Clifford Brown
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clifford Benjamin Brown (født 30. oktober 1930 i Wilmington, Delaware, død 26. juni 1956 ved Philadelphia) var en amerikansk jazzmusiker (trompet), kjent som kanskje det mest lysende talent i generasjonen musikere som kom etter Charlie Parker.
Innhold |
[rediger] Inspirasjon
To av "Brownie's" største inspirasjonskilder var Charlie Parker og trompetisten Fats Navarro. Etter studier ved Maryland University, spilte han i Atlantic City i Tadd Dameron's «Big Ten», derpå i Philadelphia-miljøet med Miles Davis, Fats Navarro, J. J. Johnson og Charlie Parker en tid.
[rediger] Europa
Med Art Farmer ledet Brown en oktett med Arne Domnérus, Lars Gullin, Bengt Hallberg og andre, som foretok innspillinger i Stockholm (1953). Perioden avstedkom også Paris-innspillingene med Gigi Gryce (1953). Brown medvirket i Chris Powell's «Blue Flames» en tid, før han ble engasjert i Lionel Hampton's orkester (1953), på en Europa-turne der han også besøkte Norge.
[rediger] Toneangivende ensemble
Derpå flyttet Brown til Art Blakey's band og etablerte det toneangivende Max Roach-Clifford Brown Quintet (med Roach på trommer), Richie Powell piano, George Morrow bass og Harold Land/Sonny Rollins saksofon. Brown skrev blant annet jazzklassikeren Joy Spring (1954) til dette orkesteret. Browns briliante spill kan nytes til sitt fulle ved siden av en Sonny Rollins i toppform på plata (gitt ut i Rollins navn) "Plus Four" (Prestige, 1956).
[rediger] Genial
Clifford Brown ble raskt en av de høyest respekterte trompetister innen jazz. Hans voldsomme attakk, fantasi, brilliante fraseringsevne, samt teknikk, "time" og tone som tillot den klareste defenisjon, gjorde han til kanskje jazzens fremste trompetist gjennom tiden. Stilmessig hørte han hjemme i hard bop.
[rediger] Tragedien
Brown døde i en bilulykke før fylte 26 år, der også pianisten hans, Richie Powell (bror av Bud Powell) og dennes unge kone omkom. Hans siste innspilling var med Clifford Brown Sextet, med opptak fra 25. juni (The beginning and the end, 1956). Jazzmusikeren Benny Golson skrev senere klassikeren I remember Clifford (1957) til minne om Brown. En av flere biografier er Nick Catalano, Clifford Brown : The Life and Art of the Legendary Jazz Trumpeter (2000).
[rediger] Eksterne lenker
- abel.hive.no om Brown, blant annet med detaljer fra opphold i Norge (Colosseum kino, 1953).
- brownradio.com om «Clifford Brown Jazz Foundation»
- cliffordbrownjazzfest.com
