Diaspididae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diaspididae
Aulacaspis yasumatsui
Nomenklatur
Diaspididae
Populærnavn
panserskjoldlus
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
GruppePlantelus
Økologi
Antall arter: over 2400 i verden, ? i Europa, ? i Norge
Habitat: på planter
Utbredelse: alle faunaregioner
Inndelt i

Panserskjoldlus (Diaspididae) er en familie med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner. Med over 2400 kjente arter er de den artsrikeste av skjoldlus-familiene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små skjoldlus, sett ovenfra runde til kommaformet, hvelvede. Kroppen er dekket av et hardt, gjerne brunlig skall av voks. De voksne lusene har restene av tidligere larvehuder sittende fast i skallet som en mørk flekk, midt på hos de runde artene og i forenden hos de avlange. De voksne hunnene er svært reduserte, beina mangler helt og antennene er reduserte til et par små knopper. Hos hunnen har bare det første nymfestadiet bein. Hos denne gruppen danner også hannene skjold, men de er mindre og smalere enn hunnenes.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Diaspididae lever for det meste på busker og trær, med en del arter på gress, men ganske få på urter. Familien er funnet på hele 180 ulike plantefamilier. Den plantefamilien som har flest registrerte arter er erteblomstfamilien (Fabaceae, 230 registrerte arter), men alle de følgende familiene er verter for 100 eller flere arter: gressfamilien (Poaceae), vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), myrtefamilien (Myrtaceae), rosefamilien (Rosaceae), morbærfamilien (Moraceae), oljetrefamilien (Oleaceae), palmefamilien (Arecaceae), rutefamilien (Rutaceae), laurbærfamilien (Lauraceae) og furufamilien (Pinaceae). Hunnene utvikler seg gjennom tre stadier, hannene gjennom fem. Eggene legges under hunnens skjold og de nyklekte nymfene kryper ut gjennom en slisse i bakenden. De har fra én til seks eller flere generasjoner per år, og kan overvintre i de fleste stadier.

Økonomisk betydning[rediger | rediger kilde]

Mange av disse artene er skadedyr på ulike kulturplanter. San José-skjoldlusen (Diaspidiotus perniciosus), som er registrert fra over 700 ulike plantearter, er et alvorlig skadedyr særlig på frukttrær i varme klima. Den har foreløpig ikke etablert seg i Norge, men blir av og til funnet på importert frukt. Pileskjoldlusen (Chionaspis salicis) kan også angripe en rekke ulike busker og trær. Den har av og til masseforekomster på blåbær, der den tapper plantene for kraft og fører til at bærene faller av før de modner. Kommaskjoldlusen (Lepidosaphes ulmi) kan også opptre som et brysomt skadedyr, blant annet på epler.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien forekommer i alle økosoner.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Slekter med over 20 kjente arter, eller som har arter i Norge, er tatt med her.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]