngått en 20-årig avtale for drift av DAB-nettet. NRK betaler årlig 150 millioner kroner i leie for sitt nett. Tilsvarende leiekostnad for det kommersielle nettet er 65 millioner kroner årlig. NRKs DAB-nett vil være langt mer omfattende enn det kommersielle nettet og må bestå av 600 flere sendere for å sikre landsdekkende dekning. Da er ikke kostnader for tunneldekning inkludert.

For å sende digital radio via DAB-nettet kreves tre typer konsesjoner: Frekvenstillatelse (Administreres av Post- og Teletilsynet), Anleggskonsesjon for senderanleggene, (Administreres av Medietilsynet) og innholdskonsesjon (Administreres av Medietilsynet – Det er bare NRK som har konsesjonsfritak på innhold). Frekvens- og anleggskonsesjonen tildeles en aktør som da skal leie ut kapasitet på sin DAB-frekvens til innholdsleverandører. Denne aktøren kalles sendernettoperatør. Konsesjon til innhold gis på bakgrunn av avtale mellom innholdsleverandør og sendernettoperatør. Det er derfor innehaveren av sendernettet som skal bestemme hvem som får tilgang – og innholdsleverandøren må derfor forplikte seg til å dekke kostnader som sendernettoperatøren måtte ha.

I juli 2014 er det tilsammen solgt 1,67 millioner DAB-radioer i Norge, og 45 % av norske husstander oppgir å ha minst èn DAB-radio.[16] 12% av husstandene oppgir å ha bil med DAB-radio.[17] Det kreves nå at minst halvparten av landets kommuner har tilbud på ettermontering av DAB radio i løpet av 2014 for at FM-nettet kan avvikles i 2017.[18]

I følge norske Elektronikkbransjen økte salget fra 40.000 enheter i 2012 til 120.000 enheter i 2013. 90.000 av radioene er solgt i nye biler og 30.000 er radioer solgt for seg. Tallene inkluderer ikke adaptere. Totalt ble det solgt 220.000 bilradioer i 2013. To tredeler av alle solgte biler i 2013, ble solgt med DAB som standard eller tilvalgsutstyr, i følge Elektronikkbransjen og Opplysningskontoret for Veitrafikk.[19]

Alle typer nye bilradioer kan konverteres til en DAB-radio ved hjelp av en adapter. Bilradioene anses som den største utfordringen ved overgang til digitale radiosendinger.[20]

DAB internasjonalt[rediger | rediger kilde]

DAB digitalradio har økende internasjonal utvikling og benyttes i en rekke land på fire verdensdeler. DAB står spesielt sterkt i Vest-Europa hvor blant annet Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits og Italia har etablerte satsinger. Norge er foreløpig det eneste landet i verden som politisk har besluttet å slukke FM-nettet, og svært få andre land følger opp med lignende planer. Det er bare Danmark[21] og Sverige[22] som vurderer slukking hvis lytterkriteriene innfries. Storbritannia har igjen utsatt slukkedato[23] og Tysklands mediemyndigheter avviser avvikling av FM og mener internettradio erstatter DAB.[24]

I Nord-Amerika står FM fortsatt sterkt, selv om den digitale proprietære teknologien HD Radio har en begrenset utbredelse. Her har satelittradioteknologien fra XM Sirius betydelig fotfeste.

Land med regulære sendinger er som følger:
Europa: Storbritannia, Irland, Danmark, Norge, Sverige, Sveits, Nederland, Belgia, Tyskland, Malta, Italia, Spania, Polen, Frankrike, Gibraltar og Monaco.
Asia: Kina, Taiwan og Sør-Korea.
Oseania: Australia.

Land med prøvelisenser eller -sendinger er som følger:
Europa: Ungarn, Portugal, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Tyrkia.
Asia: Indonesia, Malaysia, Mongolia, India, Forente arabiske emirater, Oman, Kuwait, Thailand.
Afrika: Sør-Afrika.
Oseania: New Zealand.

Det har vært veldig frem og tilbake i forhold til utviklingen av DAB i ulike land. Men i februar 2013 la Den europeiske kringkastingsunion (EBU), som representerer de statlige nasjonale allmennkringkastere i Europa, en anbefaling for DAB+ til alle sine medlemmer i over 50 land. Dokumentet «Digital Radio Distribution in Europe» sier blant annet at europeiske myndigheter bør starte tilstrekkelig nasjonal planlegging for å legge tilrette for digitale radiotjenester, at det er DAB+ som anbefales, at tilleggstjenester bør følge radiotilbudet og at det vil være en fordel for digitaliseringen om det er mulig å enes om en harmonisert slukkedato for FM i Europa.[25]

Frankrike ville for eksempel først satse på DMB-A, før landet vurderte DAB+, en mer moderne variant av DAB, som de nå går for.[26] De største kommersielle radiostasjonene støtter imidlertid ikke DAB+. Det skyldest trolig at de kontrollerer 80 % av det kommersielle radiomarkedet via FM og ikke ønsker konkurranse. DAB+ vil gi plass til mange nye radiostasjoner, og 106 lisenser har nå blitt delt ut til radiostasjoner av det franske medie- og teletilsynet CSA.[27] Regulære sendinger med DAB+ startet i Paris, Lyon og Marseille i juni 2014.

Singapore varslet i 2011 at de ville stanse sine DAB-sendinger og heller satse på FM og radiodistribusjon gjennom Internett og mobilt bredbånd. Singapore var et av de første landene med 100 prosent arealdekning og hadde sterk tro på at DAB skulle erstatte FM.[28] Det er ikke alle som ser dramatikken i dette, for DAB sin del, men begrunner det med en streng mediepolitikk fra myndighetene sin side.[29]

Sør-Korea bruker DAB-varianten DMB for mobil-TV-sendinger og radio, men DMB er ikke spesielt lagt til rette for radio. Landet har dermed ikke valgt noen radiostandard. Sør-Korea's myndigheter vurderer må både DAB+ og teknologien DRM+ for digitalradio. Begge teknologiene blir testet av henholdsvis SBS og KBS.

En rekke land har prøvesendinger av DAB, DAB+ og DRM+. I hovedsak tilbys samsendinger med eksisterende radiokanaler via FM, men etter suksesser med egne heldigitale radiokanaler i blant annet Storbritannia, Norge og Tyskland ser vi tilløp til nye innholdsstrategier også i andre land.

Teknisk oppbygging av DAB[rediger | rediger kilde]

Radiosignalet fra en DAB-sender har grunnleggende sett en bølgeform som firkantede pulser. De kan sammenlignes med morsesignaler, men pulstempoet er selvsagt mye raskere. Disse pulsene representerer tallene 1 og 0, i den digitale kodingen av signalene.

DAB-signalene er bygget opp i to nivåer. Nivåene kan sterkt forenklet sammenlignes med et godstog.

Det grunnleggende nivået er som vognene i godstoget. De sikrer at lasten kommer fram til DAB-mottakeren.

Det øverste nivået er som de enkelte pakkene i godsvognene. Det tilsvarer informasjonen som skal skape lyden i de enkelte radiokanalene og eventuelle andre tilleggstjenester, som tekst og bilder.

Grunnivået – COFDM[rediger | rediger kilde]

Dette nivået forklarer en fordel ved DAB-systemet: Samme radiofrekvens kan brukes over større flate områder, og med flere og svakere sendere fordi senderfrekvensen er høyere og derfor lettere absorberes av metaller og ting som inneholder vann.

Pulsene i et DAB-signal sendes ut over mange forskjellige, nærliggende frekvenser. Dette er en oppstykking av hele datastrømmen som er uavhengig av de enkelte radiokanalene. Metoden kalles Coded Orthogonal Frequency Division Multiplexing, COFDM. Den gir DAB noen særegne fordeler framfor FM-systemet men ikke bedre lyd.

Ved å sende mange parallelle pulser med forskjellig frekvens, kan hver puls gjøres lengre i tid. Det fører til at forstyrrelser fra terreng og nabosendere blir mindre.

Reflekser forsterker, ikke forstyrrer hverandre[rediger | rediger kilde]

Når radiobølger reflekteres fra fjellvegger og andre landskaps former, blir de litt forsinket i tid, akkurat som et lyd ekko. Disse forsinkelsene gir skurr (forstyrrelser) i FM-signalet som fortsatt er forståelig, mens reflekser kan nulle hverandre ut med bortfall av datapakker som resultat.

Fordi DAB-pulsene er langstrakt i tid, vil denne forsinkelsen miste sin betydning. Refleksene vil under visse betingelser fungere som forsterkning av det direkte signalet, men ikke alltid. Videre vil metoden virke begrensende på datahastigheten.

To sendere forsterker, ikke forstyrrer hverandre[rediger | rediger kilde]

På samme måte vil to FM-sendere med samme senderfrekvens også forstyrre hverandre i de fleste tilfelle. Lytteren har nesten alltid forskjellig avstand til de to senderne, og signalene ankommer til forskjellig tid hvis det er meget stor avstand mellom senderne. Det gir sjelden skurr i mottakingen fordi radiosignalene beveger seg med en hastighet på omtrent 300 000 km i sekundet. Det vil derfor sjelden være hørbart. Derimot vil to DAB-mottakere i samme eller naborom sjelden spille samtidig.

Det betyr ofte at FM-sendere som er for nær hverandre, må sende på forskjellige frekvenser. Det gir to ulemper. Den ene er at frekvensområdet må deles opp i små områder, avhengig av landskapet. Det krever mange sendere og gir en dårlig utnytting av de verdifulle radiofrekvensene. Men i praksis løses dette med retningsantenner hvor dette er et problem eller man setter senderen høyere slik at den dekker alle de aktuelle områdene med en frekvens.

Den andre ulempen er at FM-lytteren med gammel radio hele tiden må finne fram til nye frekvenser når mottakeren flyttes, for eksempel i bil. Dette er til en viss grad automatisert gjennom identifikasjon av kanalene gjennom systemet Radio Data System (RDS). De fleste bilradioer i dag er utstyrt med RDS slik at dette nå er et lite problem.

En DAB-mottaker kan stå innstilt på samme frekvens over store flate områder. Dette er en spesielt stor fordel ved mobil mottaking, for eksempel i bil. Nabosendere vil forsterke hverandre istedenfor å forstyrre hverandre, hvis de ikke nuller hverandre ut, noe som forekommer.

Toppnivået – MPEG[rediger | rediger kilde]

Dette nivået forklarer en annen fordel ved DAB-systemet, at en og samme DAB-frekvens inneholder mange radiokanaler. Den forklarer også hvorfor lydkvaliteten på DAB-kanaler kan variere. DAB bruker ikke tapsfri komprimering.

Mange radiokanaler i én frekvens[rediger | rediger kilde]

I mottakeren settes de enkelte datastrømmene fra hver frekvens i CODFM-signalet sammen til en stor datastrøm. Ut av denne datastrømmen hentes så de enkelte datastrømmene for hver radiokanal, for eksempel P4 og NRK P1. Tilleggstjenester som tekst og bilder ligger også i denne datastrømmen. Men dette begrenser dataoverføringen og kvaliteten. Dette betyr at en DAB-sender overfører mange radiokanaler. Lytteren kan altså velge radiokanaler uten å skifte DAB-frekvens. Det er bare nødvendig å hente ut en annen del av datastrømmen. En slik DAB-frekvens med mange radiostasjoner kalles en blokk. I Norge er det flere blokker. De er delt inn i to hovedtyper: To riksblokker med riksdekkende programmer og sju regionblokker med distriktssendinger og 35 lokale blokker.

Bitreduksjon og lydkvalitet[rediger | rediger kilde]

Hver radiokanal i en blokk er kodet etter samme prinsipp som mp3-filer på datamaskinen. Prinsippet kalles MPEG. (egentlig: Moving Picture Expert Group). Denne metoden kalles også kompresjon eller bitreduksjon. Den reduserer datamengden som det er nødvendig å overføre, også kalt bitraten. Bitraten måles i tusen bits per sekund, kbit/s. Metoden utnytter svakheter i menneskets hørsel, og fjerner enkelt sagt deler av lyden som de fleste likevel ikke oppfatter. Jo sterkere reduksjon av bitraten, desto mindre plass tar lyden. Ulempen er at lydkvaliteten blir tiltagende dårligere. I krevende musikksendinger over DAB brukes ofte bitraten 192 kbit/s. I blandet musikk- og taleradio brukes ofte 160 kbit/s. Til enkle talekanaler kan bitraten gjerne senkes til 64 kbit/s. Bitraten kan endres hele tiden under DAB-sendinger, slik at den tilpasses innholdet i øyeblikket. På den måten kan det også gis plass til midlertidige radiokanaler, for eksempel for å dekke en bestemt begivenhet.

Uenighet om lydkvaliteten[rediger | rediger kilde]

I dagens DAB-system brukes en variant av MPEG som kalles MPEG 1 Audio layer II, eller mp2. Det vigi dårligere gjengivelse enn i en mp3-spiller, spesielt om man komprimerer selv og velger utilstrekkelig bitrate. Mp2 har vært i bruk siden sent på 1980-tallet, men fortsatt foregår en kontinuerlig utvikling som gir bedre lyd med samme datamengde.

Lydkvaliteten i DAB ble i begynnelse markedsført som CD-lyd. Dette har blitt kritisert av flere, da CD-lyd ikke er bitredusert eller komprimert. Enhver med tilstrekkelige kunnskaper vil kalle en slik definisjon for ren løgn. DAB og CD er kun sammenlignbart ved total stillhet.

En av kritikerne har vært professor Sverre Holm ved Universitetet i Oslo. Han mener at dataratene som idag brukes, er for lave i forhold til innholdet som overføres.[30]

På den andre siden har lydtester utført av Den europeiske kringkastingsorganisasjonen (EBU) vist at høye bitrater i DAB gir en subjektiv oppfatning av lydkvaliteten som ligger tett opptil det originale materialet. Ifølge en undersøkelse gjennomført av britiske mediaregulator Ofcom, opplever 94 prosent av DAB-lytterne en lydkvalitet som er på linje med eller bedre enn FM.[31] Gamle mennesker og de med hørselsskader vil neppe høre de markante forskjellene, men mange musikere og lydentusiaster som hører godt har ingen problemer med å høre markante forskjeller. Men de aller fleste radiolyttere opplever lyden på DAB som bedre enn FM. Det viser TNS Gallups undersøkelse om digitalradio-lytting for andre kvartal. Blant dem som eier en DAB-radio er det lydkvaliteten som er den viktigste egenskapen fulgt av utvalget i kanaler og god dekning.[32] Ellers er det for mange vanskeligere å høre hva som mangler i musikk og annet enn når det er en ekstra lyd til stede.

Nyere standarder[rediger | rediger kilde]

Den nyere tekniske standarden DAB+ bruker en standard for bitreduksjon eller komprimering som også er nyere enn MP2. Den kalles HE-AAC.

HE-AAC kan gi samme opplevde lydkvalitet med ca 60 prosent lavere bitrate enn MP2. Dermed kan flere radiokanaler overføres med samme opplevde lydkvalitet i en DAB-blokk. DAB+ har også et bedre system for å korrigere feil som oppstår når deler av datastrømmen går tapt under mottaking.[33]

Enkelte radiostasjoner har begynt å sende i DAB+ 2013 og 2014. Denne overgangen vil bli fullført ved slukking av FM-nettet i 2017.

En videreutviklet variant av DAB-teknologien er DMB. DMB kan også overføre video.

Frekvenser[rediger | rediger kilde]

DAB benytter frekvenser i VHF bånd III (174–240 MHz) og L-båndet (1 452–1 492 MHz). Begge frekvensbånd er avsatt til DAB i Norge, hvorav kun bånd III er benyttet i dag. En DAB-frekvens består av et ferdig multiplex som er et datasamband som transporterer lyd og bilde. Dette defineres som en DAB-blokk. For bånd III er det maksimalt fire DAB-blokker per frekvens i kanal 5–12 (Fire DAB-blokker tilsvarer en DVB-T-blokk), mens det er seks blokker i kanal 13.

Fordelen med å bruke bånd III for digitalradio, er at man er mindre utsatt for støykilder. Ulempen er behovet for flere sendere fordi rekkevidden er kortere med bånd III enn bånd II. Eksempelvis kreves tre FM-sendere for å dekke Oslo med P1 (Toåsen, Tryvann og Furuset), mens DAB/DMB vil kreve minst fem sendere for samme dekning.

Følgende frekvenser brukes for DAB:

Nasjonale DAB-frekvenser[rediger | rediger kilde]

DAB-blokk Frekvens Navn Tildelt Utløpsdato Kanaler
12 D 229,072 MHz Riksblokk I Norkring 31.12.2031 NRK P13*, NRK Jazz*, NRK Sport*, NRK Klassisk, P4, P5 Hits*, P6 Rock*, Radio Norge, Radio Rock, Radio 1*, Klem FM* og NRJ Norge*
11 A 216,928 MHz Riksblokk II Norkring 31.12.2031 Ledig kanal blokk – Kapasitet: 10-15 kanaler

* Radio 1, Klem FM, P5 Hits, P6 Rock, NRJ Norge, NRK P13, NRK Jazz og NRK Sport sender i DAB+-formatet og kan ikke mottas av eldre DAB-radioer.

Riksblokk II ble lyst ut 13. juli 2011.[34] Det ble avholdt auksjon den 26. april 2012 hvor Norkring vant Riksblokk II for kroner 4 004 000,-.[35]

NRK Jazz, NRK Sport, NRK P13 og NRK Klassisk, er planlagt flyttet til Regionblokken i utgangen av 2016.

NRKs regionnett[rediger | rediger kilde]

Dette nettet er inndelt i 7 regioner, og er tildelt NRK frem til 2031. Etter den tid, kan hvem som helst søke på NRKs DAB-frekvenser

DAB-blokk Frekvens Utløper Fylker som dekkes Kanaler
12 C 227,360 MHz 31.12.2020 Akershus, Oslo og Østfold NRK P1 Østlandssendingen – NRK P1 Øsfold – NRK P1 – NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ - NRK P1+ Østlandssendingen - NRK P1+ Østfold – NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** - NRK Alltid Nyheter – NRK Vær sør* - NRK Sámi Radio*
13 A 230,784 MHz 31.12.2020 Buskerud, Vestfold og Telemark NRK P1 Buskerud- NRK P1 Vestfold – NRK P1 Telemark – NRK P1– NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ - NRK P1+ Burskerud - NRK P1+ Vestfold – NRK P1+ Telemark– NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** – NRK Alltid Nyheter – NRK Vær Sør* - Sør NRK Sámi Radio*
13 E 237,488 MHz 31.12.2020 Hedmark og Oppland NRK P1 Hedmark/Oppland – NRK P1 – NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ - NRK P1+ Hedmark/Oppland – NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** – NRK Alltid Nyheter - NRK Sámi Radio*
13 F 239,200 MHz 31.12.2020 Agderfylkene og Rogaland NRK P1 Sørlandet – NRK P1 Rogaland – NRK P1 – NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ - NRK P1+ Sørlandet – NRK P1+ Rogaland – NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** - NRK Alltid Nyheter – NRK Vær Sør* - NRK Sámi Radio*
12 B 225,648 MHz 31.12.2020 Hordaland og Sogn og Fjordane NRK P1 Hordaland – NRK P1 Sogn og Fjordane – NRK P1– NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ - NRK P1+ Hordaland – NRK P1+ Sogn og Fjordane – NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** – NRK Alltid Nyheter – NRK Vær Vest* - NRK Sámi Radio*
12 C 227,360 MHz 31.12.2020 Møre og Romsdal samt Trøndelag NRK P1 Møre og Romsdal – NRK P1 Trøndelag – NRK P1 – NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ - NRK P1+ Møre og Romsdal – NRK P1+ Trøndelag – NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** – NRK Alltid Nyheter – NRK Vær Vest* - NRK Sámi Radio*
13 E

/12B

237,488 MHz 31.12.2020 Nordland, Troms og Finnmark NRK P1 Nordland – NRK P1 Troms – NRK P1 Finnmark – NRK P1 i bil – NRK P2 – NRK P3 – NRK P1+ -NRK P1+ Nordland – NRK P1+ Troms –– NRK P1+ Finnmark - NRK mP3* – NRK Super / NRK Folkemusikk** – NRK Alltid Nyheter – NRK Vær Nord* - NRK Sámi Radio*

*NRK Super/NRK Folkemusikk, NRK Sámi Radio, NRK mP3, NRK Vær Sør, NRK Vær Vest og NRK Vær Nord sender i DAB+-formatet og kan ikke mottas av eldre DAB-radioer.
**NRK Super (dagtid)/NRK Folkemusikk (kveld og natt)

Lokalradionettet[rediger | rediger kilde]

Dette nettet er inndelt i 37 regioner og med 40 frekvenser:

DAB-blokk Kons.område Frekvens Tildelt Utløpsdato Områder som dekkes I drift

Radiokanaler

8 B 1 197,648 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Østfold Prøvesendinger fra

juni 2014. I drift fra

høsten 2014

POPradio, Jazzabit, Radio Visjon,

TestØstfold, LoveMusic,

Podcastforlaget

13 D 2 235,776 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Oslo, Asker og Bærum
13 B 3 232,496 MHz SBS Radio Norge AS 31.12.2016 Oslo og Akershus Digitalradio Norge

og SBS driver denne

blokka sammen inntil

videre.

Metro Oslo, The Beat, 901 Rox,

Nova, Ordentlig Radio, Jazzabit,

VOXLO Radio, Scansat, POPradio,

Love Music, Podcastforlaget, Oslo Int'l

Radio Visjon, Norea, ROCK KLASSIKER,

The Voice, AVT Test

13 C 4 234,208 MHz Radiodrift AS 31.12.2016 Hamar, Elverum og Kongsvinger Ja Solørradioen, Solørradioen+,

Elverumsradioen

10 A 5 209,936 MHz Radiodrift AS 31.12.2016 Østerdalen
11 B 6 218,640 MHz Ledig Valdres og Gudbrandsdalen
12 A 7 223,936 MHz Ledig Hadeland, Gjøvik og Lillehammer
13 F 8 239,200 MHz Ledig Kongsberg, Drammen og Lier
7 B 8 190,640 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Kongsberg, Drammen og Lier
11 D 9 222,064 MHz Ledig Nordre Buskerud
13 C 10 234,208 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Vestfold
13 E 11 237,488 MHz 911 Freelance Frode Andersen 31.12.2016 Grenland
11 B 12 218,640 MHz 911 Freelance Frode Andersen 31.12.2016 Vestre Telemark
6 B 13 183,648 MHz ledig Aust-Agder
13 D 13 235,776 MHz ledig Aust-Agder
11 D 14 222,064 MHz Kristiansand Lokalradio AS 31.12.2016 Vest-Agder
11 C 15 220,352 MHz Siddis Radio AS 31.12.2016 Rogaland
10 A 16 209,936 MHz A-media AS 31.12.2016 Ryfylke
13 A 16 230,784 MHz ledig Ryfylke
11 B 17 218,640 MHz A-Media AS 31.12.2016 Haugaland Ja 1 RADIO HAUGALAND, 2

RADIO HAUGALAND,

RADIOH TEST 2, Radio 102,

Scansat, JærRadioen, Radio Stavanger,

Siddis Radio, Nonstop

12 C 18 227,360 MHz A-Media AS 31.12.2016 Stord
11 D 19 222,064 MHz Digitalradio Norge AS 31.12.2016 Bergen
12 A 20 223,936 MHz ledig Hardanger
12 C 21 227,360 MHz ledig Sogndal og ut mot Gulen
11 C 22 220,352 MHz ledig Førde og Florø
11 D 23 222,064 MHz ledig Sunnmøre
5 A 24 174,928 MHz Romsdals Budstikke AS 31.12.2016 Romsdal
12 A 25 223,936 MHz ledig Nordmøre
11 C 26 220,352 MHz 21st Venture AS 31.12.2016 Sør-Trøndelag uten Fosen
11 D 27 222,064 MHz ledig Fosen
8 B 28 197,648 MHz ledig Stjørdal, Levanger og Steinkjer
6 A 29 181,936 MHz ledig Namsos og nordre del av Nord-Trøndelag
6 B 30 183,648 MHz ledig Nordland (sørlig del inkludert Mo i Rana)
6 C 31 185,360 MHz Radio 3 Bodø 31.12.2016 Nordland (midtre del inkludert Bodø)
11 B 32 218,640 MHz ledig Nordland (nordre del inkludert Narvik)
12 C 33 227,360 MHz ledig Lofoten
11 D 34 222,064 MHz Radio Bardufoss 31.12.2016 Harstad og Ibestad
11 B 35 218,640 MHz Radio Tromsø 31.12.2016 Troms
11 D 36 222,064 MHz ledig Vest-Finnmark
12 C 37 227,360 MHz ledig Øst-Finnmark

Dette nettet ble lyst ut 6. juli 2012. Etter en omfattende runde hvor bl.a. Digitalradio Norge AS fikk tildelt de fleste områder, har de nå levert tilbake de fleste områdene. Det var dermed konstatert overskuddsetterspørsel i 8 av de 37 områdene for lokalradio og frekvensene ble derfor tildelt ved auksjon.[36] Norkring fikk også forhåndsvarsel om at de vil bli utestengt for tildeling og derav deltagelse i auksjonen. Post- og Teletilsynet mente Norkring allerede disponerte nok kapasitet for sin virksomhet. PT fryktet også for at det kan bli et DAB monopol på utbygging hvis Norkring fikk delta i konkurransen om lokalradio DAB.[37] PT omgjorde vedtaket og Norkring fikk allikevel delta i auksjonen.[38] Ved auksjonen den 7. mars 2013, ble området som omfatter Stor-Oslo (Område 3) tildelt SBS Radio for 120 000 kroner. De andre områdene som ble tildelt i auksjonen, gikk for kroner 1. Det var ingen deltakere i auksjonen som bød på Aust-Agder og Sør-Trøndelag.[39]

Stortinget har besluttet at FM-sendingene skal avvikles i 2017 for riksdekkende aktører, med unntak av de minste lokalradioene. Det er også uttalt at en viktig forutsetning for en vellykket overgang til digital radio er at interessene til lokalradioene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Hvem kan fortsette på FM etter 2017?

De fleste (og de minste) lokalradioer vil kunne få fortsette på FM også etter at teknologiskiftet er gjennomført. De større og kommersielle lokalradioene må imidlertid gå over til digital plattform etter 2017. Kulturdepartementet skal i 2015 avgjøre hvor grensen går mellom lokalradioer som kan få lov å velge om de vil digitaliseres, og de som må digitaliseres. De endelige premissene for digitalisering av lokalradio blir ikke fastlagt før i 2015. Ordinære anleggs- og innholdskonsesjoner i Lokalradioblokka vil ikke bli kunngjort før etter 2015.

Kulturdepartementet skal i 2015 også vurdere om det er nødvendig å etablere mekanismer for å sikre de mindre ressurssterke lokalradioene reell tilgang til nettet.

Prøvesendinger i Lokalradioblokka

Frem til 2017 er det åpnet for testsendinger i Lokalradioblokka for aktører som ønsker å ha digitale prøvesendinger. Det stilles ikke krav til dekningsgrad i prøveperioden. Det stilles heller ikke innholdskrav. Investeringer i prøveperioden gjøres for egen regning og risiko, og prøvedrift gir ingen fortrinn ved ordinær tildeling av konsesjoner fra 2017. Søknader om anleggskonsesjon i prøveperioden sendes til Medietilsynet. Søknad om frekvenstillatelse i prøveperioden sendes til Post- og teletilsynet. Kringkastere som ønsker å få sendt sitt innhold på DAB må først inngå en avtale om transmisjon av kringkastingssignaler med anleggskonsesjonær eller utleier. Alle som har slik avtale vil etter søknad automatisk få innholdskonsesjon fra Medietilsynet.

Norges Mobil-TV[rediger | rediger kilde]

Selskapet Norges Mobil-TV AS som eies av NRK, TV2 og MTG har også midlertidig konsesjon for en frekvens i Oslo-området. Denne brukes til DMB-sendinger. Konsesjonen gikk ut sommeren 2011 og ble forlenget midlertidig frem til juli 2013. Frekvensen er tildelt utenom den fastsatte frekvensplanen for Norge, men kan bli tildelt ved auksjon i løpet av 2013. Sommeren 2013 ble en sender som sendte på 11C skrudd av samtidig som TV2 trekte seg ut av MiniTV. Konsesjonen ble forlenget med ett år frem til juli 2014.

Frekvenser som brukes til Norges mobil-TV AS:

DAB-blokk Frekvens Sendepunkter
8 C 199,360 MHz Tryvannshøyden, Røverkollen, Postgirobygget, Brannfjell og Kolsåstoppen

L-båndet[rediger | rediger kilde]

Dette båndet er opprinnelig avsatt for et mer finmasket lokalradionett, men frekvenser for L-båndet i Europa er generelt lite brukt. Det skyldes primært frekvensenes egenskaper hvor bølgelengden er såpass kort. Dette vil kreve flere sendere for å dekke et gitt område. Samtidig er det få mottakere med støtte for L-båndet, hvorav det er kun bilradioer som støtter dette. Den manglende mottakerstøtten til L-båndet er hovedårsaken til problemene for DAB i Canada.[40]

Øvre del av L-båndet var tiltenkt DAB via satellitt. Dette kunne vært en løsning for å sikre Norge god toppdekning med DAB. Siden interessen er så lav, foreslår RSPG (Radio Spectrum Policy Group) å bruke frekvensene til digitale trådløse mikrofoner som erstatning for 800 MHz frekvensene som skal brukes til 4G mobilnett.[41]

Forstyrrelser fra Powerline og lignende[rediger | rediger kilde]

BBC publiserte en rapport i mars 2011[42] som tok for seg potensielle forstyrrelser på DAB og FM fra såkalte Powerline HD-enheter. Dette er enheter som sender opptil 1 Gb/s datanettverk over vanlig strømkabel. Disse kan påvirke både FM og DAB i negativ retning. Også andre trådløse digitale signaler som genererer overtoner eller andre harmoniske frekvenser kan forstyrre DAB og FM. [43]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Positive konsekvenser[rediger | rediger kilde]

  • DAB-sendinger er en mer effektiv måte å utnytte radiobølgespekteret på enn med dagens analoge FM sendinger. En total overgang til digitale sendinger vil gjøre det mulig å sende flere kanaler samtidig over et område.
  • Digitale radiosendinger kan sendes med samme frekvens fra flere sendere som overlapper hverandres kringkastingsområder. I slike situasjoner vil interferens skade signalkvaliteten, så derfor gjøres ikke dette normalt med radiosignaler som bærer analog informasjon, som AM. Grunnen til at man likevel kan gjøre det med analoge FM-sendinger og digitale signaler, er at man kan synkronisere sendernettet ved hjelp av tidsync, enten via GPS eller intern klokkesync. FM-nettet i Norge bruker ikke synkroniserte FM-sendere, men FM-nettet i Nederland benytter synkroniserte FM-sendere (Nederland bruker kun synkronisering for kommersielle FM-sendinger). (Nederland er både lite og rimelig flatt...)
  • Når signalet først er digitalt, er det ikke grenser for hva slags informasjon som kan overføres. Dagens DAB/DAB+/DMB kan sende bildeinformasjon samtidig som lyd/musikk. Alle NRK kanalene sender i dag bilder av logoen til enhver kanal mens P4, P5, P6, Nova og Radio Norge sender bildefremvisning, med diverse reklame og kanalinformasjon. Trafikkinformasjon, kartdata eller elektroniske magasiner og aviser kan også overføres via DAB.
  • Driftskostnaden for DAB blir lavere hvis man leier ut nok kapasitet på en frekvensblokk.
  • Kost-/nytteverdien av DAB kontra FM passer best til nasjonale radiokanaler fordi man får samlet flere på en frekvens. Analoge FM sendinger kan kun sende en kanal på en frekvens, med DAB kan det sendes opptil 15 til 20 kanaler på en kanalblokk/frekvens.
  • Gir mer stabilt og støyfritt mottak i bil i forhold til FM-sendinger.
  • DMB, som er en del av DAB-standarden, kan også transportere multimediasignaler som video. DMB kan sendes over samme sendenett, parallelt med dagens DAB-signaler. Norges Mobil-TV har i Stor-Oslo ett eget nett.

Negative konsekvenser[rediger | rediger kilde]

  • DAB er mer sårbart for EMC – Elektromagnetisk støy. Det er lett å blokke ut et DAB-signal i en krigssituasjon. En modifisert mikrobølgeovn vil alene kunne slukke DAB i en hel by. BBC har også avdekket at noe så enkelt som nettverk via strømnettet vil blokke ut DAB. Dette kommer av stor følsomhet for signaler med bratte flanker. Så sikkehetsmessig er DAB meget lite pålitelig, noe man bør vurdere i forsvarsmessig sikkerhet.
  • Fordi DAB-signaler sendes på høyere frekvens enn FM-båndet, og særlig AM, vil de ikke nå rundt fjell og andre hindringer da radio bølgene fra DAB-sendere beveger seg sammenlignbart med lys. Jordklodens krumning vil også begrense rekkevidden av DAB-sendinger i meget større grad enn for radiosignaler med lavere frekvens. En bølges evne til å spre seg bak en hindring bestemmes av bølgelengden, og bare til en viss grad av effekten.
  • Strømeffektiviteten på en DAB sender er lav. Normalt må man ha 800-1000 W strøm for å drive en 250 W DAB sender, mot en tilsvarende FM sender som vil gi 700 W ut ved tilsvarende strømforbruk. Strømeffektiviteten på DAB er 25-30 prosent, mens for FM er den opptil 90 prosent. (FM går normalt i klasse C som er langt mer effektivt og strømsparende.)
  • Peak-effekten er høy på DAB. En 250 W DAB sender, gir en peakeffekt på 1 kW. Det vil si at 75 prosent av effekten ikke blir brukt. Dette bidrar også til dyrere senderanlegg fordi anleggene må dimensjoneres ut fra den høye peak effekten. Flere av dagens senderanlegg for DAB sender bare ut halve effekten på grunn av underdimensjonerte anlegg.
  • Norkring AS er foreløpig den eneste operatøren av DAB sendere i Norge og dette bidrar til at lokalradioene ikke kan bygge ut DAB alene.
  • Ingen lokalradioer er sikret plass, og vil derfor kunne forsvinne.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RDS
  2. ^ Informasjon om dedikert DAB-kanal med julemusikk fra nettstedet radio.no, eksempel på ad hoc DAB-kanal
  3. ^ Teknisk introduksjon til DAB, fra WorldDMB
  4. ^ Historisk informasjon fra Institut für Rundfunktechnik
  5. ^ Historisk gjennomgang av DAB, fra Dublin Institute of Technology
  6. ^ http://www.telenor.no/rapporter/arsrapport94/TelenorNett.html
  7. ^ Stortingsmelding nr. 62 (1996–1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v
  8. ^ Digitalradio i Norge
  9. ^ Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid
  10. ^ Stortingsmelding nr. 8 (2010-2011): Digitalisering av radiomediet
  11. ^ Stortinget – Møte torsdag den 19. mai 2011 kl. 10
  12. ^ Radio vil bli digitalisert – Men lokalradio får bli på FM
  13. ^ SBS trekker seg fra Digitalradio Norge AS
  14. ^ Telenor er DAB vinner
  15. ^ Faktaark om DAB utbyggingen
  16. ^ http://www.radioassistant.com/RA/2014/07/47-lytter-digitalt-hver-dag/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=47-lytter-digitalt-hver-dag
  17. ^ http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.11079351 Klart for DAB-revolusjon i bilen
  18. ^ Krav om bredt tilbud om ettermontering
  19. ^ http://radio.no/2014/04/455-prosent-av-britiske-nybiler-har-dab/
  20. ^ Mange tause bilradioer om noen år
  21. ^ FM Släcks ner 2019
  22. ^ ”Digitaliserat marknät gör det möjligt att sända fler kanaler”
  23. ^ No switchover date in the UK
  24. ^ Broadcasting and the internet – thesis, antithesis, synthesis?
  25. ^ Crystal clear Recommendation from the Digital Radio Summit
  26. ^ Frankrike godkjenner DAB+
  27. ^ http://www.radioworld.com/TabId/64/Default.aspx?ArticleId=217570 DAB lanseres høsten 2013]
  28. ^ Singapore stopper DAB sendinger
  29. ^ Singapore's DAB Troubles Explained
  30. ^ S. Holm, "Audio quality on the air in DAB digital radio in Norway," in Proc. 31st Audio Engineering Society International Conference, London, UK, June 2007.
  31. ^ Ofcom reveals DAB sound quality opinions
  32. ^ http://www.radioassistant.com/RA/2013/08/lydkvalitet-viktigst-for-dab-lytterene/
  33. ^ WorldDAB: Introduction to digital broadcasting - DAB+ digital radio
  34. ^ Utlysning av DAB Riksblokk II
  35. ^ Norkring er vinner av Riksblokk II
  36. ^ Det er konstatert overskuddsetterspørsel i Lokalradioblokka, og det blir auksjon
  37. ^ Norkring kastes ut av DAB-konkurransen
  38. ^ Norkring får delta i auksjon om lokalradioblokka
  39. ^ Vinnere av auksjonen i lokalradioblokka
  40. ^ http://www.radioworld.com/article/108522 Canada in Digital Radio Limbo
  41. ^ http://rspg.groups.eu.int/consultations/consultation_futradio/rspg10_349_report_future_radio_broadcasting.pdf The future of radio broadcasting in Europe
  42. ^ VHF emissions from PLT devices
  43. ^ PLT interference into broadcasting in Bands II and III?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]